Sykemelding

[Gjest Sliten]

Jeg har i lang tid slitt med en

depresjon, og i det siste halve

året har jeg hatt det ganske

tungt. Jeg sover svært mye,

føler meg alltid slapp og trøtt,

og har ikke energi til å gjøre

noenting nesten.

Problemet er at dette nå har gått ut over studiene, og jeg vil nå sannsynligvis miste

skoleplassen min.

Et unntak er

"pga. sykdom".

Er dette å regne som en sykdom ?

Og er det mulig å få sykemelding for dette nå som

semesteret er over?

Altså på etterskudd.

Grunnen til at jeg ikke har gått til lege før er at jeg synes dette er tungt å snakke om, og har liten tro på at behandling vil hjelpe noe særlig.

Er også redd for ikke å

bli tatt seriøst da jeg prøver

å skjerpe meg når jeg er i

kontakt med andre mennesker

(Må man se ut som et vrak?)

[lillemilla]

En depresjon er absolutt å regne som sykdom. Jeg har selv slitt med det i 4 lange år, men har nå endelig kommet meg på bena igjen. På disse årene har jeg tapt veldig mye skolegang. Jeg var heller ikke særlig tidlig ute med å kontakte hjelp, det var en rådgiver på skolen som tilslutt meldte fra, i samarbeid med mine foreldre. Nå hadde jeg riktig nok en veldig dyp depresjon, en stund med selvmordsforsøk og innleggelser på psykiatrisk avdeling over flere uker. Min oppfatning av psykiatrisk avdeling var ikke god, jeg ble plassert sammen med andre alvorlig syke mennesker, mennesker som også skremte meg. Dette gjorde meg faktisk sykere, og tilslutt reagerte jeg ikke på omgivelsene lenger, kjente nesten ikke igjen mine egne foreldre en gang. Etter noen uker fikk jeg permisjon og reiste hjem på besøk. Da jeg skulle tilbake, fikk jeg endelig en reaksjon igjen. Jeg VILLE IKKE tilbake. Ved hjelp av gode venner fikk jeg litt av livsgnisten tilbake og nektet å dra tilbake. Den dagen startet min tunge vei tilbake til livet. Det var en vei som tok 3 år. Først da forsvant ensomhetsfølelsen som jeg hadde slitt med så lenge. Hvorfor jeg følte det sånn aner jeg ikke, jeg hadde jo masse mennesker rundt meg som brydde seg om meg. For to og et halvt år siden møtte jeg kjæresten min, og jeg innså plutselig at jeg hadde masse å leve for, mange som var glad i meg. Så gjaldt det å få til utdannelsen min. Etter prøving og feiling og masse fortvilelse, ser det ut til at det endelig går fremover, jeg har kommet meg igjennom et halvt år med ganske gode karakterer (som hjelper på selvtilliten) to år forsinket. Jeg fikk annullert det første året, det andre brukte jeg ett år av 4 års grensen, så nå har jeg 2 og et halvt år igjen å klare dette på. Nå ble dette egentlig langt ut på viddene for det jeg egentlig hadde tenkt å skrive, men det var deilig å få skrevet det. Det jeg ville frem til var at du bør ta kontakt med en psykolog som du finner kjemien med, hvis ikke kjemien stemmer er det helt bortkastet. Snakk ut om hvordan du har det, hvordan du ser ut har ingenting å si for om du blir trodd eller ikke. Bare det å snakke hjelper mye, psykologen kan også hjelpe deg praktisk ved å snakke med skolen, sørge for sykemelding, finne et behandlingsopplegg som virker for deg.. Nå vet jeg ikke hvordan det er på skolen du går på, om det finnes rådgivere o.l, men hvis det er det så kan de hjelpe deg å finne en psykolog. Når det gjelder depresjonen din så vil jeg si deg at det går over, uansett hvor fælt det kan virke og vanskelig det er. En dag så begynner du å legge merke til at solen faktisk skinner, fuglene kvitrer og det er deilig å leve. Om det tar en måned eller flere år, så kommer den, vær sikker! Jeg håper inderlig den kommer fort. Jeg ønsker deg lykke til og håper du gjør noe med det, livet er for kort til å kaste bort..

[mally]

Ja, det kan være en fordel å se ut som et "vrak". Jeg har slitt med depresjoner og angst i 33 år. Fordi jeg har vært "flink" å holde det "hemmelig" og har en fin kropp og utseende har aldri mine leger hatt noe særlig tru på forklaringer om tungsinn, angst og depresjoner.

Så en fordel er det utvilsomt at du ser skikkelig dårlig ut når du oppsøker lege. Og selvsagt må du ikke holde noe hemmelig slik jeg gjorde.

Mitt råd er: Oppsøk hjelp - gi deg ikke før du blir trodd.

Lykke til med ditt liv.

[Knut-Erik Ånensen, Allmennlege]

Til sliten

Depresjon og nedstemthet/utbrenthet kan gi grunnlag for sykemelding. Jeg synes absolutt du bør oppsøke en lege for dette, evt kan ytterligere behandling være påkrevet.