tvangstanker

[anaki]

hei!

jeg lurer på hva det feiler meg nå..utrolig mange tanker som svirrer rundt i hodet, og jeg kan ikke stoppe det. Hovedsaklig dreier det seg om frykt for alvorlig psykisk lidelse, men i det siste en ekstrem fiksering på egen kropp.

Jeg er redd for å utvikle spiseforsyrrelser.

Min diagnose er panikklidelse, med en alvorlig depresjon, som jeg er på vei ut av.

noen med lignende erfaringer?

[Gjest browneyed girl]

skjønner hvordan du har det!!tenker selv alt for mye og jeg har ikke noe kontroll på det i det hele tatt.kommer helt plutselig og følelsene mine er en evig berg og dalbane.har også problemer med å godta meg selv og min egen kropp.når det blir for mye for meg må jeg kaste opp for å berolige meg selv.har fått diagnose depresjon/angst,spiseforsyrrelse og har litt problemer med alkohol.

Men har kommet meg innenfor "systemet" og går til samtaler hos fastlege og psykolog.+at jeg går på medisiner.men ting tar tid og det er tøft så lenge det holder på.....

har du vært i prat med legen din eller noe da??det hadde kanskje vært lurt??

[anaki]

skjønner hvordan du har det!!tenker selv alt for mye og jeg har ikke noe kontroll på det i det hele tatt.kommer helt plutselig og følelsene mine er en evig berg og dalbane.har også problemer med å godta meg selv og min egen kropp.når det blir for mye for meg må jeg kaste opp for å berolige meg selv.har fått diagnose depresjon/angst,spiseforsyrrelse og har litt problemer med alkohol.

Men har kommet meg innenfor "systemet" og går til samtaler hos fastlege og psykolog.+at jeg går på medisiner.men ting tar tid og det er tøft så lenge det holder på.....

har du vært i prat med legen din eller noe da??det hadde kanskje vært lurt??

hei igjen.

går til både lege og psykolig, men klarer ikke å formidle dette helt..Tar Cipralex 15 mg nå. Det hjelper på panikk, angst og depresjon. Leste i felleskatalogen at bivirkninger kan være bl.a. spiseforstyrrelser, men det er det vel ikke verdt å henge seg opp i. Jeg vet ikke hvordan å takle tankene mine..

[Gjest browneyed girl]

hei igjen.

går til både lege og psykolig, men klarer ikke å formidle dette helt..Tar Cipralex 15 mg nå. Det hjelper på panikk, angst og depresjon. Leste i felleskatalogen at bivirkninger kan være bl.a. spiseforstyrrelser, men det er det vel ikke verdt å henge seg opp i. Jeg vet ikke hvordan å takle tankene mine..

Kanskje det hadde vært lurt å si ting akkurat som de er når du først får hjelp??det har jeg gjort og det hjelper litt bare å få alt ut som du tenker på(ihvertfall gjør det det for meg:) har netopp også gått opp i dose av tabletter da den dosen jeg tok(20 mg fluoxetin) ikke hjalp!!

Men jeg skjønner at det er kjempevanskelig å takle sin egen tankegang og ting tar tid!!detter ut støtt og stadig jeg også,men føler at det hjelper litt når jeg er på samtaler og "får ut" alle tankene mine.......

Håper alt går bedre med deg!!

klem fra

[lokern]

Kanskje det hadde vært lurt å si ting akkurat som de er når du først får hjelp??det har jeg gjort og det hjelper litt bare å få alt ut som du tenker på(ihvertfall gjør det det for meg:) har netopp også gått opp i dose av tabletter da den dosen jeg tok(20 mg fluoxetin) ikke hjalp!!

Men jeg skjønner at det er kjempevanskelig å takle sin egen tankegang og ting tar tid!!detter ut støtt og stadig jeg også,men føler at det hjelper litt når jeg er på samtaler og "får ut" alle tankene mine.......

Håper alt går bedre med deg!!

klem fra

hei, føler ganske mye med deg her. Har ikke enda snakket med noe lege, psykiater el. Har heller ikke brukt noe tabletter.

Jeg tenker altfor mye. Har mye komplekser om meg selv. På toget iblant skjelver jeg nesten for jeg føler folk sitter å ser på meg. Men alt i alt så er jeg en helt normal person.. Trener nesten hver dag. Studerer data. Har venner og reiser på fester.

Mitt største problem er garantert når jeg skal legge meg. Det er da problemet melder seg. Jeg får et sug i magen. Noe lignende den følelsen du får når du gruer deg til noe, bare 10 ganger kraftigere. Dette fører til veeldig sene netter som går utover min sosiale atferd om dagene, samt skolen.

Når jeg legger meg tenker jeg tanken at "nå kommer suget når jeg legger meg under dyna" og vipps der kommer suget som holder meg søvnløs til langt utpå natt. Iblant er suget så kraftig at det føles som jeg må spy og store deler av kroppen nærmest rister. Suget kan også inntreffe som at jeg "ikke-får-puste" lignende symptom. Verste er at jeg ikke kan skille ut de tankene jeg vil tenke og ikke vil tenke. Da hadde dette problemet vert løst.. forhåpentligvis. For meg er dette en veldig vanskelig situasjon som jeg til nå har prøvd å takle for meg selv.. Iblant har det forsvunnet, gjerne med ukes mellomrom, men plutselig er det tilbake. Vet ikke om dette er en form for depresjon, angst, tvangstanker eller en kombinasjon av disse. Gruer meg hver kveld jeg skal legge meg for jeg vet hva som venter meg. Ofte drøyer jeg leggetiden til langt utpå natt for å håpe jeg bare sovner ved pcen.

Jeg merker at når jeg har vert ute med kompiser eller har hatt besøk sitter jeg igjen alene med en ekstrem følelse av ensomhet. Føler meg totalt ensom og at livet er så kjipt.

Huff dette var vanskelig å beskrive situasjonen min. Men setter pris på alt som blir skrevet tilbake.

mvh, en trøtt 20 åring som gruer seg til hver natt

[anaki]

hei, føler ganske mye med deg her. Har ikke enda snakket med noe lege, psykiater el. Har heller ikke brukt noe tabletter.

Jeg tenker altfor mye. Har mye komplekser om meg selv. På toget iblant skjelver jeg nesten for jeg føler folk sitter å ser på meg. Men alt i alt så er jeg en helt normal person.. Trener nesten hver dag. Studerer data. Har venner og reiser på fester.

Mitt største problem er garantert når jeg skal legge meg. Det er da problemet melder seg. Jeg får et sug i magen. Noe lignende den følelsen du får når du gruer deg til noe, bare 10 ganger kraftigere. Dette fører til veeldig sene netter som går utover min sosiale atferd om dagene, samt skolen.

Når jeg legger meg tenker jeg tanken at "nå kommer suget når jeg legger meg under dyna" og vipps der kommer suget som holder meg søvnløs til langt utpå natt. Iblant er suget så kraftig at det føles som jeg må spy og store deler av kroppen nærmest rister. Suget kan også inntreffe som at jeg "ikke-får-puste" lignende symptom. Verste er at jeg ikke kan skille ut de tankene jeg vil tenke og ikke vil tenke. Da hadde dette problemet vert løst.. forhåpentligvis. For meg er dette en veldig vanskelig situasjon som jeg til nå har prøvd å takle for meg selv.. Iblant har det forsvunnet, gjerne med ukes mellomrom, men plutselig er det tilbake. Vet ikke om dette er en form for depresjon, angst, tvangstanker eller en kombinasjon av disse. Gruer meg hver kveld jeg skal legge meg for jeg vet hva som venter meg. Ofte drøyer jeg leggetiden til langt utpå natt for å håpe jeg bare sovner ved pcen.

Jeg merker at når jeg har vert ute med kompiser eller har hatt besøk sitter jeg igjen alene med en ekstrem følelse av ensomhet. Føler meg totalt ensom og at livet er så kjipt.

Huff dette var vanskelig å beskrive situasjonen min. Men setter pris på alt som blir skrevet tilbake.

mvh, en trøtt 20 åring som gruer seg til hver natt

hallo.

syns det høres ut som en form for angst det du beskriver når du skal legge deg om kvelden. Hvis det går veldig utover hverdagen ville jeg søkt hjelp, for det er problemer som kan forbedres.Hva med å kontakte helsetjenesten der du studerer?

[Flows]

hei, føler ganske mye med deg her. Har ikke enda snakket med noe lege, psykiater el. Har heller ikke brukt noe tabletter.

Jeg tenker altfor mye. Har mye komplekser om meg selv. På toget iblant skjelver jeg nesten for jeg føler folk sitter å ser på meg. Men alt i alt så er jeg en helt normal person.. Trener nesten hver dag. Studerer data. Har venner og reiser på fester.

Mitt største problem er garantert når jeg skal legge meg. Det er da problemet melder seg. Jeg får et sug i magen. Noe lignende den følelsen du får når du gruer deg til noe, bare 10 ganger kraftigere. Dette fører til veeldig sene netter som går utover min sosiale atferd om dagene, samt skolen.

Når jeg legger meg tenker jeg tanken at "nå kommer suget når jeg legger meg under dyna" og vipps der kommer suget som holder meg søvnløs til langt utpå natt. Iblant er suget så kraftig at det føles som jeg må spy og store deler av kroppen nærmest rister. Suget kan også inntreffe som at jeg "ikke-får-puste" lignende symptom. Verste er at jeg ikke kan skille ut de tankene jeg vil tenke og ikke vil tenke. Da hadde dette problemet vert løst.. forhåpentligvis. For meg er dette en veldig vanskelig situasjon som jeg til nå har prøvd å takle for meg selv.. Iblant har det forsvunnet, gjerne med ukes mellomrom, men plutselig er det tilbake. Vet ikke om dette er en form for depresjon, angst, tvangstanker eller en kombinasjon av disse. Gruer meg hver kveld jeg skal legge meg for jeg vet hva som venter meg. Ofte drøyer jeg leggetiden til langt utpå natt for å håpe jeg bare sovner ved pcen.

Jeg merker at når jeg har vert ute med kompiser eller har hatt besøk sitter jeg igjen alene med en ekstrem følelse av ensomhet. Føler meg totalt ensom og at livet er så kjipt.

Huff dette var vanskelig å beskrive situasjonen min. Men setter pris på alt som blir skrevet tilbake.

mvh, en trøtt 20 åring som gruer seg til hver natt

Dette er angst, panikkanfall.

Du må søke hjelp , slike anfall _kan_ balle på seg slik at de dukker opp i nye situasjoner etterhvert.

mvh

[lokern]

hallo.

syns det høres ut som en form for angst det du beskriver når du skal legge deg om kvelden. Hvis det går veldig utover hverdagen ville jeg søkt hjelp, for det er problemer som kan forbedres.Hva med å kontakte helsetjenesten der du studerer?

hei og tusen takk for svar.

Da håper jeg at jeg tar mot til meg for å gå til legen og høre med ham. Har aldri gått til legen før om noe som helst..

Som dere sikkert ser så sitter jeg her kl 0221 da jeg egentlig burde sovet søtt og uten form for bekymringer. Faktisk i små sekunder, prøvde igår, så forsvinner "suget" i magen når jeg greier å tenke positive tanker. Men dette problemet er blitt som en slags berg-og-dalbane. Har hatt dette før i mildere former, men da det kom tilbake nå rett etter påsken er den såpass ekstrem at jeg sliter med å finne ut hva og hvor jeg skal gjøre av meg om nettene,- og litt om dagene..

Tror hvertfall at det suget er en slags innbilning som etterhvert er blitt en vond vane,- og antagelig vond å vende uten hjelp.

Men igjen, tusen takk for svar.

Beklager at det ble veldig mye om meg i en annen sin post!