meg igjen

[FeF]

Sitter her og er sjokkert over hvor mange som orket å svare på mitt egentlig meningsløse innlegg...

Viser at det er mange personer i samme sko her i dette langstrakte land, Tusen takk til alle...

Jeg må bare få med at jeg har vært veldig åpen til jordmora og fortaldt henne alt, så hun mener jo at jeg har nok av grunnlag til å få snitt om det er det jeg ønsker til slutt, er bare all denne grillinga fra de for å prøve å få meg på andre tanker.

Ser for meg at om fødselen nå begynner hjemme, så ser jeg ikke bort fra at jeg låser meg selv inne å venter til nurket kommer ut på egenhånd, eller i bilen eller noe sånt. og dette er jo helt sprø tankegang som jeg veit kan være farlig både for meg og babyen, men når jeg tenker sånn nå, hvordan tenker jeg da når plutselig fødselen begynner og panikken tar meg? Det skremmer meg og...

Jeg skal begynne å skrive liste nå om alt som skremmer meg, i noen tilfeller tror jeg nok at et keisersnitt er det rette, litt dumt det ikke var noen av dere som hadde hatt det.

Som jordmora sier så er det og flere som går til samtaler og får til slutt en dato for gjennomføring av snittet, da ringer de plutselig å sier at nei jeg vil ha vanlig fødsel alikevel! Etter alt det de har gått gjennom før de kom så langt. Men tror det er noe med at en da har en sikkerhet, da har en noe som for den personen føles som en trygg havn uansett, og da er det lettere å se på andre "skumle" muligheter i ett helt nytt lys...

men ville bare i grunn si takk til alle som svarte, står nok på krava for dette snittet mitt jeg, for mange er jo dette og en utrolig fin opplevelse. Så får jeg se hvordan jeg da tenker til evt. senere fødsler. Gjerne jeg har endra meg litt til da... det er det ingen som veit...

Klem