Venn som er deprimert!

[Gjest Jalla123456789]

Hei

Jeg skriver her fordi jeg jeg lurer på en ting og som også påvirker meg til en viss grad.

Det gjelder en god venn av meg, en gutt på 25 år. Han er utdannet elektriker men jobber på lager og spiller fotball. Denne kompisen min ble sammen med en jente fem år tilbake i tid. Det startet som vanlig med dating og slikt og de endte opp med å flytte sammen. Da begynte forandringer å skje. Han begynte gradvis å kutte ut all kontakt med venner og i løpet av de fem årene så jeg han kanskje ti ganger og dette enda vi bor på samme sted. Det har seg slik at i den oppgangen jeg bor i bor også foreldrene hans og jeg spurte ofte om hvordan det gikk med han via dem. Vel, det hendte at jeg han, dama hans og jeg dro ut for å bowle men det var ikke ofte. Sant og si så mistet vi all kontakt. For omtrent 6 måneder siden tok han kontakt med meg, han hadde gjort slutt med jenta. Det visste jeg fra før siden hans mor hadde fortalt med det en gang jeg støtte på hun ute. Han begynte og ta kontakt og vi ble venner igjen. Da kom sannheten fram om dem. Forholdet hadde ikke vært noen dans på roser, det hadde skrantet lenge og han var ulykkelig. Videre fortalte han meg at han hadde vært utro også med to jenter mens han var i forhold. Jeg likte jo ikke det jeg hørte og skyldte på han for at det gikk til helvete med forholdet deres. Men han fortalte også om hvorfor det hadde blitt slik.

Det hadde seg slik at dama hans aldri gjorde noe hjemme, alt måtte gutten gjøre. Alt fra oppvask til å handle. Han hadde tatt opp et lån og kjøpt seg en leilighet og den betaler han for selv. Jenta bidro ikke til med noe hjemme, hu var ikke med og pusset opp og slikt. Videre når de to kranglet eller han forsøkte å få i gang en samtale om henne så ville hu ikke og ringte foreldrene som hentet henne hver gang. Det hadde skjedd flere ganger. Jenta ville ikke finne på ting sammen med han. Hu ville bare sitte hjemme og lese bøker og se på tv. Han spiller jo fotball og er på Vålerenga kampene og prøvde ofte å få med henne ut men hu nektet. Sexlivet deres var heller ikke bra. De hadde i løpet av de fem årene bare hatt sex tre ganger. Dette og mer til gjorde at han ble betatt av en jente på jobben hans og de hadde sex hjemme hos han. Hu ble gravid men måtte abortere siden kompisen min ikkefikk lov av foreldrene sine til å få ungen. Jeg vil bare legge til at den jenta som han ble utro med, hadde en type som hu gikk fra. Hu hadde gått fra han en gang tidligere og kommet tilbake. Nå er hu tilbake hos han igjen.

Etter dette har kompisen min slitt med deprsjoner og tvangstanker. Fyren er i seg selv i en oppegående person. Stor i kjeften og ikke redd for noe men nå er han deppet ofte og det kan jeg se på han. Jeg begynner å bli skrekkelig lei av å høre det samme hele tiden, den einnelige sutringa over at han har det for jævlig og at han har skyldfølelse. Jeg har sagt til han at det var ikke bra av han å være utro men det er nå en gang slik at det man ikke får av partneren sin hjemme, det går man ut for å få. Får man ikke sex så går man ut for å få det. Det er også slik at når man er deprimert og slikt at den første personen som da kommer med medlidenhet at man blir glad i dem. Ofte er det ikke fordi man liker dem men fordi at de personene viser interesse og at man i en midlertidig tidsperiode blir glad i dem. Da kan det også være det kan være en person man aldri kunne tenke seg iog være sammen med men som man der og da får følelser for.

Så jeg har sagt det hele tiden at han ikke skal ha skyldfølelse men akseptere det han har gjort og komme seg videre. Det forholdet hadde gått rett vest uansett, dette var bare en forskyndlesesprosess.

Det er ikke gøy og sitte der og høre på det samme hele tiden. Han er derimert og lei seg men det er grenser for ting. Jeg selv sliter med lavt selvbilde og dårlig selvtillit, jeg går til psykolog en gang i måneden. Jeg blir direkte deprimert av det han sier hele tiden.

Han har lagd seg en profil på diverse nettsider og driver og dater jenter. Han har hatt noen som han kunne tenkt seg men som "plutselig" ikke var gode nok. Jeg har møtt noen av de jentene og de er helt ålreite men han finner stadig noe mot dem. Han kunne fint få seg en partner. Jeg sliter med det og han vet at jeg ikke har partner. Noen ganger føler jeg at han gjør dette for å vise meg at han har draget. Andre ganger så kommer tanken om at han dater så mange fordi han er redd for å være alene og at ikke klarer og glemme den første dama hans. Jeg selv blir deprimert og misunnelig over å se at han får datet så mange mens jeg omtrent ikke har datet noen. Det er vondt for meg og det blir verre når han kommer med sine medlidenshetsutbrudd. Alt er hans feil og at han er den sårlige parten. Jeg har anbefalt han å dra til en psykolog men han er for stolt til det.

Jeg har nok med egne problemer og så kommerhan det det samme hele tiden. For all del, ikke misforstå meg. Jeg er alltid der for han og lytter til det han har og si men det blir for mye. De siste 4 månedene har jeg hørt det samme hele tiden.

Hjelp meg!! Hva kan jeg gjøre?

[Gjest ebba81]

han har droppet deg i nesten 5 år fordi han fikk dame. og når det blir slutt kommer han til deg. du har ikke noen forpliktelse overfor kameraten din å alltid stille opp for ham. Hvis du har problemer selv må du heller ta vare på deg selv. hvis vennskapet blir usunt for deg og du ikke får noe ut av det, så syns jeg ikke du skal være så mye sammen med ham. han trenger støtte, men du er ikke den rette til å gi det i den situasjonen du er.

[Gjest taddamta]

Og dere er 25?

La meg bare sitere: "men det er nå en gang slik at det man ikke får av partneren sin hjemme, det går man ut for å få. Får man ikke sex så går man ut for å få det."

Ja sånn er det EGOISTISKE FOLK handler. Du har ikke engang hørt eksdama hans sin versjon, og du kjøper alt han sier. Hvorfor gidder du? Samtidig så er du sjalu på han fordi han har draget og ikke du.

"Det er også slik at når man er deprimert og slikt at den første personen som da kommer med medlidenhet at man blir glad i dem." Feil. Man blir glad i oppmerksomheten. Det har null med den andre personen å gjøre, og ALT med en selv og hva en selv kan få å gjøre. Hånd i hånd med resten av det du skriver, får jeg inntrykket av at han kameraten din er en stor egoist og en drittsekk, som svært mange andre gutter nå til dags. At du kjøper det han sier, sier jo litt om deg, men uansett:

SETT GRENSER FOR HVA DU GIDDER Å HØRE PÅ!

Sjansen er stor for at han bare bruker deg også. Folk som han tenker innerst inne bare på seg selv.

[christof]

han har droppet deg i nesten 5 år fordi han fikk dame. og når det blir slutt kommer han til deg. du har ikke noen forpliktelse overfor kameraten din å alltid stille opp for ham. Hvis du har problemer selv må du heller ta vare på deg selv. hvis vennskapet blir usunt for deg og du ikke får noe ut av det, så syns jeg ikke du skal være så mye sammen med ham. han trenger støtte, men du er ikke den rette til å gi det i den situasjonen du er.

Jeg hadde selv noen venner som droppet meg siden jeg trente mye og ikke gadd å drikke alkohol når vi dro på fester i helgene. Ble plutselig helt uten noen venner og hadde et sterkt hat til disse som jeg følte ødela litt av livet mitt.

Fra å ha noen venner som jeg vanket sammen med til plutselig å ingen var tøft når man var 16 år. Men jeg kom meg videre men ikke uten hat og tårer.

Og det er vel nå 15 år etter at jeg sluttet å hate dem. For hva hjelper det vel å hate noen. Man bare brenner seg selv ut, og det er en negativt. Å hate går bare ut over meg selv så jeg bestemte meg får å legge dette på hylla. Men for noen uker siden så skjedde det at en av de personene jeg hadde vanket mest sammen med ringte meg og ville ha kontakt med meg igjen. Og jeg tenkte at det var veldig koselig av ham og at det kan jeg jo. Så vi pratet lenge sammen på telefonen. Etter at samtalen var ferdig og han ba meg og familien komme og besøke ham en gang så sa jeg fra til kona mi og tok meg en tur ut for å trene. Når jeg kom tilbake på kvelden så ringte han igjen og lurte på om jeg gadd å ta en fyr for ham som hadde stjelt noe fra ham. Han kunne ikke gjøre dette selv da han bodde et stykke unna og siden han viste at jeg har drevet med kampsport i alle år så passet vel dette ham veldig bra.

Jeg ble så sjokkert av denne samtalen at jeg nesten ikke fikk fram et ord, men etter en god natts søvn så skrev jeg en lang e-mail til ham hvor jeg fortalte at jeg var glad for at han ringte helt til jeg fikk samtale nr 2.

Jeg nevnte at jeg ikke er noen torpedo og at jeg vil ha meg frabedt at han kontakter meg noe mer i framtiden. Og at jeg var glad for samtalen for nå har jeg endelig avsluttet dette kapitelet.

Så poenget mitt er at, når man ikke tar kontakt på 5 år og etter 5 år forenter at man skal stille opp så hadde ikke jeg gjort det. Et vennskap skal ikke bare skje på hans premisser. Si klart ifra hva du mener og at du sliter selv og at å høre på slikt gjør deg enda mer utafor. Forstår han ikke det så er han en egoist, noe jeg mener at han er allerede.

Lykke til!

Mvh

[Gjest JMR1980]

Og dere er 25?

La meg bare sitere: "men det er nå en gang slik at det man ikke får av partneren sin hjemme, det går man ut for å få. Får man ikke sex så går man ut for å få det."

Ja sånn er det EGOISTISKE FOLK handler. Du har ikke engang hørt eksdama hans sin versjon, og du kjøper alt han sier. Hvorfor gidder du? Samtidig så er du sjalu på han fordi han har draget og ikke du.

"Det er også slik at når man er deprimert og slikt at den første personen som da kommer med medlidenhet at man blir glad i dem." Feil. Man blir glad i oppmerksomheten. Det har null med den andre personen å gjøre, og ALT med en selv og hva en selv kan få å gjøre. Hånd i hånd med resten av det du skriver, får jeg inntrykket av at han kameraten din er en stor egoist og en drittsekk, som svært mange andre gutter nå til dags. At du kjøper det han sier, sier jo litt om deg, men uansett:

SETT GRENSER FOR HVA DU GIDDER Å HØRE PÅ!

Sjansen er stor for at han bare bruker deg også. Folk som han tenker innerst inne bare på seg selv.

Jeg kjøper ikke alt han sier, jeg kjenner han godt og vet hva han egentlig er for noe.

Det med dama hans er meget rart. Jeg fikk vite av han at hu likte ingen av vennene hans og hver gang jeg var hos dem så gikk hun. Det falt meg inn at hu kunne være sjenert men hu stakk også når foreldrene til han var der.

Jeg vet ikke, jenta var 20 og gutten 24. Mulig aldersforskjellen var stor. Eller kanskje passet de to ikke hverandre.

[Gjest taddamta]

Jeg kjøper ikke alt han sier, jeg kjenner han godt og vet hva han egentlig er for noe.

Det med dama hans er meget rart. Jeg fikk vite av han at hu likte ingen av vennene hans og hver gang jeg var hos dem så gikk hun. Det falt meg inn at hu kunne være sjenert men hu stakk også når foreldrene til han var der.

Jeg vet ikke, jenta var 20 og gutten 24. Mulig aldersforskjellen var stor. Eller kanskje passet de to ikke hverandre.

Ærlig talt, hvorfor skal du drive å spekulere i det, da?

Og du kan ikke være så naiv at du tror du kjenner en kompis til bunns "og han ville ikke være i stand til å gjøre sånn og sånn"? Det vet man ALDRI! Det er jo nettopp ofte kun partnere som får se de sidene av et menneske.

At hun gikk, vel, hvis han ikke var grei med henne, var en stor egoist og ga henne avsmak på livet generelt, er det kanskje ikke rart at hun går? Men ærlig talt, det er ikke opp til noen av oss å spekulere i dette. Det er mellom dem, og siden du kun har hørt hans versjon har du ingenting med å prøve å grave og finne ut av ting.

Dette provoserer kanskje meg spesielt, fordi sånn som du forteller det høres det ut som om jeg kan ha vært den jenta i et tidligere forhold, og du den kameraten som bare ikke visste bedre.

[Gjest JMR1980]

Ærlig talt, hvorfor skal du drive å spekulere i det, da?

Og du kan ikke være så naiv at du tror du kjenner en kompis til bunns "og han ville ikke være i stand til å gjøre sånn og sånn"? Det vet man ALDRI! Det er jo nettopp ofte kun partnere som får se de sidene av et menneske.

At hun gikk, vel, hvis han ikke var grei med henne, var en stor egoist og ga henne avsmak på livet generelt, er det kanskje ikke rart at hun går? Men ærlig talt, det er ikke opp til noen av oss å spekulere i dette. Det er mellom dem, og siden du kun har hørt hans versjon har du ingenting med å prøve å grave og finne ut av ting.

Dette provoserer kanskje meg spesielt, fordi sånn som du forteller det høres det ut som om jeg kan ha vært den jenta i et tidligere forhold, og du den kameraten som bare ikke visste bedre.

Men hva skal jeg gjøre? Jeg hører han stadig snakke om dette. Først klandrer han seg selv, så henne, forledrene henens og sine og til slutt så er han lei alle. Det gjør ikke akkurat meg i godt humør heller. Videre så snakker han dritt om henne til alle han kjenner. Han sier at hun fikk hann vekk fra vennene og at han ikke fikk gjort noe ut av livet. Videre så hadde de visstnok heller ikke et spennende liv. De satt liksom bare hjemme ifølge han.

Jeg skal kanskje ikke bry meg men jeg blir på en måte dratt inn i det. Han sier også at han er veldig glad for å ha meg som venn siden jeg lytter og slikt.

[Gjest taddamta]

Men hva skal jeg gjøre? Jeg hører han stadig snakke om dette. Først klandrer han seg selv, så henne, forledrene henens og sine og til slutt så er han lei alle. Det gjør ikke akkurat meg i godt humør heller. Videre så snakker han dritt om henne til alle han kjenner. Han sier at hun fikk hann vekk fra vennene og at han ikke fikk gjort noe ut av livet. Videre så hadde de visstnok heller ikke et spennende liv. De satt liksom bare hjemme ifølge han.

Jeg skal kanskje ikke bry meg men jeg blir på en måte dratt inn i det. Han sier også at han er veldig glad for å ha meg som venn siden jeg lytter og slikt.

Vel hva med å få han til å flytte fokuset på seg selv og hva HAN kunne gjort annerledes istedet? Hallo, han var utro til og med! Han kan ha ødelagt hennes evne til å stole på noen for resten av livet, og det kan IKKE rasjonaliseres med at han "fikk for lite sex"! (Bare utformingen av et slikt utsagn sier noe om graden av egoisme og umodenhet)

Det er slutt, han kan for det selv, vil han ha en forandring, må HAN forandre seg istedet for å klage på hvordan HUN var.

Jeg tror du forlengst egentlig har gjennomskuet han, men at du nyter å være i den posisjonen hvor du er spesiell for han (som lyttevenn). Hadde du ikke likt det,ville du ikke gjort det. Og tro meg, det er en gedigen bjørnetjeneste du gir han med å lytte til det selvopptatte drittsekktullet hans. Det han sitter og sier, det er TYPISK for drittsekker/egoister som har møtt motgang.

[Gjest taddamta]

Jeg hadde selv noen venner som droppet meg siden jeg trente mye og ikke gadd å drikke alkohol når vi dro på fester i helgene. Ble plutselig helt uten noen venner og hadde et sterkt hat til disse som jeg følte ødela litt av livet mitt.

Fra å ha noen venner som jeg vanket sammen med til plutselig å ingen var tøft når man var 16 år. Men jeg kom meg videre men ikke uten hat og tårer.

Og det er vel nå 15 år etter at jeg sluttet å hate dem. For hva hjelper det vel å hate noen. Man bare brenner seg selv ut, og det er en negativt. Å hate går bare ut over meg selv så jeg bestemte meg får å legge dette på hylla. Men for noen uker siden så skjedde det at en av de personene jeg hadde vanket mest sammen med ringte meg og ville ha kontakt med meg igjen. Og jeg tenkte at det var veldig koselig av ham og at det kan jeg jo. Så vi pratet lenge sammen på telefonen. Etter at samtalen var ferdig og han ba meg og familien komme og besøke ham en gang så sa jeg fra til kona mi og tok meg en tur ut for å trene. Når jeg kom tilbake på kvelden så ringte han igjen og lurte på om jeg gadd å ta en fyr for ham som hadde stjelt noe fra ham. Han kunne ikke gjøre dette selv da han bodde et stykke unna og siden han viste at jeg har drevet med kampsport i alle år så passet vel dette ham veldig bra.

Jeg ble så sjokkert av denne samtalen at jeg nesten ikke fikk fram et ord, men etter en god natts søvn så skrev jeg en lang e-mail til ham hvor jeg fortalte at jeg var glad for at han ringte helt til jeg fikk samtale nr 2.

Jeg nevnte at jeg ikke er noen torpedo og at jeg vil ha meg frabedt at han kontakter meg noe mer i framtiden. Og at jeg var glad for samtalen for nå har jeg endelig avsluttet dette kapitelet.

Så poenget mitt er at, når man ikke tar kontakt på 5 år og etter 5 år forenter at man skal stille opp så hadde ikke jeg gjort det. Et vennskap skal ikke bare skje på hans premisser. Si klart ifra hva du mener og at du sliter selv og at å høre på slikt gjør deg enda mer utafor. Forstår han ikke det så er han en egoist, noe jeg mener at han er allerede.

Lykke til!

Mvh

For en drittsekk.

Når det gjelder vennen til Jalla, så er det tydelig at dette også er en jævlig manipulerende dritt. Og det er tydelig at Jalla går på det, eller VIL gå på det, fordi Jalla har behov for den oppmerksomheten han får av kameraten når han belkager seg og snakker om eksen.