prestasjonsangst

[jokka]

Hei

Eg er ein gut på 16 år som har litt problemer.. Eg har stor prestasjonsangst.

Eg spelar kornett i skulemusikken her og har av og til soloar.

Eg kan dei godt, men når eg skal framføre dei, går alt gale. Tilogmed på øvinga.

Eg byrjar å skjelve, svette og får ikkje til å spele. Det er noko med at det er folk tilstades.

Heime går det heilt fint å spele. På skulen har eg problemer med å stå fram for klassa å presentere noko.

Det begynner bra, men så et lite stykke ute i det eg skal presentere, begynner eg å tenke på at eg står foran heile klassa.

Då begynner eg å svette og skjelve litt, og det endar opp med at eg forkortar kraftig ned på det eg skal seie, sånn at eg skal slippe å stå der så lenge.

Det har ingenting med karakterane mine å gjere, dei er på topp.

Tilogmed i kameratgjengen har eg av og til problemer med å snakke og eg rødmar veldig raskt.

Folk seier at slikt er normalt og at det går over med årene, men eg har hatt det sida eg var 10 år kanskje..

Har du noen løsninger på mine problemer? Bøker eg kan låne eller noe sånt?

Har vurdert å gå til psykolog men har fått høyre at dette ikkje er nødvendig. Hra ikkje lyst heller. Dette er et veldig stort problem for meg, håper du har tips.

PS: Ha en fortsatt god påske:)

[Kizza1365380506]

Det er ett veldig vanlig problem du har der. For noen går det over men ikke for alle. Er det lettere for deg å spille dersom du står halveis vendt mot korpset, slik at du ikke ser rett på tilskuerne?

Når du ikke tør ta ordet, er det fordi alle ser på deg eller fordi du er redd for å si noe dumt, at alle skal le av deg liksom?

Det er ikke så mange råd å gi deg annet enn at du må si til deg selv, hele tiden, at du har noe å gi andre. Gjennom musikken din. Dersom karakterene dine er bra er du jo også smartere enn de fleste. Så må du si til deg selv at andre sier jo mye dumt også, så ler du litt der og da, og så glemmer du det. Kanskje diskuterer du det litt med kameratene dine, men du glemmer det fort. Sånn er det med andre overfor deg og. Folk går liksom ikke rundt å tenker på deg hele tiden. Bortsett fra når du har spilt, fordi da har du gitt dem noe fantastisk. En flott opplevelse. Dette må du prøve å si til deg selv. Ja så rødmer du litt da, men hva gjør det. Ingen husker det etterpå alikevel. Rødmingen går iallefall over når du får litt mer selvtillit.

Håper dette hjalp deg litt. Ha tro på deg selv. Dette kan du... )

Mvh

[Gjest Tristelin@]

Du er kanskje for ung til å bli motivert til slikt, men Tankefeltterapi skal visst hjelpe godt for slikt.

Teknikken har vært i landet kun i få år, men har hørt gode skussmål for slike lidelser som du beskriver.

Men det er dyrt, så du er avhengig av at foreldrene dine blar opp en 4-5-6000 eller noe slikt. Ikke sikker, men har hørt at det kan fort bli så dyrt. Så noen har jo rett og slett ikke råd. Men tenkte jeg skulle tipse deg.

Ellers så er det jo bare å trene på å tåle det. Duer jo bevisst på det, så det skulle jo være mulig. Å innrømme problemet er første steg på veien!

Lykke til!