Unnskyld for at jeg skriver dette

[Gjest trrrish]

Nå synes jeg synd på meg selv. Jeg gråter. Alt er så vanskelig. Jeg begynner å lure på om pappa kun bryr seg om seg selv. Hvorfor må han belemre meg med at han er deprimert og ønsker å dø. Kanskje er jeg egoistisk. Han sier jeg får høre dette fordi jeg er voksen. Ja, jeg er voksen, men jeg er ung, jeg er bare 21. Han har aldri gitt meg et trøstende ord fordi moren min er død, han belemrer meg kun med at han selv ønsker å dø. Skal jeg miste alle? Kanskje burde jeg ikke skrive dette til fremmede folk på internett, men jeg kan ikke snakke med noen om det i RL. Pappa har forbudt meg å snakke om det til noen, så jeg kan ikke si det til tante. Jeg har bare en tante i Norge (med onkel og søskenbarn), resten av familien bor i utlandet. Jeg vil bare så gjerne ha litt trøst, jeg må snakke om det for det gjør så vondt inni meg.

Hvorfor må alle kalle hverandre for psykopater? Eksen til pappa sier at han har plaget henne i fylla, at hun måtte rømme fra voldelig ektemann. Pappa sier hun har prøvd å drepe han og at hun er voldelig. Tanta mi her i Norge sier at tanta mi i Tyskland er psykopat igjen. Men tanta mi i Tyskland savner jeg så forferdelig. Hun var da snill mot meg og den som brydde seg om meg da mamma døde, for hun sendte meg et langt godt brev som trøstet meg. Jeg var så dum at jeg ikke svarte og har mistet adressen. Så vet jeg ikke om jeg tørr kontakte henne fordi tanta mi i Norge har hjulpet meg masse med alt (praktiske ting) og hun liker jo ikke tanta mi i Tyskland igjen!

Unnskyld for at jeg skriver dette på internett. Pappa har jeg forbudt meg å snakke om det. Men jeg er anonym og venner vil ikke kjenne meg igjen fordi offisielt liker jeg pappa kjempegodt og støtter han på alle punkter.

Jeg har ei bestevenninne som er verdens beste, men jeg føler at jeg ikke kan belemre henne med dette. På grunn av at pappa har voldtatt min mor og jeg i det hele tatt har kontakt med han er vel uforståelig for henne. Det er vel for jævlig for henne å tenke på, siden hun ble utsatt for overgrep, voldtekt og incest.... så jeg kan ikke snakke med henne om dette. Men jeg måtte ta kontakt med pappa for å få kontakt med halvsøsteren min.

Hvorfor var alle slem med mamma, både pappa og han hun var gift med en stund voldtok og slo, en annen hun var sammen med slo også. Hvordan kan noen gjøre det mot mamma, verdens snilleste? Hun slo jo meg også, men alle kan miste besinnelsen, særlig når de har en så ufyselig datter som meg. Dessuten var hun manisk depressiv, hadde store psykiske problemer, og psykologen min sier at da har man vanskelig for å se andres behov, derfor slo hun. Det er helt greit, for det var ikke så ofte og som regel var hun bare snill og støttet meg i alt, selv om hun aldri gjorde annet enn å ligge i senga fordi hun var manisk depressiv.

Livet er så vanskelig avogtil. Men det skal nok gå bra likevel. Får meg snart jobb i en brukthandel. Skal prøve å gå skole til neste år, bare noen få fag...Men jeg ser ikke for meg at jeg noen gang klarer å gå høyskole. Om mamma ikke hadde dødd hadde jeg klart det. Alt ble så vanskelig da hun døde. Jeg savner mamma.

[frosken]

Kjære trrrish...

Jeg blir så sint på faren din for måten han behandler deg på. Han har ikke rett til å nekte deg å snakke om slike ting til andre. Det er superegoistisk å "true" med selvmord og så nekte deg å snakke med andre om det, og det er ingen grunn til å gjøre som han sier.

Snakk med tanten din og personalet på DPS om det som foregår. Snakk om det i dag!

Tantene dine må tåle at du er glad i dem begge, selv om de sikkert har sine styrker og svakheter begge to. Prøv å få tak i adressen til hun som bor i Tyskland også, slik at du etterhvert kan gjenoppta kontakten.

Ta vare på deg selv, trrish! Høres ut som en god plan å jobbe litt. Sannsynligvis klarer du etterhvert å gå på skole også, men kanskje er det noen år til du orker fulltids studier.

[temp1365380684]

jeg føler sånn med deg.Jeg gråt når jeg leste innleget ditt.Min umiddelbare tanke var at du må ta et utskrift av dette innlegget å ta det med deg til din psykolog.Jeg gjetter på at du ikke har fortalt ham dette.Din far har ingen rett til å nekte deg å snakke om ting som plager deg,dessuten har psykologen din taushetsplikt slik at dette kun blir mellom han og deg.Det som er viktig akkurat nå er at du får hjelp.Dersom det er noen trøst viser det seg at de som snakker om å begå selvmord sjelden utfører dette.Ikke unskyld deg for at ting er anskelig,det er ikke din feil.

[Gjest ebba81]

hei. det høres ut som du har det vondt. jeg føler med deg. og selvom det er dumt å sammenligne, så kjenner jeg på sorgen din, jeg mistet mamma ifjor. å, gud som jeg savner henne. noen ganger lurer jeg på om jeg noen gang vil få det bra igjen. pappa og jeg sliter også etter at mamma døde. jeg skriver dette også bare her; men noen ganger kunne jeg ønske det var mamma som var igjen. det er en forferdelig tanke. men det var jo bare hun som forstod meg.

etter hun ble borte har alt vært kaos. og som deg; jeg lurer på om jeg noen gang får gått på høgskolen. jeg har til og med fått plass på en linje som bare tar inn 12 elever i året. men har måttet få permisjon i 2 år, fordi jeg ikke klarer å begynne. I år tok jeg istedet noen fag på Blindern. og det kan jeg anbefale, det kanskje du klarer. for de har sånn nytt opplegg hvor du kan velge forskjellige emner, og du trenger jo ikke ta mer enn ett emne. og da er det bare noen forelesninger. en forelesning i uka.

du skal ikke belastes med pappan din sine problemer, det blir helt feil. har han ingen andre å snakke med?

Pappan min kunne også trengt å snakke med noen, men neida, han skal klare dette helt alene han. ikke noen psykolog der nei, det er bare for de psykisk forstyrrede! mener han. men det er kanskje bedre enn å slukke sorgene i flaska...