innleggelse

[cherrigirl]

Min lege har foreslått at jeg kanskje skal legge meg inn frivillig. Noen som vet hva dette betyr? Hvor blir jeg lagt inn? For hvor lenge? Noen med erfaring?

[kvakker]

Hei...

Jeg har vært innlagt en gang tidligere.Jeg la meg selv inn dengang.

Forskjellene er stor om du ligger deg inn frivillig eller om det blir gjort av familien.

Jeg var veldig åpen om mitt problem dengang,og fikk dermed komme på åpen post.Dvs at jeg kom inn der for å hvile ut og få hjelp,og kunne gå fritt.

Kunne skrive meg selv ut når jeg følte at jeg var klar for det.

Når noen blir lagt inn med tvang,er det på en helt annen måte.Man får mer begrensinger og blir mer passet på.Og må ha godkjenning fra lege om å skrives ut igjen.

Min erfaring på innleggelsen var fin,der jeg var.Jeg fikk hvile,og kunne drive med aktiviteter om jeg følte for det.Jeg styrte dagene mine selv,uten å være stresset av plikter og fikk samlet krefter.Til jeg følte at jeg var klar for å møte hverdagen igjen.

Jeg la meg inn etter et selvmordsforsøk.Så på det tidspunktet maktet jeg ikke hverdagen slik den er.Jeg følte det bedre etter å få den hvilen jeg trengte der.

I og med at du er anbefalt av legen din å legge deg inn, så er du nok temmelig dårlig.

Da er det lurt av deg ja,å gjøre som du gjør,å spørre om du er usikker på noe.

Det viser at du er åpen for forslaget han har gitt deg.

Og med en slik innstilling virker du villig til å ta imot hjelp.

Da kan et slikt tilbud bli en positiv opplevelse for deg.

Håper dette gav deg litt svar på det du lurte på

[cherrigirl]

Hei...

Jeg har vært innlagt en gang tidligere.Jeg la meg selv inn dengang.

Forskjellene er stor om du ligger deg inn frivillig eller om det blir gjort av familien.

Jeg var veldig åpen om mitt problem dengang,og fikk dermed komme på åpen post.Dvs at jeg kom inn der for å hvile ut og få hjelp,og kunne gå fritt.

Kunne skrive meg selv ut når jeg følte at jeg var klar for det.

Når noen blir lagt inn med tvang,er det på en helt annen måte.Man får mer begrensinger og blir mer passet på.Og må ha godkjenning fra lege om å skrives ut igjen.

Min erfaring på innleggelsen var fin,der jeg var.Jeg fikk hvile,og kunne drive med aktiviteter om jeg følte for det.Jeg styrte dagene mine selv,uten å være stresset av plikter og fikk samlet krefter.Til jeg følte at jeg var klar for å møte hverdagen igjen.

Jeg la meg inn etter et selvmordsforsøk.Så på det tidspunktet maktet jeg ikke hverdagen slik den er.Jeg følte det bedre etter å få den hvilen jeg trengte der.

I og med at du er anbefalt av legen din å legge deg inn, så er du nok temmelig dårlig.

Da er det lurt av deg ja,å gjøre som du gjør,å spørre om du er usikker på noe.

Det viser at du er åpen for forslaget han har gitt deg.

Og med en slik innstilling virker du villig til å ta imot hjelp.

Da kan et slikt tilbud bli en positiv opplevelse for deg.

Håper dette gav deg litt svar på det du lurte på

Hei og takk for godt og utfyllende svar. Jeg sliter daglig med selvmordtanker, og lider av alvorlig depresjon og lav selvfølelse. Jeg er satt på seroxat 20 mg, men dette har ennå ikke gitt meg noen virkning. Gått på medisinen i 5 uker nå. Jeg vurderer en innleggelse fordi jeg er sliten, og fordi jeg er redd jeg en gang gjør alvor av selvmordtankene mine. Jeg har en krevende og masete samboer, og to små barn som jeg tar meg av. Får lite hjelp av samboer. Jeg har nettopp sagt opp jobben min fordi jeg ikke maktet mer der. Jobbet som kundebehandler, noe som gjorde at man måtte være blid og hyggelig hele tiden. Noe jeg sjelden er. Vurderer å søke attføring, da jeg ikke har noen utdannelse ( er 25 år), og jobbmuligheter i denne kommunen er svært dårlige.

Men over til innleggingen: foregår det på sykehus? Får man noen form for behandling mens man er der? jeg vil liksom ikke komme ut igjen som den jeg er nå..

[kvakker]

Hei og takk for godt og utfyllende svar. Jeg sliter daglig med selvmordtanker, og lider av alvorlig depresjon og lav selvfølelse. Jeg er satt på seroxat 20 mg, men dette har ennå ikke gitt meg noen virkning. Gått på medisinen i 5 uker nå. Jeg vurderer en innleggelse fordi jeg er sliten, og fordi jeg er redd jeg en gang gjør alvor av selvmordtankene mine. Jeg har en krevende og masete samboer, og to små barn som jeg tar meg av. Får lite hjelp av samboer. Jeg har nettopp sagt opp jobben min fordi jeg ikke maktet mer der. Jobbet som kundebehandler, noe som gjorde at man måtte være blid og hyggelig hele tiden. Noe jeg sjelden er. Vurderer å søke attføring, da jeg ikke har noen utdannelse ( er 25 år), og jobbmuligheter i denne kommunen er svært dårlige.

Men over til innleggingen: foregår det på sykehus? Får man noen form for behandling mens man er der? jeg vil liksom ikke komme ut igjen som den jeg er nå..

I ditt tilfelle vil det nok bli innleggelse via legen din,i og med at han har anbefalt deg det.Da ordner nok han den for deg.

I mitt tilfelle var jeg innlagt for å hvile ut og samle krefter.Jeg kunne prate med pleierene om jeg hadde behov for det.Men noe psykolog var det faktisk ikke,utroligt nok.

Men det hjalp utroligt å få komme bort litt fra hverdagen og få et pusterom.

Når jeg hadde vært der en stund,så fikk jeg hjelp til å finne en psykolog.Når jeg da skrev meg ut,så hadde jeg en som fulgte meg opp.Det var en grei måte å komme tilbake til hverdagen på.

Klart det var tøft uansett.Og det er viktig at du har viljen.Men har du den, så har du også hjelpeapparat.

Jeg gikk slik som deg,med selvmordstanker som kom oftere og oftere.

Og jeg synes du viser stor vilje som lytter til dine grenser og vil gjøre noe for å snu det.

Håper du finner svarene dine på tingene.

Masse varme tanker fra meg

[dette er mitt nick]

Hei!

Ser at kvakker har skrevet at h*n ikke fikk noen slags behandlingssamtaler under innleggelsen. Vil bare si at det er heller uvanlig.

Hvis der er en planlagt innleggelse, så kommer du stort sett til en åpen avdeling hvor du kan bevege deg fritt. Da får du stort sett snakke med psykolog eller psykiater 2 ganger uka i tillegg til at du kan snakke med resten av personalet når du måtte ønske det. Du får en person som er din kontakt per vakt og som gjerne kommer å spør hvordan du har det osv. De kommer sannsynligvis til å vurdere medisinene dine og finne frem til riktig diagnose. I tillegg finnes det stort sett sosionomer som kan hjelpe til med praktiske ting, og det arrangeres forskjellige aktiviteter. Vanlig innleggelsestid på slike åpne avdelinger er ofte pluss minus 3 mnd.

Hvis legen din søker deg inn på en åpen avdeling så kan det ofte være litt ventetid. Hvis han søker deg inn "her og nå" for at du skal komme inn med en gang, havner du sannsynligvis på en lukket akkuttavdeling. Derfra kan du søkes videre til en åpen avdeling. En lukket avdeling er heller ikke noe "farlig", bare litt tettere oppfølging i starten. Første gang jeg ble innlagt var det jeg som sa til legen at jeg ønsket det. Likevel ble jeg tvangsinnlagt. Vet ikke helt hvorfor egentlig, men det gjorde jo ikke noe for jeg ville jo ha hjelp uansett. De vil helst ha folk på frivillig paragraf, så man skrives over på det så fort det er forsvarlig.

Håper du får den hjelpen du trenger:) Lykke til!

[Gjest Anonym for tiden]

Hei!

Ser at kvakker har skrevet at h*n ikke fikk noen slags behandlingssamtaler under innleggelsen. Vil bare si at det er heller uvanlig.

Hvis der er en planlagt innleggelse, så kommer du stort sett til en åpen avdeling hvor du kan bevege deg fritt. Da får du stort sett snakke med psykolog eller psykiater 2 ganger uka i tillegg til at du kan snakke med resten av personalet når du måtte ønske det. Du får en person som er din kontakt per vakt og som gjerne kommer å spør hvordan du har det osv. De kommer sannsynligvis til å vurdere medisinene dine og finne frem til riktig diagnose. I tillegg finnes det stort sett sosionomer som kan hjelpe til med praktiske ting, og det arrangeres forskjellige aktiviteter. Vanlig innleggelsestid på slike åpne avdelinger er ofte pluss minus 3 mnd.

Hvis legen din søker deg inn på en åpen avdeling så kan det ofte være litt ventetid. Hvis han søker deg inn "her og nå" for at du skal komme inn med en gang, havner du sannsynligvis på en lukket akkuttavdeling. Derfra kan du søkes videre til en åpen avdeling. En lukket avdeling er heller ikke noe "farlig", bare litt tettere oppfølging i starten. Første gang jeg ble innlagt var det jeg som sa til legen at jeg ønsket det. Likevel ble jeg tvangsinnlagt. Vet ikke helt hvorfor egentlig, men det gjorde jo ikke noe for jeg ville jo ha hjelp uansett. De vil helst ha folk på frivillig paragraf, så man skrives over på det så fort det er forsvarlig.

Håper du får den hjelpen du trenger:) Lykke til!

sorry men sånn funker det ikke på alle institusjoner, da jeg var innlagt fikk jeg prate med psykriater en gang i uka... en time... pleierne var så opptatt at man måtte vente flere timer bare for å komme seg ut... altså vente på at noen skulle opne døren...

Åsså var det bare å sitte der da... drikke kaffe, røyke og se ut gjennom vinduet og ha det mye mye værre....

Men så er ikke alle institusjoner like...