Smerter etter anstrengelser

[evei]

Jeg er 48 år og halvt uføretrygdet på grunn av depresjon og angst. I tillegg har jeg en del andre plager. Jeg har for eksempel eksem, herpes og fordøyelsesproblemer, hvis utbredelse henger nært sammen med svingninger i min psykiske helse.

Men så plages jeg også av noe annet som jeg ikke synes min fastlege har gitt meg godt nok svar på: Jeg forsøker å være en god del i fysisk aktivitet, både fordi jeg er et friluftsmenneske og fordi jeg vet det er bra mot angst og depresjon. Men denne fysiske aktiviteten straffer seg også. Nesten hver eneste gang jeg gjør noe utover å spasere en rolig tur, reagerer kroppen min med smerter, ubehag og det jeg vil beskrive som betennelseslignende tilstander.

Fastlegen min forklarer det med at det henger sammen med min psykiske helse, at det er slik kroppen reagerer på påkjenninger.

For ordens skyld: Jeg tilhører ikke den nye generasjonen som er ukjent med kroppens reaksjoner på store anstrengelser. Jeg er vel kjent med sting, andpustenhet, og stølhet dagen etterpå.

Men om kvelden etter en anstrengelse, og ikke minst i dagene etterpå, er jeg så stiv og full av smerter at det går langt utenpå det som er vanlig. Jeg kan for eksempel ha så vondt i beina at jeg knapt klarer å stå på dem, armene verker, og det er som noen har fordoblet tyngdekraften.

Det er for så vidt de samme symptomene som vanlig gangsperr og stølhet, men mye, mye mer uttalt. Jeg blir også nesten bestandig forkjølt når jeg har anstrengt meg litt utenom det vanlige.

Et eksempel: Torsdag, fredag og lørdag i forrige uke var jeg på ski. Torsdag og lørdag var vanlige familieturer, mens jeg på fredag gikk en drøy tur opp på en fjelltopp på nesten tusen meters høyde.

I dag er det tirsdag, og fortsatt er det såvidt jeg kan stå på beina når det begynner å li utpå ettermiddagen, eller når jeg har gått to-tre hundre meter fra bilen til kontoret. Armene verker så jeg må ynke meg når jeg gjør en forkjær bevegelse, og jeg er kjempeforkjølt.

Jeg har vært nødt til å gi opp squash og tennis, fordi jeg får seneskjedebetennelse etter bare kort tid.

Jeg er klar over at dette ikke er veldig presist beskrevet, men kort fortalt synes jeg kroppen straffer meg med ømhet, smerter og betennelse for nesten ingen ting.

Synes du det rimer at dette henger sammen med min psykiske tilstand? Hvis ikke, ligner det på noe annet som jeg kan be fastlegen min undersøke nærmere?

[Gjest what the...]

Kanskje det er fibromyalgi?

Fibromyalgi opptrer individuelt, men de viktigste symptomene som kan kjennetegne den er:

Muskelsmerter, gjerne stikkende og brennende

Smerter i muskelfester og nær ledd

Muskelstivhet

Stølhet

Vedvarende tretthet og utmattelse

Forstyrret søvnmønster

Hovenhetsfølelse

Kraftløshet

Svimmelhet

Nummenhetsfølelse

Kalde, hvite fingre

Tørre øyne og tørrhet i munnen

Hodeverk

Tarm- og blæreproblemer

Andre symptomer kan også forekomme, og det er ikke uvanlig at angst og depresjoner kan opptre som følge av alle plagene. Sykdommen er imidlertid ikke et resultat av "bare nerver", men på samme måte som den påvirkes av ytre forhold som f.eks. værforandringer, påvirkes den av fysisk og psykisk stress.

NB! Alt du legger inn her kan hvem som helst lese.Både med svar fra fagpersonell og lesere.

[evei]

Kanskje det er fibromyalgi?

Fibromyalgi opptrer individuelt, men de viktigste symptomene som kan kjennetegne den er:

Muskelsmerter, gjerne stikkende og brennende

Smerter i muskelfester og nær ledd

Muskelstivhet

Stølhet

Vedvarende tretthet og utmattelse

Forstyrret søvnmønster

Hovenhetsfølelse

Kraftløshet

Svimmelhet

Nummenhetsfølelse

Kalde, hvite fingre

Tørre øyne og tørrhet i munnen

Hodeverk

Tarm- og blæreproblemer

Andre symptomer kan også forekomme, og det er ikke uvanlig at angst og depresjoner kan opptre som følge av alle plagene. Sykdommen er imidlertid ikke et resultat av "bare nerver", men på samme måte som den påvirkes av ytre forhold som f.eks. værforandringer, påvirkes den av fysisk og psykisk stress.

NB! Alt du legger inn her kan hvem som helst lese.Både med svar fra fagpersonell og lesere.

Jeg har faktisk tenkt på fibromyalgi, men har slått det fra meg når jeg har vært inne på bl.a. doktoronline og lest om sykdommen.

Der står det f.eks. at man må ha smerter i 11 av 18 trykkpunkter, og vedvarende og "altomfattende" smerter både over og under midjen.

Det høres jo voldsomt ut, og jeg får ikke det til å stemme med hvordan jeg har det.

Men generelt må jeg si at jeg håper en del sykdommer som er "ullent" beskrevet i medisinen i dag vil bli bedre kartlagt etter hvert.

Jeg lurer for eksempel på om ikke flere av de såkalte autoimmune sykdommer kan henge sammen, ha delvis samme opphav og opptre stykkevis og delt, sammen og hver for seg. Jeg har for eksempel herpes i en variant som er mye mer plagsom enn det som beskrives i litteraturen. For noen år siden leste jeg i VG om en som forsket på herpes, og som mente at isjas-lignende smerter i mange tilfeller kan være herpes i stedet for isjas. Det var som lyn fra klar himmel for mitt vedkommende, for jeg har i mange år hatt sterke isjas-smerter som forløp for herpes.

Ja, ja, det er bra forskningen går videre, og du skal ha takk for interesssen.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Beklager sent svar. Synes det er rimelig at alle typer kroniske betennelser skal utelukkes. Senkning og immunsystem ( antistoffer mot ”eget vev” ) bør kontrolleres om det ikke er gjort. Videre må lavt stoffskifte og lavt jernlager og blodprosent utelukkes. Salt-balansen i blodet bør sjekkes. Viktig å være sikker på at tarmlidelsen ”bare” skyldes funksjonsforstyrrelser, og ikke små betennelser . Det er svært viktig at du drikker rikelig under anstrengelser; prøv sports-drikker. Synes også du kan prøve høydose b-vitaminer ( gjerne reseptbelagt B-vitamin Trio-Be i dobbel dose) og C-vitamin 1g/dag. Men plagene du beskriver KAN være forenlig med kronisk utmattelse eller postviral asteni; som man tror kan skyldes en tidligere virus-infeksjon som ikke har vært behandlet med nok hvile. I dette tilfellet skal man IKKE anstrenge seg så mye at man blir sliten etterpå. Faktisk kan det ta flere år før dette går over. Prøv heller å gå turer i rolig tempo; prøv å trives med dette; det er viktig for din psykiske helse. Du kan snakke åpent med legen din om dette. Med et så komplekst bilde kan det noen ganger være nyttig å få legen din til å henvise deg til en kollega for en ”second opinion” der man starter utredningen helt på ny.