Ydmykende å ringe legekontoret

[Gjest vemmelig 2]

Dette er en lei situasjon altså.

Jeg har vært så utrolig mye på legesenteret de siste årene. Det begynte med spiseforstyrrelser som legen min tok VEL alvorlig. Faktisk. Kan ikke klage over det, er takknemmlig! ...Selv om hun satte opp uendelig mange timer til meg og jeg ble nærmest flau over å vise meg der til stadighet. Jeg var aldri en kandidat for sykhusinnleggelse, slik mange er uten å få hjelp.

Så ble jeg gravid og symptomfri fra spiseforstyrrelsen. Er fremdeles frisk nå, over to år etter at det først lettet. svagerskapet var årsaken til at det da ble mange legetimer.. Men jeg viste meg ikke på legekontoret mer enn en gang i svangerskapspermisjonen. Legen skjønte jeg hadde en stabilt god periode fra spisefortyrrelsen.

Men så var det på tide å komme seg tilbake til arbeidslivet etter endt permisjon. Legen foreslo attførig på bakgrunn av at jeg ikke hadde jobb å gå tilbaketil da spiseforstyrrelsen ødela muligheter i jobb og skole. Jeg ble satt opp til mange timer igjen mens vi søkte om innvilgelse av trygdekontoret... Litt for mange. Følte jeg tok opp verdifull tid.

Så havner jeg i en situasjon der JEG vil be om time og grundig oppfølging. Men da er legen travelt opptatt pga ulike (korte) permisjoner og mange pasienter. Hun tar ikke alvoret i min bekymring.

Problemet mitt nå er en uforutsigbar og langvarig virusinfeksjon og psykisk stress som følge av dette, attføingsløpet som består av venting og atter venting, samt en datter som også var mye syk. (Bl.a. innlagt en uke på sykhus mens jeg selv var syk).

Måned etter måned går uten at jeg blir frisk, formen blir i perioder verre, men kommer seg opp til der den var igjen. Men frisk blir jeg ikke. Vet at det kan ta måneder med denne sykdommen, men mener likevel at det er på sin plass å følge med på utviklingen av en lege. Særlig nå det dukker opp symptomer som ikke er vanlig for den aktuelle sykdommen. Jeg skriver brev til legen, men jeg må likevel vente nesten to måneder på time. Venter fortsatt.

I mellomtiden har jeg vært på legevakten tre ganger pga ulike anfall. Nær besvimelse, pusteproblemer og løpsk hjerte. Dette er mest sannsynlig stress/ angst-relatert pga bekymringer og en nedkjørt kropp. (Har aldri hatt slike anfall før virusinfeksjonen kom inn i bildet. Har ei heller hatt problemer med angst noen gang tidligere).Det er nok ikke dødelig, men jeg vil likevel svært gjerne ta opp dette med min fastlege. Det ødlegger livskvaliteten selv om det ikke er dødelig.

Legevakten sjekker bare om det er noe akutt. Tar crp og ekg + blodtrykk. Jeg vil at fastlegen skal se på flere muligheter, gjerne også om dette er psykisk.

Legevaktslege sender rapport til fastlege fra konsultasjon etter et anfall. Jeg hører heller ikke noe fra fastlegen da... Samboeren min ringer vikarlegen til fastlege, jeg kommer til time. Jeg får "bare" en rutinekontroll med blodtrykk og lytting. Se an er beskjeden. Ta opp problemet med fastlege i slutten av mai.

Jeg bestemmer meg for å leve med symptomene fram til denne legetimen. Har ikke noe valg egentlig. Låner meg bøker som går på hvordan takle stress og angst. Får en god del hjelp av dette.

En venninne av meg er bioingeniør, hun tester meg jevnlig for å se om virusinfeksjonen er ute av kroppen. Den er der fremdeles. Men nå får jeg oppfølging på den fronten i alle fall. Det er viktig å ikke stresse psykisk eller fysisk før prøven er negativ, selv om formen kan virke ok i blant. Vil begynne å bygge opp formen så raskt som mulig etter at prøven viser negativt resultat.

Dagene går og jeg ser positivt på det hele. Så dukker det opp et nytt problem. Blod i forbindelse med avføring... såpass mye at det faktisk drypper ned i toalettet. Det må bør sjekkes. Sikkert ikke noe farlig det heller, men det er rutine å gå til legen med noe sånt.

HVA GJØR JEG? Syns det er forferdelig å ringe bort på legesenteret å si at jeg har et nytt problem. Og dette kan jeg vel ikke vente med til slutten av mai? Legesekretærene ser helt sikkert på meg som en hypokonder, og fastlegen jeg stolte på ser nok også på meg som et psykisk "tilfelle". (I.o.m at hun ikke har tatt meg inn tidligere når hun får brev vedr. anfallene).

Kan jeg be en legevaktslege om en henvisning til undersøkele på sykhuset? Selv om dette kun dreier seg om en hemoride? Det er vel dit jeg må uansett for å se om den må opereres bort. Tviler på at en fastlege likevel sjekker meg på noen annen måte enn med en samtale.

Kommentarer og råd tas mot med takk! )

[Dorthe]

Dette høres ut som ganske normal prosedyre. Du må nok vente på fastlegen og timen du får der. Legevaktleger skriver ikke henvisninger, det er det bare fastlegen som kan gjøre. Dessuten er legen på legevakten, sjelden ferdig utdannet og har ingen erfaring annet enn med det mest elementære.

Hvis du har hemorrider, vil fastlegen se på dem. I mellomtiden kan du gå på apoteket hvor du både får krem og stikkpiller uten resept, tror jeg. Det er ganske sjelden hemorrider opereres, i så fåll blir du henvist videre til sykehuset og det er i hvert fall flere mnd ventetid på operasjon.

Du høres ut som du er like utålmodig som meg ) Prøv og slapp av og vær tålmodig. Leger har det travelt, ventelister på opptil et år er vanlig hos spesialister.

Et annet råd er å gå til en privatklinikk og betale selv Hvis du har penger til det. Du vil få mye bedre oppfølging.

Ikke tenk på legesekretæren på legesenteret. Jeg har aldri opplevd at de har reagert men er like hyggelige hver gang og jeg er der kanskje en gang hver 14.dag. Da jeg jobbet som legesekretær, tenkte jeg aldri på at pasienter var masete men heller at de hadde mye problemer.

[Gjest vemmelig2]

Dette høres ut som ganske normal prosedyre. Du må nok vente på fastlegen og timen du får der. Legevaktleger skriver ikke henvisninger, det er det bare fastlegen som kan gjøre. Dessuten er legen på legevakten, sjelden ferdig utdannet og har ingen erfaring annet enn med det mest elementære.

Hvis du har hemorrider, vil fastlegen se på dem. I mellomtiden kan du gå på apoteket hvor du både får krem og stikkpiller uten resept, tror jeg. Det er ganske sjelden hemorrider opereres, i så fåll blir du henvist videre til sykehuset og det er i hvert fall flere mnd ventetid på operasjon.

Du høres ut som du er like utålmodig som meg ) Prøv og slapp av og vær tålmodig. Leger har det travelt, ventelister på opptil et år er vanlig hos spesialister.

Et annet råd er å gå til en privatklinikk og betale selv Hvis du har penger til det. Du vil få mye bedre oppfølging.

Ikke tenk på legesekretæren på legesenteret. Jeg har aldri opplevd at de har reagert men er like hyggelige hver gang og jeg er der kanskje en gang hver 14.dag. Da jeg jobbet som legesekretær, tenkte jeg aldri på at pasienter var masete men heller at de hadde mye problemer.

Kjære Dorthe, tusen takk for at du tok deg tid til å gi meg et raskt og langt svar. Mye å ta til seg i det du skrev.

Må bare påpeke noe: Klart at jeg ikke vil ha særbehandling hos legen, og at jeg også må vente på tur. Vil bare si det, for det kunne nesten virke som om jeg mente noe annet )

Det som undrer meg litt er at jeg ikke blir fulgt opp når jeg får en virussykdom der det er alfa og mega å vite om du er kvitt den eller ei. Legevaktslege sa formen gitt nedover fordi jeg ikke tok nok hensyn. Men jeg trodde jeg begynte bli frisk. Det føltes sånn. Den gang ei. Men en gang blir jeg jo frisk og da vil jeg vite det rimelig kjapt og ikke to måneder etterpå.

Det er også sånn at en gjerne føler seg slapp og trøtt lenge etter at prøven er negativ (friskmeldt).Men da er det ikke lenger farlig å gradvis begynne å ta opp aktivitetsnivået.

Altså: Hvordan du føler deg er ingen god indikator. Kun prøver. Ikke alle som har en venninne i bransjen som kan ta prøver. (Er egentlig ikke lov heller).

Videre må det i helsevesenet være rom for å ta inn pasienter raskere der det virker mer akutt. Anfall der en får pusteprøblemer, rytmefeil på hjertet osv. er ille enten det har røtter i psyken eller er en somatisk årsak. Hos meg er nok årsaken blandet.

Det er vemmelig å havne i en situasjon der du bruker ressurser på legevakt når du hører hjemme til utredning hos fastlegen. Videre er det vemmelig å føle at du trenger deg på i en serviceinstitusjon som er til for deg.

At fastlege har ventelister og permisjoner betyr at HUN må sende pasienter som krever oppfølging over til vikaren. Ikke at pasientene selv må ringe og si de trenger timer hos vikar. Akuttimer er det du da blir tilbudt, men det er grader av hvor mye det haster også. Det er forskjell på å få time på dagen og å måtte vente i to måneder. Dessuten virker det som akuttimene bare der for å gi folk antibiotika, sykemelding eller evt. skrive folk inn på sykehuset.

Skal jeg til gynekologisk kontroll er det ikke noe problem å vente i to måneder. Skal jeg brenne bort en føflekk kan jeg gjerne også vente i to måneder... Men blir familielivet og hverdagen så tøff at dagene går med til nedtelling er to måneder lenge å vente.

Heldigvis er formen min bedre og jeg talte ikke lenger dager til legetime... Men så kommer et nytt problem, og da aner jeg hvilken situasjon jeg er i. Jeg tør nesten ikke ringe legekontoret, selv om jeg VET at blødninger fra enden rutinemessig skal sjekkes innen rimelig tid.Det at jeg har hatt masse diffuse plager den siste tiden gjør ikke lysten til å vente noe større. Hvem vet, kanskje er blødningene en del av hele bildet...

Det er ganske trasig å føle at du ar blitt plassert i båsen "hysterisk hypokonder" ettersom jeg selv nesten aldri bestiller legetimer. 80 % av timene jeg har hatt de siste årene er det legen som har satt opp for meg. Enten jeg har vært motvillig eller ei.

[Gjest vemmelig2]

Dette høres ut som ganske normal prosedyre. Du må nok vente på fastlegen og timen du får der. Legevaktleger skriver ikke henvisninger, det er det bare fastlegen som kan gjøre. Dessuten er legen på legevakten, sjelden ferdig utdannet og har ingen erfaring annet enn med det mest elementære.

Hvis du har hemorrider, vil fastlegen se på dem. I mellomtiden kan du gå på apoteket hvor du både får krem og stikkpiller uten resept, tror jeg. Det er ganske sjelden hemorrider opereres, i så fåll blir du henvist videre til sykehuset og det er i hvert fall flere mnd ventetid på operasjon.

Du høres ut som du er like utålmodig som meg ) Prøv og slapp av og vær tålmodig. Leger har det travelt, ventelister på opptil et år er vanlig hos spesialister.

Et annet råd er å gå til en privatklinikk og betale selv Hvis du har penger til det. Du vil få mye bedre oppfølging.

Ikke tenk på legesekretæren på legesenteret. Jeg har aldri opplevd at de har reagert men er like hyggelige hver gang og jeg er der kanskje en gang hver 14.dag. Da jeg jobbet som legesekretær, tenkte jeg aldri på at pasienter var masete men heller at de hadde mye problemer.

En liten ting til: Hvis jeg har hemoride er den innvendig pga at jeg ikke har oppdaget noen kul. Krem og stikkpiller hjelper ikke på blødninger fra innvendige hemorider. Bare på utvendige plager.

[frosken]

Jeg tror det er ganske vanlig at legene mener man selv må sørge for å bestille de timene man mener man trenger. Ganske overraskende for mange av pasientene, men relativt vanlig praksis fra legenes side.

Siden fastlegen har permisjoner av ulik varighet og vikar deler av tiden, må du sannsynligvis forholde deg til vikaren i denne perioden. Dersom du ønsker å få kontrollert hemorrider ol.

De mer grunnleggende problemstillingene kan du samle opp til timen med fastlegen i slutten av mai. Der kan du også diskutere hvordan dere skal gjøre det fremover mht kontroller.

Du har selvfølgelig rett til timer før om to måneder for ting du mener haster mer enn det - men du har neppe rett til å fa timer hos den opprinnelige fastlegen dersom denne har en vikar.

[Dorthe]

Kjære Dorthe, tusen takk for at du tok deg tid til å gi meg et raskt og langt svar. Mye å ta til seg i det du skrev.

Må bare påpeke noe: Klart at jeg ikke vil ha særbehandling hos legen, og at jeg også må vente på tur. Vil bare si det, for det kunne nesten virke som om jeg mente noe annet )

Det som undrer meg litt er at jeg ikke blir fulgt opp når jeg får en virussykdom der det er alfa og mega å vite om du er kvitt den eller ei. Legevaktslege sa formen gitt nedover fordi jeg ikke tok nok hensyn. Men jeg trodde jeg begynte bli frisk. Det føltes sånn. Den gang ei. Men en gang blir jeg jo frisk og da vil jeg vite det rimelig kjapt og ikke to måneder etterpå.

Det er også sånn at en gjerne føler seg slapp og trøtt lenge etter at prøven er negativ (friskmeldt).Men da er det ikke lenger farlig å gradvis begynne å ta opp aktivitetsnivået.

Altså: Hvordan du føler deg er ingen god indikator. Kun prøver. Ikke alle som har en venninne i bransjen som kan ta prøver. (Er egentlig ikke lov heller).

Videre må det i helsevesenet være rom for å ta inn pasienter raskere der det virker mer akutt. Anfall der en får pusteprøblemer, rytmefeil på hjertet osv. er ille enten det har røtter i psyken eller er en somatisk årsak. Hos meg er nok årsaken blandet.

Det er vemmelig å havne i en situasjon der du bruker ressurser på legevakt når du hører hjemme til utredning hos fastlegen. Videre er det vemmelig å føle at du trenger deg på i en serviceinstitusjon som er til for deg.

At fastlege har ventelister og permisjoner betyr at HUN må sende pasienter som krever oppfølging over til vikaren. Ikke at pasientene selv må ringe og si de trenger timer hos vikar. Akuttimer er det du da blir tilbudt, men det er grader av hvor mye det haster også. Det er forskjell på å få time på dagen og å måtte vente i to måneder. Dessuten virker det som akuttimene bare der for å gi folk antibiotika, sykemelding eller evt. skrive folk inn på sykehuset.

Skal jeg til gynekologisk kontroll er det ikke noe problem å vente i to måneder. Skal jeg brenne bort en føflekk kan jeg gjerne også vente i to måneder... Men blir familielivet og hverdagen så tøff at dagene går med til nedtelling er to måneder lenge å vente.

Heldigvis er formen min bedre og jeg talte ikke lenger dager til legetime... Men så kommer et nytt problem, og da aner jeg hvilken situasjon jeg er i. Jeg tør nesten ikke ringe legekontoret, selv om jeg VET at blødninger fra enden rutinemessig skal sjekkes innen rimelig tid.Det at jeg har hatt masse diffuse plager den siste tiden gjør ikke lysten til å vente noe større. Hvem vet, kanskje er blødningene en del av hele bildet...

Det er ganske trasig å føle at du ar blitt plassert i båsen "hysterisk hypokonder" ettersom jeg selv nesten aldri bestiller legetimer. 80 % av timene jeg har hatt de siste årene er det legen som har satt opp for meg. Enten jeg har vært motvillig eller ei.

Jeg er enig i alt du skriver. Det er ikke før man blir ordentlig syk man skjønner at helsevesenet ikke funker som det skal. Jeg forstår veldig godt at du er fortvilet over situasjonen, og det er en tøff situasjon når man føler at man ikke blir tatt på alvor av fastlegen.

Jeg er også i en situasjon hvor jeg ikke vet om jeg skal trene eller ikke. Jeg får ikke svar og blir fortalt at jeg skal gjøre som kroppen min føler. Men hva den føler vet jeg ikke ) og jeg er redd for å gjøre vondt verre.

Lykke til videre og så skal du som sagt ikke være flau ovenfor legesekretærene. De skjønner nok mer enn du tror og er ofte klar over den vanskelig situasjonen pasienten er. Så ring i morgen og si at du ikke kan vente i to mnd men at en uke er greit.

[Gjest vemmelig2]

Jeg er enig i alt du skriver. Det er ikke før man blir ordentlig syk man skjønner at helsevesenet ikke funker som det skal. Jeg forstår veldig godt at du er fortvilet over situasjonen, og det er en tøff situasjon når man føler at man ikke blir tatt på alvor av fastlegen.

Jeg er også i en situasjon hvor jeg ikke vet om jeg skal trene eller ikke. Jeg får ikke svar og blir fortalt at jeg skal gjøre som kroppen min føler. Men hva den føler vet jeg ikke ) og jeg er redd for å gjøre vondt verre.

Lykke til videre og så skal du som sagt ikke være flau ovenfor legesekretærene. De skjønner nok mer enn du tror og er ofte klar over den vanskelig situasjonen pasienten er. Så ring i morgen og si at du ikke kan vente i to mnd men at en uke er greit.

Takk frosken og Dorthe :-)

vikarlege er kjempe ok om hun vil utrede meg. Ringer i mrg og forteller hele regla til legesekretærene.

Var jo ingen vei utenom, men det varmer og fungerer som et spark bak med tilbakemeldinger fra dere.

Håper det går rette veien med deg også Dorthe! :-)

[Dorthe]

Takk frosken og Dorthe :-)

vikarlege er kjempe ok om hun vil utrede meg. Ringer i mrg og forteller hele regla til legesekretærene.

Var jo ingen vei utenom, men det varmer og fungerer som et spark bak med tilbakemeldinger fra dere.

Håper det går rette veien med deg også Dorthe! :-)

Takk skal du ha, jeg klarer nok å komme dit jeg vil, tilslutt )

[anita21365380398]

Hei.

Går bra dette skal du se :-)

Når du ringer legekontoret i morgen tidlig får du helt sikkert time ganske snart, kanskje allerede samme dag.

Har også hatt perioder hvor jeg har vært "for mye hos legen". Men hva skal man gjøre da når det tilstadighet dukker opp problemer man ikke vet svarene på! Jo selvsagt man kontakter legen sin.

Er helt sikkert på at legen din tar deg imot med åpne armer og sender deg eventuelt viderer til undersøkelse ved et sykehus.

Lykke til ;-)

[Gjest vemmelig2]

Takk skal du ha, jeg klarer nok å komme dit jeg vil, tilslutt )

Hei, husker du meg? Jeg som trengte litt støtte i min frustrasjon over måten jeg ble møtt på av folkene på legekontoret.

Ting har blitt verre. Må bytte lege. Vært på akutten og det ble funnet feil på hjerterytmen. Det var viktig at jeg snarest tok kontakt med fastlegen slik at hun kunne være koordinator for polikliniske undersøkelser som ble bestilt. Fastlegen måtte også følge opp hjertemedisinen jeg fikk...

Jeg får ikke time og får ikke snakke med fastlegen, selv etter dette....

Hvordan går det med deg, framover?

[Dorthe]

Hei, husker du meg? Jeg som trengte litt støtte i min frustrasjon over måten jeg ble møtt på av folkene på legekontoret.

Ting har blitt verre. Må bytte lege. Vært på akutten og det ble funnet feil på hjerterytmen. Det var viktig at jeg snarest tok kontakt med fastlegen slik at hun kunne være koordinator for polikliniske undersøkelser som ble bestilt. Fastlegen måtte også følge opp hjertemedisinen jeg fikk...

Jeg får ikke time og får ikke snakke med fastlegen, selv etter dette....

Hvordan går det med deg, framover?

Men hvis vikaren er der får du kanskje time fortere hos henne. Uff, Legene skjønner hvis ikke at når man er urolig og redd for at ting skal være alvorlig så bør man få time litt fort, i det minste for å bli roet ned.

nei, jeg venter fremdeles og har vel egentlig blitt gitt opp av fastlegen og spesialisten. Nå har jeg ventet på å bli lagt inn på sykehuset siden november og det eneste jeg vet er at jeg står på venteliste.

[Gjest vemmelig2]

Men hvis vikaren er der får du kanskje time fortere hos henne. Uff, Legene skjønner hvis ikke at når man er urolig og redd for at ting skal være alvorlig så bør man få time litt fort, i det minste for å bli roet ned.

nei, jeg venter fremdeles og har vel egentlig blitt gitt opp av fastlegen og spesialisten. Nå har jeg ventet på å bli lagt inn på sykehuset siden november og det eneste jeg vet er at jeg står på venteliste.

Høres ut som noe en kan bli knekt av! Har du tatt kontakt med Pasientforeningen? Vurderer selv å ta kontakt. De kan bl.a hjelpe deg med å kommunisere med legen. Evt. også hente inn ekspertiseråd utenifra.

Lykke til -masse!