Interessant artikkel

[frosken]

Dere har kanskje sett den allerede; men for sikkerhets skyld http://www.psykiskhelse.no/artikkel.asp?id=1914

God påske til alle :-)

[Gjest Magna]

Enig det er ineressant, også de andre artikkelene i Psykisk helse.

Jeg anbefaller folk å abonnere. Det er veldig mye nyttig å lese i tidskriftet. Det er god informasjon til de som sliter med psyken og pårørende.

Det er kjekt å la bladet slenge litt rundt i huset så får flere lest det.Lettlest er det også.

God påske.

[Gjest alternativer]

Ja, dette var et veldig interessant temanummer. Det er flott at ekspertene begynner å forstå hvorfor noen blir bedre og noen blir verre av SSRI, og ikke minst at de fremste godtar at det er slik.

Et hjertesukk likevel: hvor mange av Norges leger -almenpraktikere og psykiatere -er oppdatert på dette? Jeg er redd det tallet er veldig langt fra 100%. Håper det får et løft nå!

[Gjest Oppgitt ex-medisinbruker]

Ja, dette var et veldig interessant temanummer. Det er flott at ekspertene begynner å forstå hvorfor noen blir bedre og noen blir verre av SSRI, og ikke minst at de fremste godtar at det er slik.

Et hjertesukk likevel: hvor mange av Norges leger -almenpraktikere og psykiatere -er oppdatert på dette? Jeg er redd det tallet er veldig langt fra 100%. Håper det får et løft nå!

Kunne ikke være mer enig!

Problemet er bare at hvis en tar med en slik artikkel til psykiateren (min erfaring med flere behandlere), så blir de på en måte fornærmet siden du da stiller tvil ved deres avgjørelser.

Så så lenge slike artikler hovedsaklig blir lest av oss pasienter, så har de liten verdi. For leger og psykiatere vil ikke bli 'fortalt' av oss hvordan de skal behandle oss, hvilken medisin vi skal ha og ikke ha. Og ikke kom og forlang blodprøver hvis legen ikke mener det er nødvendig!

Jeg prøvde meg, men fikk det ikke. En behøver jo ikke ha så mye i toppen for å tenke seg til slike problemstillinger som i artikkelen! Rart derfor at ingen leger kommer på dette av seg selv. Og det MENER jeg!!!

[Gjest alternativer]

Kunne ikke være mer enig!

Problemet er bare at hvis en tar med en slik artikkel til psykiateren (min erfaring med flere behandlere), så blir de på en måte fornærmet siden du da stiller tvil ved deres avgjørelser.

Så så lenge slike artikler hovedsaklig blir lest av oss pasienter, så har de liten verdi. For leger og psykiatere vil ikke bli 'fortalt' av oss hvordan de skal behandle oss, hvilken medisin vi skal ha og ikke ha. Og ikke kom og forlang blodprøver hvis legen ikke mener det er nødvendig!

Jeg prøvde meg, men fikk det ikke. En behøver jo ikke ha så mye i toppen for å tenke seg til slike problemstillinger som i artikkelen! Rart derfor at ingen leger kommer på dette av seg selv. Og det MENER jeg!!!

Ja, skulle dette få full tyngde, måtte det vel ha stått i "Tidsskriftet".

Der har det forresten stått noe av dette, men i et så teknisk spåk at legene blar forbi?

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lts.vis_seksjon?vp_seks_id=636305

[Gjest Oppgitt ex-medisinbruker]

Ja, skulle dette få full tyngde, måtte det vel ha stått i "Tidsskriftet".

Der har det forresten stått noe av dette, men i et så teknisk spåk at legene blar forbi?

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lts.vis_seksjon?vp_seks_id=636305

hehe... Ja, jeg orket ikke begynne å lese den teksten der jeg. Konsentrajonen er ikke på topp nemlig.

Jeg prøvde meg (før jeg lærte hvor taktisk dumt det var) å legge fram for psykiateren min stoff jeg hadde lest om i Psykisk Helse. Bladet lå faktisk på venteværelset hans, men han hadde nok ikke lest det. Iallefall understøttet det jeg la fram ofte mine meninger, og jeg var jo i hans øyne litt 'obsternasig' siden jeg ikke underkasttet meg all medisinering uten protester. Så at noen 'holdt med' meg var ikke veldig bra for forholdet pasient-terapeut i vårt tilfelle. Han ble jo litt forurettet stakkar. Og jeg mistet litt respekten for han pga disse reaksjonene.

Jaja, de er jo bare mennesker de også! Hadde de bare innsett det litt oftere.

[Gjest alternativer]

hehe... Ja, jeg orket ikke begynne å lese den teksten der jeg. Konsentrajonen er ikke på topp nemlig.

Jeg prøvde meg (før jeg lærte hvor taktisk dumt det var) å legge fram for psykiateren min stoff jeg hadde lest om i Psykisk Helse. Bladet lå faktisk på venteværelset hans, men han hadde nok ikke lest det. Iallefall understøttet det jeg la fram ofte mine meninger, og jeg var jo i hans øyne litt 'obsternasig' siden jeg ikke underkasttet meg all medisinering uten protester. Så at noen 'holdt med' meg var ikke veldig bra for forholdet pasient-terapeut i vårt tilfelle. Han ble jo litt forurettet stakkar. Og jeg mistet litt respekten for han pga disse reaksjonene.

Jaja, de er jo bare mennesker de også! Hadde de bare innsett det litt oftere.

Nei, jeg ville bare gi deg en referanse som du evt kunne ta med til legen.

Det er en enorm utvikling innenfor mange områder av medisinen, så det er utrolig mye de skal følge med på. Men nettopp derfor burde de være litt mer ydmyke, syns jeg. De må da ha erfart opp igjennom årene at vedtatte sannheter endres. Særlig når man opplever at det står mellom ens egen helse og legens prestisje oppleves faglig mangelfulhet LANGT over streken.