Liker ikke det som skjer

[Mistera]

Huff har komt inn i en bølgedal nå, som jeg har vært i så mange ganger før... men denne gangen vet jeg ikke om jeg orker å komme meg ut av den, alene IGJEN

Er så dritt lei av å bli sviktet når jeg trenger det mest...

De drar ALL energi totalt utav meg, også lar de meg i stikken, for å gå videre i sitt lykklige liv...

HAr ikke tall på hvor mange netter og dager jeg har sittet å hørt, lyttet, vært forståelsesfull, gitt gode råd, slitt ut hjernen min for å hjelpe akkurat dem med problemene sine... selv om de vet åssen jeg har det, også blir de sure når jeg ikke stiller opp på deres premisser, når jeg ikke orker å høre fordi jeg har nok med mine egne tanker, min egen depresjon, og mitt eget uverdige liv... tross alt...

De skjønner ikke at jeg trenger det samme, at jeg leter etter det samme, jeg og vil ha trygghet, kjærlighet, ømhet, forståelse, vennskap som går begge veier og ikke en... er lei av å bli brukt som en sutrepute når livet deres butter imot, også når alt er bra så forsvinner de ut i lykken... tenker ikke over åssen jeg sitter igjen... nedbrutt, lesset på masse problemer som forøvrig som oftest gjelder små ting i forhold til det som jeg sliter med...

Fordi det er ikke meg, å sette meg ned å lesse utover min fortid, fordi jeg vet de gir faen i meg, bare så lenge jeg er der FOR dem...

Snakket endel med "en venninne" om stefaren min, hadde fortalt henne alt... nesten trodde jeg... til hun plutselig en dag når vi sitter å prater og kommer innpå meg og stefaren min igjen sier " huff jeg visste ikke det om hva stefaren din har gjort mot deg, bare si fra om du vil snakke om det".... Hvorfor skal jeg ville snakke om det, når hun ikke husker hva jeg allerede har fortalt... da føler du ikke for å snakke iallefall, når de ikke hører etter hva du allerede har sagt, og må begynne om og om igjen fra starten... fordi må vite det er andre ting som er viktigere... å hele tiden bli avbrutt...

Ble bare rot dette, men måtte bare få det ut... de har forlatt meg i påsken, har sittet alene å grått ganske mye, psyken er på null og jeg lurer på åssen jeg skal klare meg gjennom resten av skole året fordi jeg er så innmari sliten innvendig og har rett og slett bare lyst til å legge meg å sove til alt blir så mye bedre... orker ikke tankene som svirrer rundt inni meg, orker ikke kjenne på sviket, og på smerten i hjertet av å sitte alene...

Av å ikke ha kjent varme fra et annet menneske på evigheter, av å til stadighet være alene som menneske....

Faen jeg er så sliten langt inni sjelen...

[Gjest twisted83]

Nesten så jeg kunne ha skrevet det selv...... skummelt! Og fælt å vite at du har det på nesten samme måte som meg, for det er så vondt å konstant sperre de vonde tankene og følelsene inne, og å alltid gå rundt å føle at du MÅ holde masken for alle andre, MÅ være der og Må lytte til alle andre, når du helst bare har lyst til å legge deg ned i sengen og gråte til du sovner, og ikke våkne igjen før alt er bra....

Om det er noe jeg kan hjelpe med, Mistera, så gi meg en lyd, ok?

*Styrkeklemmer* er sendt fra meg til deg

[willow]

Nesten så jeg kunne ha skrevet det selv...... skummelt! Og fælt å vite at du har det på nesten samme måte som meg, for det er så vondt å konstant sperre de vonde tankene og følelsene inne, og å alltid gå rundt å føle at du MÅ holde masken for alle andre, MÅ være der og Må lytte til alle andre, når du helst bare har lyst til å legge deg ned i sengen og gråte til du sovner, og ikke våkne igjen før alt er bra....

Om det er noe jeg kan hjelpe med, Mistera, så gi meg en lyd, ok?

*Styrkeklemmer* er sendt fra meg til deg

uff. høres skikkelig ekkelt ut. har det litt slik selv. kanskje ikke helt likt, men likt i den grad at folk hele tiden forteller om seg selv til meg, jeg vil hjelpe, og så sier jeg litt selv, men de er ikke der. og de glemmer utrolig fort. blir nesten så man føler seg ignorert. håper det går bedre med deg nå.... håper du finner en vei ut... *klem*

[Kizza1365380506]

Som de andre sier, det var meg før.

Det å være en god lytter kan være en forbannelse. Alle lesser sine problemer over på en. Men det er også en velsignelse fordi en vet at en har også empati. Og det er det ikke alle som har.

Det føles vondt å bli sviktet slik. Å ikke finne noen som vil høre på en. Kanskje du skal bli flinkere å si at du ikke orker dette lenger. Si at du akkurat nå har nok med deg selv. Ja så får du noen sure kommentarer og blikk men blir ikke det litt det samme som nå da? Du vil i allefall fort finne ut hvem som er de ekte vennene dine. De vil fortsatt holde kontakten og du vil bli skjermet litt. Det er ikke enkelt for du går liksom utenom deg selv, men av to onder osv

Håper du føler deg bedre i dag!!!

Klem fra

[Mistera]

uff. høres skikkelig ekkelt ut. har det litt slik selv. kanskje ikke helt likt, men likt i den grad at folk hele tiden forteller om seg selv til meg, jeg vil hjelpe, og så sier jeg litt selv, men de er ikke der. og de glemmer utrolig fort. blir nesten så man føler seg ignorert. håper det går bedre med deg nå.... håper du finner en vei ut... *klem*

takker for støtten den dagen.. hadde det tungt, og det var godt å få ut litt steam..

Joda ting bedrer seg, de går opp og ned...

Men dagene kan fortsatt føles litt tunge.

MEN nå starter jeg da på ny frisk, siste basketaket før sommerferien... så det er bare å bite ALT i seg, for nå må jeg tenke skolen, og prøve å ikke la "venner" slite meg ut, prøve å være der for meg selv også litt, og ikke bare for andre...

Med letthet kan jeg si at påsken forbedret seg, og lørdags natte og søndagen ble ganske fin... (bare så synd han måtte reise:( )

Takk igjen for støtten... litt sent men, har bare vært litt svevende:)