er det for meg?

[Gjest cerruti 1881]

Hei!

I løpet av noen leie år med depresjon, har jeg nå blitt tvangsspiser.. Har gått fra å være helsefrik og treningsnarkoman med ok kropp, til å bli usunn, utrent og tjukk. Hater denne tilværelsen, og det er den største grunnen til at jeg lever så isolert jeg bare kan. Er direkte flau over det kroppslige forfallet...

Da jeg nå frastøtes av meg selv, lurer jeg på å melde meg på et organisert slankekurs. At litt "gruppepress" kan skjerpe meg. Men er redd for at det ikke skal fungere pga spiseforstyrrelsene og at de bare blir verre...Prøvd å slanke meg på egenhånd uten resultat.. Er fortiden uten psykiater og den oppfølgingen dette har gitt.

Skal jeg bare kaste meg ut i det? Eller er jeg som har hatt ulike problemer med mat og trening siden jeg var 12 år, dømt til nok en gang mislykkes?

[Bugge1365380662]

(Laaangt.)Hei! Fikk lyst til å svare selv om jeg må innrømme at jeg føler meg litt på gyngende grunn her.Spiseforstyrrelser/problemer og slanking er et vanskelig område.

Det slår meg igjen hvor mange like erfaringer og problemstillinger vi her inne står eller har stått overfor. Samtidig er vi forskjellige, og det gjør det så skummelt å gi direkte råd. Derfor kan jeg bare fortelle hvordan det var for meg. Angsten min ble for mange år siden til et problem med overspising eller tvangsspising.Har aldri kastet opp.Min renselse kom i periodene når jeg var på vei ned i vekt.For da hadde jeg kontroll og skammen ble mindre. Men så kom jeg meg ned og da forsvant mye av opplevelsen av å bli renset,også bar det opp igjen. Så ble det vanskeligere å slanke seg selv,og jeg begynte å tenke på slankekurs. Og jeg bestemte meg for et Grete Roede kurs. Snakket med psykiateren min om det og han syntes det var greit nok.Vet ikke om han var overbegeistret akkurat,men fikk grønt lys. Det gikk bra på kurset.Og jeg syntes jeg lærte mye som jeg har god nytte av den dag i dag. F.eks. viktigheten av regelmessighet. Overspisere er jo ofte på en evig misslykket slankekur. Når vi skal reparere for overspisingen, straffer vi oss gjerne ved å spise så lite at på den ene siden går forbrenningen ned,på den andre er det lettere å sprekke igjen. Nå har jeg gått på 3 slike kurs,så man kan kanskje diskutere hvor vellykket det har vært. Men for å være helt ærlig har jeg ikke angret på noen av dem. Jeg trodde jo heller ikke at et slikt kurs skulle helbrede meg for alltid, og det gjør nok ikke du heller.Men som en psykolog som jeg gikk sammen med på et av kursene sa,så tenkte hun på det slik at hun red på to hester på en gang og at det kunne være greit.Med andre ord må en fortsatt jobbe med årsakene til spiseproblemene.Nå går dessverre ikke du til behandling akkurat nå, men man kan jo jobbe med disse tingene på egen hånd en stund også. Akkurat nå leser jeg bøker Finn Skårderud har skrevet, og får mye å tygge på.

Jeg vet ikke hvilket type kurs du tenker deg, men bestemmer du deg for å prøve,ville jeg absolutt gått på et kurs hvor man forholder seg til vanlig mat. Hvor sunnhet og livsstil er viktigere enn idealmål.Og det er faktisk litt godt å treffe på andre mennesker i samme situasjon,og se at en ikke er det eneste mennesket som strever med maten. Dessuten fikk alle mye støtte,og på mange måter lærte kursene meg å ikke være så streng med meg selv. Det negative var at det kanskje blir litt unaturlig med veiing av mat,og at man fokuserer litt mye på ja og nei mat. Men det fikk jeg et litt distansert eller bevisst forhold til at jeg ikke likte så godt.(Litt usunt) Min venninne har de samme problemene som meg,og har også gått på noen kurs. Vi tenker på det slik at vi gir oss ikke,så vi prøver igjen. Og tilslutt skal vi greie det. Etter det tredje kurset har jeg nå holdt sånn nogenlunde vekten et helt år. Konklusjonen blir at vi ikke tror at slankekurs er løsningen alene, men det har heller ikke skapt større problemer for oss på noen måte,slik vi opplever det.Håper du finner ut hva du tror er det riktige for deg.

Dette ble veldig langt.Jo vanskeligere område,jo lengre svar....

[Gjest cerruti 1881]

(Laaangt.)Hei! Fikk lyst til å svare selv om jeg må innrømme at jeg føler meg litt på gyngende grunn her.Spiseforstyrrelser/problemer og slanking er et vanskelig område.

Det slår meg igjen hvor mange like erfaringer og problemstillinger vi her inne står eller har stått overfor. Samtidig er vi forskjellige, og det gjør det så skummelt å gi direkte råd. Derfor kan jeg bare fortelle hvordan det var for meg. Angsten min ble for mange år siden til et problem med overspising eller tvangsspising.Har aldri kastet opp.Min renselse kom i periodene når jeg var på vei ned i vekt.For da hadde jeg kontroll og skammen ble mindre. Men så kom jeg meg ned og da forsvant mye av opplevelsen av å bli renset,også bar det opp igjen. Så ble det vanskeligere å slanke seg selv,og jeg begynte å tenke på slankekurs. Og jeg bestemte meg for et Grete Roede kurs. Snakket med psykiateren min om det og han syntes det var greit nok.Vet ikke om han var overbegeistret akkurat,men fikk grønt lys. Det gikk bra på kurset.Og jeg syntes jeg lærte mye som jeg har god nytte av den dag i dag. F.eks. viktigheten av regelmessighet. Overspisere er jo ofte på en evig misslykket slankekur. Når vi skal reparere for overspisingen, straffer vi oss gjerne ved å spise så lite at på den ene siden går forbrenningen ned,på den andre er det lettere å sprekke igjen. Nå har jeg gått på 3 slike kurs,så man kan kanskje diskutere hvor vellykket det har vært. Men for å være helt ærlig har jeg ikke angret på noen av dem. Jeg trodde jo heller ikke at et slikt kurs skulle helbrede meg for alltid, og det gjør nok ikke du heller.Men som en psykolog som jeg gikk sammen med på et av kursene sa,så tenkte hun på det slik at hun red på to hester på en gang og at det kunne være greit.Med andre ord må en fortsatt jobbe med årsakene til spiseproblemene.Nå går dessverre ikke du til behandling akkurat nå, men man kan jo jobbe med disse tingene på egen hånd en stund også. Akkurat nå leser jeg bøker Finn Skårderud har skrevet, og får mye å tygge på.

Jeg vet ikke hvilket type kurs du tenker deg, men bestemmer du deg for å prøve,ville jeg absolutt gått på et kurs hvor man forholder seg til vanlig mat. Hvor sunnhet og livsstil er viktigere enn idealmål.Og det er faktisk litt godt å treffe på andre mennesker i samme situasjon,og se at en ikke er det eneste mennesket som strever med maten. Dessuten fikk alle mye støtte,og på mange måter lærte kursene meg å ikke være så streng med meg selv. Det negative var at det kanskje blir litt unaturlig med veiing av mat,og at man fokuserer litt mye på ja og nei mat. Men det fikk jeg et litt distansert eller bevisst forhold til at jeg ikke likte så godt.(Litt usunt) Min venninne har de samme problemene som meg,og har også gått på noen kurs. Vi tenker på det slik at vi gir oss ikke,så vi prøver igjen. Og tilslutt skal vi greie det. Etter det tredje kurset har jeg nå holdt sånn nogenlunde vekten et helt år. Konklusjonen blir at vi ikke tror at slankekurs er løsningen alene, men det har heller ikke skapt større problemer for oss på noen måte,slik vi opplever det.Håper du finner ut hva du tror er det riktige for deg.

Dette ble veldig langt.Jo vanskeligere område,jo lengre svar....

Takk for langt og fint svar. Har ikke helt bestemt meg ennå. Det er libra det er snakk om. Vet ikke om jeg orker å forholde meg til andre mennesker.. Men om jeg ikke går ned 10kg, så unngår jeg kanskje å gå opp 5,,, Kan jo og finne en slags støtte der nå når jeg er uten behandler. Gå til kursstedet kan jeg også.. Huff, vet ikke jeg... Bare tenker "høyt"...

[Bugge1365380662]

Takk for langt og fint svar. Har ikke helt bestemt meg ennå. Det er libra det er snakk om. Vet ikke om jeg orker å forholde meg til andre mennesker.. Men om jeg ikke går ned 10kg, så unngår jeg kanskje å gå opp 5,,, Kan jo og finne en slags støtte der nå når jeg er uten behandler. Gå til kursstedet kan jeg også.. Huff, vet ikke jeg... Bare tenker "høyt"...

Nei, det er en avgjørelse vel verdt å tenke grundig igjennom.Jeg vet ingenting om libra,men i vår situasjon tror jeg ikke det er en god ide å gå på et kurs hvor man ikke forholder seg til vanlig mat.Hvis dette er et slikt kurs ville jeg heller valgt et annet. Håper du finner den rette løsningen.Det er vondt med vonde sirkler av skam og overspising.Men husk at ethvert slankekurs for oss alltid vil være en utfordring i forhold til det faktum at vi mister en måte å døyve angst,depresjoner og uro på.Og da kommer alt dette mer opp i overflaten.Derfor er det dumt at du ikke har terapeuten din, og du bør kanskje alliere deg med noen som kan støtte deg,eller skrive her, hvis du merker at du trenger det. Vennlig hilsen Bugge.

[Bugge1365380662]

Takk for langt og fint svar. Har ikke helt bestemt meg ennå. Det er libra det er snakk om. Vet ikke om jeg orker å forholde meg til andre mennesker.. Men om jeg ikke går ned 10kg, så unngår jeg kanskje å gå opp 5,,, Kan jo og finne en slags støtte der nå når jeg er uten behandler. Gå til kursstedet kan jeg også.. Huff, vet ikke jeg... Bare tenker "høyt"...

Nei, det er en avgjørelse vel verdt å tenke grundig igjennom.Jeg vet ingenting om libra,men i vår situasjon tror jeg ikke det er en god ide å gå på et kurs hvor man ikke forholder seg til vanlig mat.Hvis dette er et slikt kurs ville jeg heller valgt et annet. Håper du finner den rette løsningen.Det er vondt med vonde sirkler av skam og overspising.Men husk at ethvert slankekurs for oss alltid vil være en utfordring i forhold til det faktum at vi mister en måte å døyve angst,depresjoner og uro på.Og da kommer alt dette mer opp i overflaten.Derfor er det dumt at du ikke har terapeuten din, og du bør kanskje alliere deg med noen som kan støtte deg,eller skrive her, hvis du merker at du trenger det. Vennlig hilsen Bugge.