Følelser for behandler, må man fortelle det?

[Gjest rødmeguri]

Hvor ærlig må man være med terapeuten? Det er et spørsmål jeg stiller meg ofte i det siste. Jeg er opphengt i behandleren min, føles nesten som om jeg er forelsket. Kan skrive navnet hans tusen ganger for dagen, bare som skribling, mens jeg prater i telefon, for eksempel. Tenker på ham hele tiden. Han var sykemeldt en lang periode i fjor, og da sendte jeg ham en blomsterhilsen. Sjekker opp alt jeg kommer over som har noe med ham å gjøre. Likevel er det ikke forelskelse. Jeg er ikke tiltrukket av ham, fysisk sett, eller det vil si, jeg drømmer ofte om ham om nettene, men likevel hadde han på ingen måte vært noe "førstevalg" for meg rent fysisk.

Jeg vet jo at det er ganske vanlig å få følelser for terapeuten sin, men jeg synes dette er så forferdelig pinlig... og så tenker jeg at kanskje jeg burde ha sagt noe om det til ham, fordi det ellers kan legge litt blokkeringer i veien for terapien. Men noe flauere enn det kan jeg vel knapt tenke meg.. :-)

Jeg vet bare ikke. Tenkte jeg skulle høre litt her med dere. Jeg er forelsket, men jeg er ikke forelsket på samme tid. Jeg er "godt gift" og han er "godt gift", jeg er fornuftig nok til å vite at dette uansett om det hadde vært aktuelt, aldri kunne ha blitt noe av. Det ønsker jeg heller ikke, rent kognitivt, fordi jeg vet at det ville ha vært et forhold tuftet på helt gale premisser. Likevel er jeg helt opphengt i mannen.

Hvorfor? Hva? Hvordan?

Skal jeg fortelle om dette? Skal jeg la være? Og er jeg blitt helt tussete på mine gamle dager?

[PieLill]

Prøv denne linken:

http://www.hieronimus.org

Velg BEHANDLING i menyen til høyre (rød skrift).

Velg så fra artikkellisten på midten:

"Å bli forelsket i terapeuten sin."

Kanskje du finner noe nyttig.

mvh

[christof]

Prøv denne linken:

http://www.hieronimus.org

Velg BEHANDLING i menyen til høyre (rød skrift).

Velg så fra artikkellisten på midten:

"Å bli forelsket i terapeuten sin."

Kanskje du finner noe nyttig.

mvh

Ofte kan det være slik at man føler at man får veldig mye oppmerksomhet og at det er noen som virkelig bryr seg om det man har å fortelle.

Mange jenter og gutter som faller for gode lyttere.

Merker det selv at det er godt å ha noen som lytter til det man har å si. Men jeg kan like godt sitte å lytte på andre i flere timer også så lenge det er noen jeg bryr meg om.

Mvh