Du snakker, for et godtroende fjols!

[Mr Kahn]

Erna Solberg vil ha fest for våre «nye landsmenn» på statens regning. Helt frivillig å delta, åf kårs, som et Frelsesarmeens suppekjøkken. Troskapseden ble jo avskaffet i 1976, her kreves intet.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=224253

Lurer på hvilken rute disse tullingene tar den dagen det smeller? Via Elverum og Åndalsnes til England eller USA, slik som sutreregjeringen til Nygaardsvold?

For i Nisseland, der går allting an...

[Gjest strandhai]

Har du lyst til å forklare hva det her skal bety; "sutreregjeringen til Nygaardsvold?"

Var det en dårlig spøk?

[Gjest Terakotta]

er faktisk helt enig med Erna Solberg (igjen) jeg....*dukker*. Men det behøver ikke koste så mye. Den dagen jeg får mitt svenske statsborgerskap forventer jeg snaps, eget flagg og et stykke Hönökaka...så det så

[Mr Kahn]

Har du lyst til å forklare hva det her skal bety; "sutreregjeringen til Nygaardsvold?"

Var det en dårlig spøk?

Nei, unge mann, det var såvisst ingen spøk. Statsminister Nygaardsvold, daværende utenriksminister Halfdan Koth (senere avløst av Trygve Lie etter sykepermisjon) og «forsvarsminister» Birger Ljungberg hadde videreført «det brukne geværs politikk» og lullet folk inn i en falsk nøytralitetstrygghet, slik at de var totalt ute av stand til å gi en simpel mobiliseringsordre da krigen kom til Norge. Det vil kreve for mye tid og plass om jeg skal gå nærmere inn på regjeringen Nygaardsvolds disposisjoner i deres regjeringstid, men jeg kan forsikre om at Forsvaret ikke var prioritert i forhold til trusselbildet. Et tankekors med klar adresse til dagens situasjon er at Arne Ording skrev allerede så tidlig som i 1933 «det Tredje Rike», en bok som burde advart mer enn tilstrekkelig på det som måtte komme.

Oberst Birger Eriksen, som var øverstkommanderende på Oscarsborg om morgenen den 9. april 1940, visste ikke engang om han skjøt på venn eller fiende da han senket Blücher. Hans ord vil bli husket i norske forsvarsannaler i uminnelige tider: «enten blir vi helter, eller så blir vi landsforrædere . Der skal torpederes»!

Det er også å anføre at høyremannen og daværende stortingspresident Carl J. Hambro hadde advart mot den tyske opprustningen og de stadige bruddene på Versaillestraktaten som pågikk bak Siegfriedlinjen, uten at noen synes å ta ham på alvor. Vi var i realiteten forsvarsløse pga. forsvarsnihilisme og defaitisme fra den sittende regjering.

Dette ble da også utslagsgivende for den behandlingen vår eksilregjering fikk av SHAEF, og førte til mye sutring fra Nygaardsvold. Jeg har hyllemeter med faglitteratur som levner «gubben», som de kalte ham, liten ære i den sammenhengen. Det ble da også vurdert å stille denne regjeringen for riksrett da de vendte tilbake til Norge etter den tyske kapitulasjonen, men dette kokte vel nærmest «bort i kålen», da vi allerede hadde titusener av landssvikere, samt nærmere 90.000 flykninger å hanskes med. For ikke å snakke om å opprette alle samfunnsfunksjonene som hadde vært lammet i mer enn fem år.

Men når alt dette er sagt; mitt syn er selvsagt farget av holdninger til den forsvarspolitikken de førte, og som vi dessverre fortsatt kan se blir forsøkt videreført av sosialdemokratene til dags dato.

[Mr Kahn]

er faktisk helt enig med Erna Solberg (igjen) jeg....*dukker*. Men det behøver ikke koste så mye. Den dagen jeg får mitt svenske statsborgerskap forventer jeg snaps, eget flagg og et stykke Hönökaka...så det så

Ja, du sa jo at når en av oss dauer, så fløtter du til Sverige.

*dyster*

[Gjest strandhai]

Nei, unge mann, det var såvisst ingen spøk. Statsminister Nygaardsvold, daværende utenriksminister Halfdan Koth (senere avløst av Trygve Lie etter sykepermisjon) og «forsvarsminister» Birger Ljungberg hadde videreført «det brukne geværs politikk» og lullet folk inn i en falsk nøytralitetstrygghet, slik at de var totalt ute av stand til å gi en simpel mobiliseringsordre da krigen kom til Norge. Det vil kreve for mye tid og plass om jeg skal gå nærmere inn på regjeringen Nygaardsvolds disposisjoner i deres regjeringstid, men jeg kan forsikre om at Forsvaret ikke var prioritert i forhold til trusselbildet. Et tankekors med klar adresse til dagens situasjon er at Arne Ording skrev allerede så tidlig som i 1933 «det Tredje Rike», en bok som burde advart mer enn tilstrekkelig på det som måtte komme.

Oberst Birger Eriksen, som var øverstkommanderende på Oscarsborg om morgenen den 9. april 1940, visste ikke engang om han skjøt på venn eller fiende da han senket Blücher. Hans ord vil bli husket i norske forsvarsannaler i uminnelige tider: «enten blir vi helter, eller så blir vi landsforrædere . Der skal torpederes»!

Det er også å anføre at høyremannen og daværende stortingspresident Carl J. Hambro hadde advart mot den tyske opprustningen og de stadige bruddene på Versaillestraktaten som pågikk bak Siegfriedlinjen, uten at noen synes å ta ham på alvor. Vi var i realiteten forsvarsløse pga. forsvarsnihilisme og defaitisme fra den sittende regjering.

Dette ble da også utslagsgivende for den behandlingen vår eksilregjering fikk av SHAEF, og førte til mye sutring fra Nygaardsvold. Jeg har hyllemeter med faglitteratur som levner «gubben», som de kalte ham, liten ære i den sammenhengen. Det ble da også vurdert å stille denne regjeringen for riksrett da de vendte tilbake til Norge etter den tyske kapitulasjonen, men dette kokte vel nærmest «bort i kålen», da vi allerede hadde titusener av landssvikere, samt nærmere 90.000 flykninger å hanskes med. For ikke å snakke om å opprette alle samfunnsfunksjonene som hadde vært lammet i mer enn fem år.

Men når alt dette er sagt; mitt syn er selvsagt farget av holdninger til den forsvarspolitikken de førte, og som vi dessverre fortsatt kan se blir forsøkt videreført av sosialdemokratene til dags dato.

Takk skal du ha, for seriøst svar. Jeg er veldig glad i historie, da spesielt (norsk) krigshistorie, men har aldri hørt regjeringen Nygaardsvold omtalt som "sutreregjering" før.

Du mente vel ikke at de burde blitt i landet?

Har på en måte en følelse av at hans regjering har fått en slags heltestatus, hvertfall i skolesammenheng, helt uten grunn?

[Mr Kahn]

Takk skal du ha, for seriøst svar. Jeg er veldig glad i historie, da spesielt (norsk) krigshistorie, men har aldri hørt regjeringen Nygaardsvold omtalt som "sutreregjering" før.

Du mente vel ikke at de burde blitt i landet?

Har på en måte en følelse av at hans regjering har fått en slags heltestatus, hvertfall i skolesammenheng, helt uten grunn?

Det politiske evangeliet som har vært en del av det bærende paradigmet i Norge i etterkrigsårene fant også veien inn i skolene. Dette evangeliet ser ikke like vakkert ut fra alle vinkler.

Da folk danset i gatene i mai 1945 var det heller ingen som stilte spørsmål om motiver eller mistenkte noen for å ha baktanker, men Arbeiderpartiets kupping av siviladministrasjonen og senere splittelse på slutten av 50-tallet har i ettertid trigget meg til å tenke annerledes.

Jeg har også en annen innstilling enn folk flest når det gjelder forsvar, og jeg ser med bekymring på den manglende forsvarsevnen- og viljen som norsk ungdom legger for dagen, men enda mer bekymret er jeg over enkelte politikere, særlig blant venstresosialistene, som alltid har ønsket å legge oss åpen under en falsk pre-tekst med overskriften «fred».

Som jeg alltid har sagt, fred uten frihet er et meningsløst konsept. Om konge og regjering burde blitt i landet i 1940? Ut fra de forutsetninger som lå til grunn den gangen, nei. Da ville vi snart fått en gisselsituasjon med danske tilstander. Nå var danskene mer heldig med reichkommisar enn det vi var, men allikevel.

Vi burde vært bedre forberedt. Vi burde vært Festung Norwegen FØR tyskerne kom, så ville de aldri greid å sette en fot på norsk jord. Tyskernes ambisjoner om «wir fahren gegen engelland» gikk ikke bedre enn at den eneste tyskeren som satte sin fot på engelsk jord, var Rudof Hess, og han tilbragte mesteparten av krigen i the Tower.

Etter min mening burde vi også fått utlevert von Falkenhorst (den første lederen av OKW i Norge) og henrettet ham for drapet på seks nordmenn og en brite på eksersersstedet ved Ulven i Os utenfor Bergen. Von Falkenhorst beordret henrettelsene, enda fangene var i uniform og under ansvarlig ledelse. Dermed var von Falkenhorst en krigsforbryter. Det står forøvrig et minnesmerke like ved der de ble henrettet, og jeg har selv besøkt stedet.

Jeg rekker ikke mer nå, men kommer gjerne tilbake til denne delen av historien senere.