Hva skal man si? Dissosiasjon er gøy.

[arnehepp]

Hallo.

Man kan vell si at alt ble litt verre når jeg ble sammen med Jonny i 4. klasse, men så finner jeg ut at det ikke er naturlig å sexualisere forholdet til sine venner når man er 4-5 år gammel. Så jeg aner ikke når dette startet, eller egentli hva det dreier seg om.

Det er tre ting som holder meg i live idag. Hasj, kunst, og min kjæreste.

Jeg får ille mye kritikk for at jeg røyker hasj, men faen, de vet ikke hvordan det er.

Hvordan er det? Jeg klarer ikke engang ha oversikten hva som har skjedd de siste dagene, klarer ikke engang tenke tilbake på hvordan det var på ungdomskolen, hvordan skal jeg da kunne prøve å tenke tilbake på hva som har skjedd? Fant ut for noen måneder siden om DID, splitta personlighet. Noen måneder før der kom det noen minner tilbake, smaker, lukter, grufulle greier. Skaper gru inni meg. liker ordet.

GRU!

Som man har grus i magen som kverner invollene ned til farse. Innlevelsen blir enda bedre med mitt magesår...

Hva skal jeg si?

Jeg var bølle på ungdomskolen. Pleide å banke folk. heldigvis var jeg ille upopulær, så jeg fikk aldrig med meg noen på det, det kunne blitt tilstander.

Lærere, med elever, skønte aldrig at jeg var offeret. Ikke jeg heller for den delen. De skjønte heller aldrig hvor jævlig og traumatisk det er å være bølle. å være innestengt på rektors kontor med 4 illsinte voksne som raser mot en 14 åring som akurat har gjort et eller annet slemt.

Heldig og uheldigvis så ikke mine foreldre at jeg hadde problem. De trodde jeg ville vokse av det. Og når jeg oppfører meg exemplarisk andre ganger, og er generelt svært intelligent er det lett å skape illusjoner. Men hvordan kan man tro at noen som banker opp andre ikke trenger proffesjonell hjelp?

vet ikke hva jeg skal si, vet ikke hva skal fortelle.

Dissosiasjon. Det motsatte av assosiasjon. vistnok. for å takkle traumatiske hendelser splitter man bevistheten og skaper nye personligheter. går vistnok mye ut på selvhypnose. hører ikke alle stemmer i hodet når de tenker?

Jeg er utrolig redd for å ikke bli trodd. som PP dama som prøvde å motargumentere meg etter å ha hatt to møter med meg. grr. det er en forsvars og overlevnads mekanisme, hvordan kan noen vite det etter å hatt to korte sessions med meg. Og så er det veldig gøy å være 4 år igjen. Når han er på godt humør hvertfall.

Så det er en del fordeler med det, jeg slipper å hugse fæle minner, for de er lagret i noen som ikke er meg, jeg er noen ganger en søt 4 åring, jeg tegner surrealistiske bilder av mennesker med mange ansikter (sjekk ut stenersen museet nå forresten, saftig utstilling!!), og alt virker jo være nesten helt toppers.

øh, naie....

Det er ikke gøy, selv hvis det er en kreativ og spennende forsvarsmekanisme. jeg er delbevist hele tiden nesten, så jeg har ikke noen fæle amnesia tilstander, men minnet er fortsatt helt uoversiktsig. husker som regel etter dyp konsentrasjon hva som skjedde igår men ikke tankene og følelsene rundt det.

Men de siste månedene har vært extreme. har ikke vært på skolen på to måneder, og jeg føler selv at jeg lar situasjonen skli ut mer enn nødvendig, på en måte, på andre siden vokner jeg med hodepine hver dag, og er utslitt før kvelden er kommet, selv om jeg sov 12 timer og har ikke gjort annet enn å spilt musikk å malt/tegnet hele dagen.

Vet ikke hva jeg skal si, kanskje jeg har sagt nok..

[arnehepp]

Vill gjerne dele musikken jeg lager med omverden.

Jeg kaller prosjektet Enavomi, imovane baklengs, stedet i meg der ingen er lykkelige.

å lage musikk er noe av det beste og deiligste jeg vet. får ut mer med det enn 100 psykologer. %)

Jeg er kjempe glad I lovers of today, en av de mest avslappende sangene jeg har lagd.

http://home.c2i.net/KicKers/enavomi/

Det er to sanger som ikke er linka til på index siden.

http://home.c2i.net/KicKers/enavomi/No name yet.mp3

http://home.c2i.net/KicKers/enavomi/luv you.mp3

hadde vært kjempe kult om dere kunne gi feedback, som, liker noen dette? høres det bra ut, ikke oppbrukt, tamt, bråker det formye? Treffer det rett sted?

[sterksvak]

Vill gjerne dele musikken jeg lager med omverden.

Jeg kaller prosjektet Enavomi, imovane baklengs, stedet i meg der ingen er lykkelige.

å lage musikk er noe av det beste og deiligste jeg vet. får ut mer med det enn 100 psykologer. %)

Jeg er kjempe glad I lovers of today, en av de mest avslappende sangene jeg har lagd.

http://home.c2i.net/KicKers/enavomi/

Det er to sanger som ikke er linka til på index siden.

http://home.c2i.net/KicKers/enavomi/No name yet.mp3

http://home.c2i.net/KicKers/enavomi/luv you.mp3

hadde vært kjempe kult om dere kunne gi feedback, som, liker noen dette? høres det bra ut, ikke oppbrukt, tamt, bråker det formye? Treffer det rett sted?

Kjempebra musikk!

Gikk rett til hjertet.

Hilsen en annen immovane :-)

[sterksvak]

Kjempebra musikk!

Gikk rett til hjertet.

Hilsen en annen immovane :-)

hehe

du var bølle og jeg ble plaget....

så er vi i nesten samme båt da.

[arnehepp]

Kjempebra musikk!

Gikk rett til hjertet.

Hilsen en annen immovane :-)

super dunder heftig at du liker det!!!!

[Gjest arnehapp]

hehe

du var bølle og jeg ble plaget....

så er vi i nesten samme båt da.

sterksvak! håper du har fått litt mere forståelse for oss, hvis du ikke allerede hadde det.

Jeg har lagt ut mere musikk på nrk urørt.

http://www11.nrk.no/upunkt/urort/framework.asp?task=band&band_id=2400

Urørt er litt teite, de prøver liksom bare å finne artister som er mest like de som allerede spilles på radioen, tullete spør de meg...

[Dagstojevsky]

Dette kjente jeg igjen MYE av ! Men jeg har diagnosen Schizophrenia.. (men har ikke hallusinasjoner) men jeg vet at Dissociative disorder er noe annet.. Men det er nok såpass nytt at det ikke er kjent overalt..

[Gjest arnehxpp]

Dette kjente jeg igjen MYE av ! Men jeg har diagnosen Schizophrenia.. (men har ikke hallusinasjoner) men jeg vet at Dissociative disorder er noe annet.. Men det er nok såpass nytt at det ikke er kjent overalt..

hallo dagstojevsky

hvis jeg skal tolke det jeg har lest om dine symptomer fra et splitret personlighet på grunn av overgrep perspektiv, så kan man tolke det sånn at den syns forstyrrelsen er en måte du ungikk å se på når overgrepene skjedde, og at du har veldig mye post traumatisk stress pga av overgrepene som gir deg de anfallene.

hilsen hobbypsykolog T.

ikke bry deg om diagnoser, "de er jo bare konstruksjoner". schitzofreni kan være så mangt.

hva med oppvekst, barndom, var den hyggelig, hugser du noe fra den, eller er den bare vakker luft?

Og hva med hasj, har du prøvd det som beroligende? vet ikke hva jeg skal skrive om det, jeg bruker det både til hverdag og fest, men når jeg er alene røyker jeg for å komme inn i det underbeviste bedre, som, jeg kan ha angst, eller følelsen av det, og hvis jeg prøver å tegne en tegning eller skrive noe om det, er det som en stiv vegg jeg ikke kommer igjennom, jeg kan føle det, men ikke røre det, ikke forstå det. etter jeg har røyket kan jeg sette meg inn i meg selv, jeg klarer å leve i filosofien at alt som skjer inni meg, alting som har med meg og kroppen min, det vet jeg. alle grunner til at alt som skjer, og alle tekniske ting med kroppen også, vet jeg. man trenger bare jobbe med det litt(litt er litt underdrift).

Derfor finner jeg hasj som et veldig bra terapeutisk hjelpemiddel. men jeg opplever endel ukontrollert switching med det, som når jeg spiller musikk, og alle har sin stil de vill spille, de fleste stilene helt uforenelige (eller hva med mellowelektronikaindustrifrijazz med ambiente støy elementer).

Jeg opplever også ukontrollert switching uten hasj men da i mere stive former, de klarer ikke bevege på seg i meg, og begynner bare krangle seg imellom.

Jeg pleier og liker å sitte å vri venstre øye opp til høyre (med øye muskulaturen) så jeg treffer et punkt når det vris i øyehulen, tror det er bihulen eller noe lignende. når jeg har hodepine er det kjempe deilig, men jeg prøver å hugse å lukke øynene når jeg gjør det blandt mennesker

det gir en litt smerte lignende følelse, men ikke helt, følelsen er for myk, litt små svevende.

Får ikke til dette med høyre.

Jeg liker å ha rar døgnrythme (man kan ikke spille jazz ellers!! uhm, musiker humor, spilles i rare rytmer og takter). min yndlingshobby er å spille musikk om natta, til 5-8 tiden om morgenen. det morsomme er at når jeg spiller inn en sang legger jeg som oftest på vokalen helt sist...

og magien skjer om natta

take care

[Dagstojevsky]

hallo dagstojevsky

hvis jeg skal tolke det jeg har lest om dine symptomer fra et splitret personlighet på grunn av overgrep perspektiv, så kan man tolke det sånn at den syns forstyrrelsen er en måte du ungikk å se på når overgrepene skjedde, og at du har veldig mye post traumatisk stress pga av overgrepene som gir deg de anfallene.

hilsen hobbypsykolog T.

ikke bry deg om diagnoser, "de er jo bare konstruksjoner". schitzofreni kan være så mangt.

hva med oppvekst, barndom, var den hyggelig, hugser du noe fra den, eller er den bare vakker luft?

Og hva med hasj, har du prøvd det som beroligende? vet ikke hva jeg skal skrive om det, jeg bruker det både til hverdag og fest, men når jeg er alene røyker jeg for å komme inn i det underbeviste bedre, som, jeg kan ha angst, eller følelsen av det, og hvis jeg prøver å tegne en tegning eller skrive noe om det, er det som en stiv vegg jeg ikke kommer igjennom, jeg kan føle det, men ikke røre det, ikke forstå det. etter jeg har røyket kan jeg sette meg inn i meg selv, jeg klarer å leve i filosofien at alt som skjer inni meg, alting som har med meg og kroppen min, det vet jeg. alle grunner til at alt som skjer, og alle tekniske ting med kroppen også, vet jeg. man trenger bare jobbe med det litt(litt er litt underdrift).

Derfor finner jeg hasj som et veldig bra terapeutisk hjelpemiddel. men jeg opplever endel ukontrollert switching med det, som når jeg spiller musikk, og alle har sin stil de vill spille, de fleste stilene helt uforenelige (eller hva med mellowelektronikaindustrifrijazz med ambiente støy elementer).

Jeg opplever også ukontrollert switching uten hasj men da i mere stive former, de klarer ikke bevege på seg i meg, og begynner bare krangle seg imellom.

Jeg pleier og liker å sitte å vri venstre øye opp til høyre (med øye muskulaturen) så jeg treffer et punkt når det vris i øyehulen, tror det er bihulen eller noe lignende. når jeg har hodepine er det kjempe deilig, men jeg prøver å hugse å lukke øynene når jeg gjør det blandt mennesker

det gir en litt smerte lignende følelse, men ikke helt, følelsen er for myk, litt små svevende.

Får ikke til dette med høyre.

Jeg liker å ha rar døgnrythme (man kan ikke spille jazz ellers!! uhm, musiker humor, spilles i rare rytmer og takter). min yndlingshobby er å spille musikk om natta, til 5-8 tiden om morgenen. det morsomme er at når jeg spiller inn en sang legger jeg som oftest på vokalen helt sist...

og magien skjer om natta

take care

Hei arnehepp!

Mine problemer er nok relativt sammensatt.. Det som er mest akutt nå er disse synsforstyrrelsesanfallene... (Som definitivt er noe "hjerneteknisk" og ikke hovedsaklig psykisk opphav)Men i tillegg mener jeg at jeg har endel andre ting... Alt har jeg nok ikke oversikten over.. Men jeg tror jeg er kommet ganske langt etter den første tida jeg "ble syk".. De sier jo at folk med min diagnose ikke har innsikt i sykdomstinga.. men jeg mener at jeg har mer innsikt nå samtidig som jeg ikke har innsikt i ALT.. Men tilbake til det første du skriver så har jeg lurt på akkurat dette at det "er noe jeg rømmer fra" samtidig som om det MÅ være noe kjemisk som skjer i hjernen under anfallene.. For ting endrer seg definitivt.. feks disse forstyrrelsene på synet som kommer FØR (og under) selve spenningsoppbyggingen/krampene.. Men jeg må understreke at jeg aldri har opplevd "overgrep" av seksuell art.. Men siden jeg var et svært følsomt barn.. SVÆRT følsomt - understreker det- har nok jeg opplevd veldig mye som føltes VERRE enn det andre kanskje ville oppleve disse tinga.. Jeg vet også at jeg opplevde hendelser med svært traumatiske fortvilelses utbrudd fra min mor rettet mot min far da jeg var ca ti år.. I tillegg til dette var jeg sen til å lære enkelte ting i barndommen feks "doting og vasking" osv så jeg følte meg som en raring etterhvert da jeg begynte å bli eldre.. Sosialfobi og sosial angst har jeg vært sterkt rammet av. Samtidig som jeg har på en måte vært sosial innerst inne OGSÅ.. Dessuten hadde jeg et grusomt mareritt hver gang det var svømming på skolen.. Og jeg fikk etterhvert fri fra dette.. men der var jeg da atter en gang en som skilte seg ut og måtte se på de andre utenfra.. Jeg hadde også en svært traumatisk opplevelse med en skrekkfilm da jeg var ca 10-11 år , halloween (første filmen).. Noe jeg regner med har ført til at jeg nok nærmest har fobi mot slikt nå... Enda det også kanskje blir bedre.. Men tross alt ! Jeg hadde en relativt god barndom.. da SÆRLIG før skolealderen kom og ødela alt.. Mor og far er eksepsjonelle mennesker.. men med noen feil som dessverre jeg også har lidd under.. Økonomi osv.. Og mors traumatiske minner fra krigen. Men som sagt barndommen min var relativt bra inntil et punkt.. Skolen.. Jeg var ikke det verste mobbeofret.. Men jeg ble plaget av flere enn EN plageånd.. og samtidig så var jeg alltid en som skilte meg ut.. Men jeg HADDE venner og det reddet meg fra mye.. Samme om jeg alltid skilte meg ut fordi jeg var redd for å gå på klassefester osv.. Jeg tror at stresset ved å føle så sterkt og vondt at man skiller seg ut er en av faktorene i min mulige disassosiasjon.. samt disse konfliktene mellom mor og far da jeg var relativt liten.. Jeg var livredd da hun hadde disse fortvilelses utbruddene "krangelene" med far, jeg gjemte kjøkkenkniver og alt... Der stammer nok endel av min frykt for "sinnsykdom".. Samt den filmen "halloween"..

Ellers var jeg stort sett hjemme på alle nyttårsaftener o.l. Aldri "et nyttårskyss" fra noen jenter jeg drømte om.. Aldri en nyttårsklem. Dette har også vært en grusom fortvilelse .. Jeg er nå jammen blitt 31 år men jeg har kun klemt EI jente i noe romantisk setting..Det var ei jente som var nabo ved hybelhuset jeg bodde litt i da jeg hadde min korte tid som student.. Det var en avskjedsklem.. Med den første jenta JEG - JEG hadde oppnådd å befriend'e. Den første jeg slapp "innenfor muren".. Som jeg fikk møte MEG. Mitt ekte meg..Jeg gikk nok inn i nok en depresjon etter at hun flytta hjem til Bergen.. Og skolen gikk dessverre gærnt særlig etter dette.. Jeg hadde samtidig med dette også surret med regelmessigheten av inntaket av Fluanxol..De første anti psykotikum "pillene".. Skolen i Oslo var forøvrig et kapittel for seg.. Det gikk ganske bra FØRST.. særlig siden jeg aldri hadde bodd alene før dette, (jeg kommer fra et sted 14 mil unna Oslo).

Det var HiO avd for Ingeniørutd. data. Da jeg starta der var det 4-5 år siden jeg gikk ut av gymnaset og jeg var svært ute av trening....Siste året på gymnaset var forøvrig da jeg for alvor begynte å bli psykisk plaga.. Russetida og eksamen...og særoppgaver som stressa meg enormt.. Samt en litt psykisk belastende lærer.. Forøvrig er jeg SVÆRT åpen i dette innlegget her, jeg føler nesten at jeg er så åpen at jeg ikke kan ta ansvar for det jeg skriver jeg er nesten FOR åpen for min egen vurdering nå.. Blottlegger meg selv for mulige sårende ting.... For å fortsette kommentarene på DITT innlegg så får jeg si at jeg selv har ikke prøvd hasj.. Og tror nok ikke jeg gjør det nå heller.. Jeg er særlig redd for hvordan dette kunne samvirke med Zyprexa og Zoloft og ellers farlige uberegnelige virkninger..En ting til er at jeg heller ikke røyker sigaretter og da blir det "vanskeligere" å røyke hasj.. Men jeg har en kamerat som er SVÆRT hasjrøykende... Så jeg kjenner nesten inngående til det du forklarer om hvordan det virker. Ellers må jeg si at jeg dømmer ingen, alle må ta ansvaret for det de selv gjør og dersom de mener ting har en effekt de trenger så er det deres valg..Men jeg tør ikke prøve selv .. Er redd for ubalanse..Føler jeg nærmer meg en balanse igjen etter det som skjedde i Mars og utover.. Jeg har fått hjelp av vivalen jeg fikk .. Jeg måtte ta en 5 mg igjen ved gårsdagens anfall.. Apropos vival kontra hasj, jeg vet ikke hva som er farligst. Vival er nok ikke bare bare heller....Jeg fikk et glass med 20 piller og jeg rører dem ikke medmindre jeg er SVÆRT dårlig av s.f.anfallene. Forvørig ser det ut til at jeg etter tilbakegang til 7,5 mg Zyprexa har fått tilbake noe kontroll over anfallene.. Angsten ihvertfall er mindre... Håper ikke doktoren mener jeg er i ferd med å bli sykere .. Det var snakk om å bytte AP til Zeldox.. men det tør jeg ikke.. Og apropos musikk ! Jeg er også SVÆRT alternativ på dette feltet.. Jeg hører mye på ambient når jeg skal slappe av (Dronezone/Sleepbot på winamp shoutcast) OG Jazz, da særlig Fusion og bassfunka ting.. Og når jeg er i humør til det mye Type O Negative/My Dying Bride og lignende.. Men også Steve Vai/Satriani etc... Jeg kommer forøvrig fra et musikermiljø også ! Min bror har vært musiker siden han var ca 14.. Og jeg selv begynte å prøve å lære meg å spille gitar da jeg var ca 18.. Men jeg kom aldri skikkelig igang.. Og solgte mye av utstyret for ALTFOR lite penger.. Noe jeg angrer på nå.. Hadde en fantastisk metal gitar.. Fender Heartfield.. Jeg tror det er svært god sjanse for at jeg skaffer meg en kassegitar igjen ganske snart ! Bare jeg slipper å bytte AP.. Og ikke blir sykere igjen :-( Som sagt jeg snakker rett fra levra her...) Og døgnrytmen min er som din :-D Natta er flott.. Så lenge jeg ikke er syk da er det ille å være alene om natta ... Jeg er uansett erfaren natteravn !

:-) Jazz it up folks ! Natta !

[girlunknown]

Vill gjerne dele musikken jeg lager med omverden.

Jeg kaller prosjektet Enavomi, imovane baklengs, stedet i meg der ingen er lykkelige.

å lage musikk er noe av det beste og deiligste jeg vet. får ut mer med det enn 100 psykologer. %)

Jeg er kjempe glad I lovers of today, en av de mest avslappende sangene jeg har lagd.

http://home.c2i.net/KicKers/enavomi/

Det er to sanger som ikke er linka til på index siden.

http://home.c2i.net/KicKers/enavomi/No name yet.mp3

http://home.c2i.net/KicKers/enavomi/luv you.mp3

hadde vært kjempe kult om dere kunne gi feedback, som, liker noen dette? høres det bra ut, ikke oppbrukt, tamt, bråker det formye? Treffer det rett sted?

Får ikke gått inn på sangene uten tittel. Hva er riktig link?

[arnehepp]

Får ikke gått inn på sangene uten tittel. Hva er riktig link?

siden det er mellomslag i adressa er ikke hele adressa konvertert til hyperlink (!!).

kopier hele adressa og lim inn i feltet, så ordner det seg.

hva syns du?!

[arnehepp]

Hei arnehepp!

Mine problemer er nok relativt sammensatt.. Det som er mest akutt nå er disse synsforstyrrelsesanfallene... (Som definitivt er noe "hjerneteknisk" og ikke hovedsaklig psykisk opphav)Men i tillegg mener jeg at jeg har endel andre ting... Alt har jeg nok ikke oversikten over.. Men jeg tror jeg er kommet ganske langt etter den første tida jeg "ble syk".. De sier jo at folk med min diagnose ikke har innsikt i sykdomstinga.. men jeg mener at jeg har mer innsikt nå samtidig som jeg ikke har innsikt i ALT.. Men tilbake til det første du skriver så har jeg lurt på akkurat dette at det "er noe jeg rømmer fra" samtidig som om det MÅ være noe kjemisk som skjer i hjernen under anfallene.. For ting endrer seg definitivt.. feks disse forstyrrelsene på synet som kommer FØR (og under) selve spenningsoppbyggingen/krampene.. Men jeg må understreke at jeg aldri har opplevd "overgrep" av seksuell art.. Men siden jeg var et svært følsomt barn.. SVÆRT følsomt - understreker det- har nok jeg opplevd veldig mye som føltes VERRE enn det andre kanskje ville oppleve disse tinga.. Jeg vet også at jeg opplevde hendelser med svært traumatiske fortvilelses utbrudd fra min mor rettet mot min far da jeg var ca ti år.. I tillegg til dette var jeg sen til å lære enkelte ting i barndommen feks "doting og vasking" osv så jeg følte meg som en raring etterhvert da jeg begynte å bli eldre.. Sosialfobi og sosial angst har jeg vært sterkt rammet av. Samtidig som jeg har på en måte vært sosial innerst inne OGSÅ.. Dessuten hadde jeg et grusomt mareritt hver gang det var svømming på skolen.. Og jeg fikk etterhvert fri fra dette.. men der var jeg da atter en gang en som skilte seg ut og måtte se på de andre utenfra.. Jeg hadde også en svært traumatisk opplevelse med en skrekkfilm da jeg var ca 10-11 år , halloween (første filmen).. Noe jeg regner med har ført til at jeg nok nærmest har fobi mot slikt nå... Enda det også kanskje blir bedre.. Men tross alt ! Jeg hadde en relativt god barndom.. da SÆRLIG før skolealderen kom og ødela alt.. Mor og far er eksepsjonelle mennesker.. men med noen feil som dessverre jeg også har lidd under.. Økonomi osv.. Og mors traumatiske minner fra krigen. Men som sagt barndommen min var relativt bra inntil et punkt.. Skolen.. Jeg var ikke det verste mobbeofret.. Men jeg ble plaget av flere enn EN plageånd.. og samtidig så var jeg alltid en som skilte meg ut.. Men jeg HADDE venner og det reddet meg fra mye.. Samme om jeg alltid skilte meg ut fordi jeg var redd for å gå på klassefester osv.. Jeg tror at stresset ved å føle så sterkt og vondt at man skiller seg ut er en av faktorene i min mulige disassosiasjon.. samt disse konfliktene mellom mor og far da jeg var relativt liten.. Jeg var livredd da hun hadde disse fortvilelses utbruddene "krangelene" med far, jeg gjemte kjøkkenkniver og alt... Der stammer nok endel av min frykt for "sinnsykdom".. Samt den filmen "halloween"..

Ellers var jeg stort sett hjemme på alle nyttårsaftener o.l. Aldri "et nyttårskyss" fra noen jenter jeg drømte om.. Aldri en nyttårsklem. Dette har også vært en grusom fortvilelse .. Jeg er nå jammen blitt 31 år men jeg har kun klemt EI jente i noe romantisk setting..Det var ei jente som var nabo ved hybelhuset jeg bodde litt i da jeg hadde min korte tid som student.. Det var en avskjedsklem.. Med den første jenta JEG - JEG hadde oppnådd å befriend'e. Den første jeg slapp "innenfor muren".. Som jeg fikk møte MEG. Mitt ekte meg..Jeg gikk nok inn i nok en depresjon etter at hun flytta hjem til Bergen.. Og skolen gikk dessverre gærnt særlig etter dette.. Jeg hadde samtidig med dette også surret med regelmessigheten av inntaket av Fluanxol..De første anti psykotikum "pillene".. Skolen i Oslo var forøvrig et kapittel for seg.. Det gikk ganske bra FØRST.. særlig siden jeg aldri hadde bodd alene før dette, (jeg kommer fra et sted 14 mil unna Oslo).

Det var HiO avd for Ingeniørutd. data. Da jeg starta der var det 4-5 år siden jeg gikk ut av gymnaset og jeg var svært ute av trening....Siste året på gymnaset var forøvrig da jeg for alvor begynte å bli psykisk plaga.. Russetida og eksamen...og særoppgaver som stressa meg enormt.. Samt en litt psykisk belastende lærer.. Forøvrig er jeg SVÆRT åpen i dette innlegget her, jeg føler nesten at jeg er så åpen at jeg ikke kan ta ansvar for det jeg skriver jeg er nesten FOR åpen for min egen vurdering nå.. Blottlegger meg selv for mulige sårende ting.... For å fortsette kommentarene på DITT innlegg så får jeg si at jeg selv har ikke prøvd hasj.. Og tror nok ikke jeg gjør det nå heller.. Jeg er særlig redd for hvordan dette kunne samvirke med Zyprexa og Zoloft og ellers farlige uberegnelige virkninger..En ting til er at jeg heller ikke røyker sigaretter og da blir det "vanskeligere" å røyke hasj.. Men jeg har en kamerat som er SVÆRT hasjrøykende... Så jeg kjenner nesten inngående til det du forklarer om hvordan det virker. Ellers må jeg si at jeg dømmer ingen, alle må ta ansvaret for det de selv gjør og dersom de mener ting har en effekt de trenger så er det deres valg..Men jeg tør ikke prøve selv .. Er redd for ubalanse..Føler jeg nærmer meg en balanse igjen etter det som skjedde i Mars og utover.. Jeg har fått hjelp av vivalen jeg fikk .. Jeg måtte ta en 5 mg igjen ved gårsdagens anfall.. Apropos vival kontra hasj, jeg vet ikke hva som er farligst. Vival er nok ikke bare bare heller....Jeg fikk et glass med 20 piller og jeg rører dem ikke medmindre jeg er SVÆRT dårlig av s.f.anfallene. Forvørig ser det ut til at jeg etter tilbakegang til 7,5 mg Zyprexa har fått tilbake noe kontroll over anfallene.. Angsten ihvertfall er mindre... Håper ikke doktoren mener jeg er i ferd med å bli sykere .. Det var snakk om å bytte AP til Zeldox.. men det tør jeg ikke.. Og apropos musikk ! Jeg er også SVÆRT alternativ på dette feltet.. Jeg hører mye på ambient når jeg skal slappe av (Dronezone/Sleepbot på winamp shoutcast) OG Jazz, da særlig Fusion og bassfunka ting.. Og når jeg er i humør til det mye Type O Negative/My Dying Bride og lignende.. Men også Steve Vai/Satriani etc... Jeg kommer forøvrig fra et musikermiljø også ! Min bror har vært musiker siden han var ca 14.. Og jeg selv begynte å prøve å lære meg å spille gitar da jeg var ca 18.. Men jeg kom aldri skikkelig igang.. Og solgte mye av utstyret for ALTFOR lite penger.. Noe jeg angrer på nå.. Hadde en fantastisk metal gitar.. Fender Heartfield.. Jeg tror det er svært god sjanse for at jeg skaffer meg en kassegitar igjen ganske snart ! Bare jeg slipper å bytte AP.. Og ikke blir sykere igjen :-( Som sagt jeg snakker rett fra levra her...) Og døgnrytmen min er som din :-D Natta er flott.. Så lenge jeg ikke er syk da er det ille å være alene om natta ... Jeg er uansett erfaren natteravn !

:-) Jazz it up folks ! Natta !

hallo

jeg har lest inlegget ditt et par ganger, kjempe interresant! jeg har desverre ikke tid å svare alt jeg vill, men når du tørr å åpne deg så mye er det litt ille å ikke svare iheletatt!! skriver alt jeg tenker når jeg har tid!

ta godt vare på deg selv!