angst og depresjon?

[Emma Mari]

hei

jeg er ei jente på 27 år som har vært syk i 4 mnd. Det vil si aå syk at jeg ikke har fungert i hverdagen. har gjennomgått alle mulige tester og undersøkelser og en del alternativ medisin, men har ikke blitt noe særlig bedre. jeg har vært så opptatt av å finne en fysisk årsak til mine symptomer (som er mange,men noen av dem er svimmelhet, stive muskler, uro, høy puls, fjernhet, slapphet, energiløshet, tretthet, hodepine, synsforstyrrelser, muskerkramper osv), men har i det siste innsett at det kanskje mest sannsynlig også er en psykisk sammenheng. Har den siste uka slitt med pusteproblemer /angst uten noen spesiell grunn enn at kroppen min er full av spenninger og er veldig nedstemt. Har ikke greid å innstille meg på at det kan være psykiske årskaer til mine plager før siden jeg (før jeg blr syk) hadde det veldig bra i livet. Flott familie, super kjæreste, masse venner, er flink på skolen osv. Eneste forklaring jeg kan komme med er at det rett og slett har blitt for mye for meg over lang tid ig og med at jeg bryr meg veldig om andre og bekymrer meg for andre osv. Er en følelesperson som tar til meg mye og som gir mye til andre (men får mye igjen også!). Hadde ikke tenkt å ta noen medisiner men den siste uka har jeg måttet tatt sobril og etterhvert valium (synes ikke sobril virket) fordi jeg fikk pustevansker og hyperventilerte. Har vurdert å kanskje må begynne på "lykkepillen" men har hørt en del skrekkhistorier om disse også så er skeptisk... Er det noen som kan gi meg noen råd og dele noen erfaringer med meg??

[Jake1365380469]

Tror ikke du bør tro på skrekkhistoriene. Spesielt ikke det som slås opp i media, fra tid til annen. Men det man absolutt bør være oppmerksom på er evt. bivirkninger ved oppstart på medisin. Der opplever mange (meg inkludert) ofte bivirkninger. Men disse er som oftest forbigående.

Når du har det så vondt som du har det nå, ville jeg rådet deg til å prøve. I samråd med en fagperson, så klart. Heller en psykiater som kan følge deg opp, enn en faastlege som bare skriver ut medisinene til deg.

Mvh

[Gjest JTV]

Tror ikke du bør tro på skrekkhistoriene. Spesielt ikke det som slås opp i media, fra tid til annen. Men det man absolutt bør være oppmerksom på er evt. bivirkninger ved oppstart på medisin. Der opplever mange (meg inkludert) ofte bivirkninger. Men disse er som oftest forbigående.

Når du har det så vondt som du har det nå, ville jeg rådet deg til å prøve. I samråd med en fagperson, så klart. Heller en psykiater som kan følge deg opp, enn en faastlege som bare skriver ut medisinene til deg.

Mvh

Nesten som jeg skulle skrevet historien selv. Hadde det selv slik for ca 1 år siden. Var inne i det siste året på sykepleierskolen med mye press og examner, hovedoppgaver o.l. Prøvde og jobbe i helgene for å tjene litt penger og hadde en mann som begynte i ny jobb og jobbet mye. I tilegg så hadde jeg en gutt på 4 som skulle bringes og hentes i barnehage hver dag. Alt dette i tilegg til husarbeidet. Det var min mor som måtte ramse opp alt jeg gjorde for at jeg skulle forstå at det ikke var noe rart at jeg følte meg dårlig og elendig. Jeg hadde menge av de samme symptomene som du beskriver. I tilegg satt jeg oppe mange netter og gråt og gråt. Gråt forde jeg ikke forsto hvorfor jeg var slik jeg var. LØsningen for meg var. Jeg sa opp helgejobbinga, innså at dersom jeg måtte ta opp igjen ett halvt år på skolen så var det ikke verdens undergang. Jeg fikk også sobril av legen, noe jeg tok ved behov. Jeg kjenner også i dag at jeg får igjen mange av symptomene i dag vist jeg føler meg presset til mye.Men forskjellen nå er at jeg på mange måter forstår hvorfor det skjer og prøver å unngå det. Håper du fikk noe fornuftig ut av det. Kan også nevne at jeg er like gammel som du.

[cathlin]

Høres ut som somatisering.

Alternativ behandling hjelper ikke. Det som hjelper er antidepressiva og behandling, (f.eks psykomotorisk fysioterapi og/eller psykoterapi), + fjerne belastniger.

Prøv et SSRI.

mvh