Ekspertsvar Panikklidelse, medisiner

[cathlin]

Fastlegen min er veldig grei, men har ikke kompetanse til å behandle meg, og vil ikke gi noe benzo. Har blitt henvist i et forsøk på å få psykiater, men ting tar tid og jeg tviler egentlig på at de prioriterer panikklidelse, og jeg har ikke tid til å vente fordi jeg har mye angst og våkner av det om natten og føler meg desperat, derfor skal jeg løpe til legevakten en av disse dagene og spørre om å få noe som virker hurtig. Er Xanor et alternativ da eller Valium? Jeg vet at de er avhengihetsskapende, men tenker bare for en liten periode for at jeg skal sove og bli uthvilt, slik at jeg tenker bedre.

Noen som vet hva som er anbefalt? Takk for svar.

mvh

[cathlin]

Nei, nå skal jeg ta meg sammen å gå dit å spørre i stedet for. Beklager er litt forvirret og treg i tankegangen i dag *himler med øynene* Arf.

[Bugge1365380662]

Nei, nå skal jeg ta meg sammen å gå dit å spørre i stedet for. Beklager er litt forvirret og treg i tankegangen i dag *himler med øynene* Arf.

Kjære cathlin! Trasig å lese at du har mye angst og sliter nå. Når legen din ikke vil skrive ut den type beroligende du føler du trenger,og du venter på time hos psykiater,hva med noe som hjelper deg å sove bedre,selv om det ikke er angstdempende i seg selv.(Som du ser på setningsstrukturen,er jeg ikke helt på topp selv heller)

NHD har foreslått Vallergan som et ufarlig alternativ.Og jeg har prøvd lignende selvsom har fungert bra. det løser ikke problemet,men kan kanskje hjelpe deg til bedre søvn.For lite søvn og en får mer angst. Det er i hvertfall helt sikkert.Håper du finner en midlertidig løsning til du får bedre hjelp. Vennlig hilsen bugge.

[Gjest eval]

Hei cathlin,

En kort periode for mange år siden fikk jeg panikkangstanfall akkurat idet jeg sovnet. Den som ikke har opplevd dette skjønner ikke hvor vanvittig dette er - det mest grunnleggende trygghetsskapende, søvn, blir forstyrret av noe vanvittig forferdelig utrygt. Det er nesten som å oppleve innbrudd mens man ligger i sin egen seng.

Min lege ga meg heldigvis valium. Jeg trengte det bare noen få netter. Jeg ble så trygg av dette at hele problemet forsvant! Så minstepakningen ble aldri brukt opp.

Det er veldig tungt å skulle bytte lege når man er sliten av mye annet. Men det du har fortalt om denne legen de siste månedene - han er ikke akkurat noen racer på psykiatri (eller empati), er han det?

Jeg har vært borti leger som synes å tro at all panikkangst bare er litt hysteriske pusteproblemer som går over bare man puster i en pose. En slikt kompetansemangel er jo totalt ubrukelig.

[cathlin]

Hei cathlin,

En kort periode for mange år siden fikk jeg panikkangstanfall akkurat idet jeg sovnet. Den som ikke har opplevd dette skjønner ikke hvor vanvittig dette er - det mest grunnleggende trygghetsskapende, søvn, blir forstyrret av noe vanvittig forferdelig utrygt. Det er nesten som å oppleve innbrudd mens man ligger i sin egen seng.

Min lege ga meg heldigvis valium. Jeg trengte det bare noen få netter. Jeg ble så trygg av dette at hele problemet forsvant! Så minstepakningen ble aldri brukt opp.

Det er veldig tungt å skulle bytte lege når man er sliten av mye annet. Men det du har fortalt om denne legen de siste månedene - han er ikke akkurat noen racer på psykiatri (eller empati), er han det?

Jeg har vært borti leger som synes å tro at all panikkangst bare er litt hysteriske pusteproblemer som går over bare man puster i en pose. En slikt kompetansemangel er jo totalt ubrukelig.

Jeg hadde det slik du skriver om da jeg var yngre, og kunne ikke sove i sengen min. Nå har det kommet tilbake, eller har vel vært der hele tiden. Føler meg i total ensomhet hvis jeg lukker øynene og tror jeg skal dø og er redd hele kvelden. Tror det er best å ikke sove eller så må jeg ha noe som slår meg ut gjennom hele natten.

Legen min er snill og prøver å gjøre en god jobb, bortsett fra at han er litt usikker og det er lov. Trenger noen som kan være mer bestemt og saklig som jeg kan stole på, derfor tenkte jeg psykiater. De virker som de har litt mer kontroll og kunnskap. Eller forsåvidt vanlig lege som vet en del om psykiatri, men vet ikke om noen, og som du skriver, hvis jeg skulle velge en i blinde kanskje det blir en dårlig, og jeg syns det er vanskelig å skulle forlate legen når han har gjort så mye for meg, og jeg har vært litt på kanten til hysterisk i det siste, så det er sikkert ikke lett for han eller uansett vanlig lege å behandle meg.

[cathlin]

Kjære cathlin! Trasig å lese at du har mye angst og sliter nå. Når legen din ikke vil skrive ut den type beroligende du føler du trenger,og du venter på time hos psykiater,hva med noe som hjelper deg å sove bedre,selv om det ikke er angstdempende i seg selv.(Som du ser på setningsstrukturen,er jeg ikke helt på topp selv heller)

NHD har foreslått Vallergan som et ufarlig alternativ.Og jeg har prøvd lignende selvsom har fungert bra. det løser ikke problemet,men kan kanskje hjelpe deg til bedre søvn.For lite søvn og en får mer angst. Det er i hvertfall helt sikkert.Håper du finner en midlertidig løsning til du får bedre hjelp. Vennlig hilsen bugge.

Syns alltid du skriver bra, Bugge. Takk for tipset om Vallergan, ser frem til en god natts søvn i nær fremtid. Det kommer sikkert til å ordne seg. Håper du tar vare på deg selv og ikke glemmer deg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Panikklidelse skal behandles med et SSRI. start me svært små doser og øk langsomt.

Bruk av benzo har en tendens til å bli livslang, men kan brukes i opptrappingsfasen før SSRI får full effekt. Xanor og Rivotril er aktuelle medikamenter.

[Gjest eval]

Jeg hadde det slik du skriver om da jeg var yngre, og kunne ikke sove i sengen min. Nå har det kommet tilbake, eller har vel vært der hele tiden. Føler meg i total ensomhet hvis jeg lukker øynene og tror jeg skal dø og er redd hele kvelden. Tror det er best å ikke sove eller så må jeg ha noe som slår meg ut gjennom hele natten.

Legen min er snill og prøver å gjøre en god jobb, bortsett fra at han er litt usikker og det er lov. Trenger noen som kan være mer bestemt og saklig som jeg kan stole på, derfor tenkte jeg psykiater. De virker som de har litt mer kontroll og kunnskap. Eller forsåvidt vanlig lege som vet en del om psykiatri, men vet ikke om noen, og som du skriver, hvis jeg skulle velge en i blinde kanskje det blir en dårlig, og jeg syns det er vanskelig å skulle forlate legen når han har gjort så mye for meg, og jeg har vært litt på kanten til hysterisk i det siste, så det er sikkert ikke lett for han eller uansett vanlig lege å behandle meg.

Hei igjen, cathlin,

Jeg lurer på noen ting. Du trenger ikke svare, se det som innspill.

I de ca 5 mnd vi har tastet har du presentert litt ulike diagnoser på de problemene du har. Har du fått en skikkelig diagnose av psykologen din? Det kan være ganske viktig for å velge rett medisin. Særlig når det er visse medisiner du er skeptisk til å ta.

Når du f.eks. skriver at du har panikklidelse, VET du at det er det du har, eller har du tenkt det selv, fordi du av og til har panikkangst? VET du at det er panikkangst du da har? Kommer anfallene i så fall ut av det blå, eller kommer de i sammenheng med visse påkjenninger? (Viktig kriterium for å bestemme om det er panikklidelse eller ikke.)

Det er VELDIG viktig at du får god søvn. (Ellers har du lite krefter til å drive terapien fremover.) Det fins personer der ute som vet hvordan du best kan få det, ut fra god oversikt over deg og din sykdom. Jeg tror ikke du har kontakt med en av disse nå.

Jeg synes du snur på hodet hvem som skal kreve av hvem i forholdet mellom deg og legen. Er ikke dette et problem du har beskrevet overfor mange omsorgspersoner i ditt liv? Men jeg skjønner prinsippet "man vet hva man har, men ikke hva man får".

Så vidt jeg skjønner gir NHD og bugge deg veldig gode råd. Kan godt være at en av disse medisinene er det beste valget for deg. Men så vidt jeg kan se tar ikke disse rådene hensyn til en del ting du før har fortalt.

Jeg synes det er dumt at det de siste månedene er du selv som i praksis har tatt det faglige ansvaret for din egen medisinering, etter intense selvstudier. Slik skal det vel ikke behøve å være?

[cathlin]

Hei igjen, cathlin,

Jeg lurer på noen ting. Du trenger ikke svare, se det som innspill.

I de ca 5 mnd vi har tastet har du presentert litt ulike diagnoser på de problemene du har. Har du fått en skikkelig diagnose av psykologen din? Det kan være ganske viktig for å velge rett medisin. Særlig når det er visse medisiner du er skeptisk til å ta.

Når du f.eks. skriver at du har panikklidelse, VET du at det er det du har, eller har du tenkt det selv, fordi du av og til har panikkangst? VET du at det er panikkangst du da har? Kommer anfallene i så fall ut av det blå, eller kommer de i sammenheng med visse påkjenninger? (Viktig kriterium for å bestemme om det er panikklidelse eller ikke.)

Det er VELDIG viktig at du får god søvn. (Ellers har du lite krefter til å drive terapien fremover.) Det fins personer der ute som vet hvordan du best kan få det, ut fra god oversikt over deg og din sykdom. Jeg tror ikke du har kontakt med en av disse nå.

Jeg synes du snur på hodet hvem som skal kreve av hvem i forholdet mellom deg og legen. Er ikke dette et problem du har beskrevet overfor mange omsorgspersoner i ditt liv? Men jeg skjønner prinsippet "man vet hva man har, men ikke hva man får".

Så vidt jeg skjønner gir NHD og bugge deg veldig gode råd. Kan godt være at en av disse medisinene er det beste valget for deg. Men så vidt jeg kan se tar ikke disse rådene hensyn til en del ting du før har fortalt.

Jeg synes det er dumt at det de siste månedene er du selv som i praksis har tatt det faglige ansvaret for din egen medisinering, etter intense selvstudier. Slik skal det vel ikke behøve å være?

Ja, har vært så heldig å endelig fått (foreløpige) diagnoser panikklidelse, litt bekymringsangst, men tror de henger sammen, og sosial fobi. Da falt liksom brikkenen på plass. Jeg vet hva et panikkanfall er. Jeg har ikke hatt noe diagose tidligerer bortsett fra depresjon og angst og "muskelspenninger" (Du forveksler kanskje med at jeg har synset en del rundt symptomer på egenhånd).

Skal få ordnet med noen som skal medisinerer meg sikkert snart. Takk for innspill eval.

[cathlin]

Panikklidelse skal behandles med et SSRI. start me svært små doser og øk langsomt.

Bruk av benzo har en tendens til å bli livslang, men kan brukes i opptrappingsfasen før SSRI får full effekt. Xanor og Rivotril er aktuelle medikamenter.

Takk. Vet du tilfeldigvis om dokumentasjon på dette?

Kan Xanor skrives ut av en vanlig lege?

mvh

[cathlin]

Hei igjen, cathlin,

Jeg lurer på noen ting. Du trenger ikke svare, se det som innspill.

I de ca 5 mnd vi har tastet har du presentert litt ulike diagnoser på de problemene du har. Har du fått en skikkelig diagnose av psykologen din? Det kan være ganske viktig for å velge rett medisin. Særlig når det er visse medisiner du er skeptisk til å ta.

Når du f.eks. skriver at du har panikklidelse, VET du at det er det du har, eller har du tenkt det selv, fordi du av og til har panikkangst? VET du at det er panikkangst du da har? Kommer anfallene i så fall ut av det blå, eller kommer de i sammenheng med visse påkjenninger? (Viktig kriterium for å bestemme om det er panikklidelse eller ikke.)

Det er VELDIG viktig at du får god søvn. (Ellers har du lite krefter til å drive terapien fremover.) Det fins personer der ute som vet hvordan du best kan få det, ut fra god oversikt over deg og din sykdom. Jeg tror ikke du har kontakt med en av disse nå.

Jeg synes du snur på hodet hvem som skal kreve av hvem i forholdet mellom deg og legen. Er ikke dette et problem du har beskrevet overfor mange omsorgspersoner i ditt liv? Men jeg skjønner prinsippet "man vet hva man har, men ikke hva man får".

Så vidt jeg skjønner gir NHD og bugge deg veldig gode råd. Kan godt være at en av disse medisinene er det beste valget for deg. Men så vidt jeg kan se tar ikke disse rådene hensyn til en del ting du før har fortalt.

Jeg synes det er dumt at det de siste månedene er du selv som i praksis har tatt det faglige ansvaret for din egen medisinering, etter intense selvstudier. Slik skal det vel ikke behøve å være?

Skjønte forresten ikke det su skrev om at det finnes noen der ute som jeg ikke har kontakt med men som kan hjelpe. Tenker du på Alver : ) ?

(Jeg har "fått lov til" å bruke medisiner hvis jeg vil. GLemte å skrive det.) Snakkes.

[Gjest eval]

Ja, har vært så heldig å endelig fått (foreløpige) diagnoser panikklidelse, litt bekymringsangst, men tror de henger sammen, og sosial fobi. Da falt liksom brikkenen på plass. Jeg vet hva et panikkanfall er. Jeg har ikke hatt noe diagose tidligerer bortsett fra depresjon og angst og "muskelspenninger" (Du forveksler kanskje med at jeg har synset en del rundt symptomer på egenhånd).

Skal få ordnet med noen som skal medisinerer meg sikkert snart. Takk for innspill eval.

Så bra at du har fått en diagnose som oppleves riktig!

Når du har panikkanfall som ikke kan forutses/unngås (definisjon på panikklidelse) skjønner jeg at valium ol ikke er noen varig løsning, min historie var annerledes.

Håper dere finner ut hva det er som trykker på i underbevisstheten, lærebøkene sier jo at panikkanfallene skal minske/forsvinne når man får tak i det.

Du vet sikkert at det er vanlig at panikklidelse midlertidig forverres i starten av SSRI-behandling, det er derfor NHD anbefaler valium el de første ukene av slik behandling. (Jeg vet ikke detaljene rundt at du kuttet ut SSRI.)

Fortsatt tvitvi!

[Gjest eval]

Skjønte forresten ikke det su skrev om at det finnes noen der ute som jeg ikke har kontakt med men som kan hjelpe. Tenker du på Alver : ) ?

(Jeg har "fått lov til" å bruke medisiner hvis jeg vil. GLemte å skrive det.) Snakkes.

Så ikke dette før nå.

Huff, hvordan skal jeg forklare dette. Prøver:

Jeg har selv vært i en situasjon med behandler som jeg skjønte var langt fra optimal, men jeg hadde bare ikke krefter til å prøve noen andre. Særlig etter etpar mislykkede forsøk gikk jeg helt i grøfta energimessig. Fokuserte da veldig på det positive som vedk. tross alt hadde.

Følte at ingen kunne hjelpe skikkelig, så det var like greit at jeg prøvde finne ut av ting selv. Siden lærte jeg jo at det fins flinke folk, og at jeg hadde kastet bort mye tid med å ikke lete etter dem.

Jeg tenkte kanskje at du var i samme situasjon, at du ikke kunne se for deg at det faktisk fantes noen som hadde bedre hjelp å tilby enn den du hittil har fått.

Ble det klarere?

[Gjest eval]

Så ikke dette før nå.

Huff, hvordan skal jeg forklare dette. Prøver:

Jeg har selv vært i en situasjon med behandler som jeg skjønte var langt fra optimal, men jeg hadde bare ikke krefter til å prøve noen andre. Særlig etter etpar mislykkede forsøk gikk jeg helt i grøfta energimessig. Fokuserte da veldig på det positive som vedk. tross alt hadde.

Følte at ingen kunne hjelpe skikkelig, så det var like greit at jeg prøvde finne ut av ting selv. Siden lærte jeg jo at det fins flinke folk, og at jeg hadde kastet bort mye tid med å ikke lete etter dem.

Jeg tenkte kanskje at du var i samme situasjon, at du ikke kunne se for deg at det faktisk fantes noen som hadde bedre hjelp å tilby enn den du hittil har fått.

Ble det klarere?

Har du råd til å gå til privatpraktiserende psykiater? Tror ikke du trenger henvisning fra fastlege da. Trenger vel heller ikke bli så mange timene/dyrt.

[cathlin]

Så bra at du har fått en diagnose som oppleves riktig!

Når du har panikkanfall som ikke kan forutses/unngås (definisjon på panikklidelse) skjønner jeg at valium ol ikke er noen varig løsning, min historie var annerledes.

Håper dere finner ut hva det er som trykker på i underbevisstheten, lærebøkene sier jo at panikkanfallene skal minske/forsvinne når man får tak i det.

Du vet sikkert at det er vanlig at panikklidelse midlertidig forverres i starten av SSRI-behandling, det er derfor NHD anbefaler valium el de første ukene av slik behandling. (Jeg vet ikke detaljene rundt at du kuttet ut SSRI.)

Fortsatt tvitvi!

Jeg kan ikke forutse når jeg får angst nei, bortsett fra at jeg er redd for å sove, nå for ekspempel er jeg redd helt uten grunn: ) Det kommer innenifra. Tror egentilg ikke medisiner kan hjelpe mot annet en å fjerne symptomene (har lest at 2/3 får angsten tilbake etter endt medisinering, må ha terapi for selve angsten, og da må jeg ha litt angst igjen å jobbe med.

[cathlin]

Så ikke dette før nå.

Huff, hvordan skal jeg forklare dette. Prøver:

Jeg har selv vært i en situasjon med behandler som jeg skjønte var langt fra optimal, men jeg hadde bare ikke krefter til å prøve noen andre. Særlig etter etpar mislykkede forsøk gikk jeg helt i grøfta energimessig. Fokuserte da veldig på det positive som vedk. tross alt hadde.

Følte at ingen kunne hjelpe skikkelig, så det var like greit at jeg prøvde finne ut av ting selv. Siden lærte jeg jo at det fins flinke folk, og at jeg hadde kastet bort mye tid med å ikke lete etter dem.

Jeg tenkte kanskje at du var i samme situasjon, at du ikke kunne se for deg at det faktisk fantes noen som hadde bedre hjelp å tilby enn den du hittil har fått.

Ble det klarere?

Det er jeg som må hjelpe meg. Er fornøyd med legen min, men trenger en som kan gi meg medisiner. Det finner jeg sikkert snart. Takk for tipsen.

[Bugge1365380662]

Syns alltid du skriver bra, Bugge. Takk for tipset om Vallergan, ser frem til en god natts søvn i nær fremtid. Det kommer sikkert til å ordne seg. Håper du tar vare på deg selv og ikke glemmer deg.

Jeg var hos psykiateren min i dag, og han skrev ut vallergan til meg som et alternativ.Et lite tips,eller advarsel. Han sa dessuten at en kunne få litt "hangover" morgenen etter, så det kan kanskje være lurt å prøve seg litt forsiktig frem i starten.

Hilsen bugge.

[Bugge1365380662]

Takk. Vet du tilfeldigvis om dokumentasjon på dette?

Kan Xanor skrives ut av en vanlig lege?

mvh

Nesten sikker på at xanor må skrives ut av psykiater den første gangen.