Hvorfor gråte fremdeles?

[Gjest gamlebarbie]

Hvordan kan det ha seg at jeg fremdeles kan kjenne den følelsen av å være hjelpesløs? Å kunne gråte bare av å snakke om overgrep? Det er jo så lenge siden, og jeg er jo kommet over det. Jeg har tilgitt, og livet mitt er jo egentlig bra. Så hvorfor skal jeg, ved å SNAKKE om det, fremdeles begynne å gråte?

Og på toppen av alt, snakket jeg om det på nett, og jeg følte meg så liten. Å prøve å få andre, som aldri har vært borti det, til å forstå, er vanskelig. Jeg føler det som om jeg blir tråkket på, enda en gang.

Livet er aldri lett, det vet jeg jo. Men likevel, Når det er så lenge siden. Når jeg nesten aldri snakker om det lenger, hvorfor skal jeg da reagere sånn enda?

Unnskyld, måtte bare få ut litt......

[girlunknown]

Det vil alltid være en smerte der, uansett hvor mye vi får snakket og skrevet om det vonde. Følelsen av svik vil alltid være vond, om enn mindre enn den var.

Sende en mail igjen snart?

hilsen du vet hvem

[Gjest gamlebarbie]

Det vil alltid være en smerte der, uansett hvor mye vi får snakket og skrevet om det vonde. Følelsen av svik vil alltid være vond, om enn mindre enn den var.

Sende en mail igjen snart?

hilsen du vet hvem

Heia, girlunknown. Du er virkelig unknown akkurat nå. Har du min mailaddy? Kan du sende meg en mail, er du snill?

Takk for svar forresten. Ja, det stemmer nok at smerten alltid vil være der. Men når man tror man har kommet seg over det, så blir det litt overraskende når det detter over en sånn.

Klem

[arnehepp]

Det er ikke du som burde unskylde deg...

Jeg klarer ikke gråte, har ikke grått på lenge. tror ikke jeg klarer det, tror ikke jeg har den funksjonen lenger. vet ikke hvordan jeg skal få det til.

det er ganske kjipt. føkkings macho ideal.

jeg har svelget min klump i halsen for godt tror jeg iblandt. men jeg har ikke lyst å gi opp håpet om å gråte. tenker kanskje ting vill bli bedre da.

håper du setter mere pris på at du klarer gråte

[Gjest gamlebarbie]

Det er ikke du som burde unskylde deg...

Jeg klarer ikke gråte, har ikke grått på lenge. tror ikke jeg klarer det, tror ikke jeg har den funksjonen lenger. vet ikke hvordan jeg skal få det til.

det er ganske kjipt. føkkings macho ideal.

jeg har svelget min klump i halsen for godt tror jeg iblandt. men jeg har ikke lyst å gi opp håpet om å gråte. tenker kanskje ting vill bli bedre da.

håper du setter mere pris på at du klarer gråte

Joda, jeg setter pris på at jeg klarer det. Men jeg må jo si at det er mye som kan provosere meg så til de grader. Særlig personer som TROR de vet, men som faktisk ikke har peiling i det hele tatt. Det gjør meg sint, fortvilet, lei meg, og gjør at jeg gråter pga det.

Kjære deg arnehepp, (stilig navn..;-) ), ikke svelg klumpen, for det ER godt å gråte. Klem til deg. Stå på videre.:-)

[Bugge1365380662]

Heia, girlunknown. Du er virkelig unknown akkurat nå. Har du min mailaddy? Kan du sende meg en mail, er du snill?

Takk for svar forresten. Ja, det stemmer nok at smerten alltid vil være der. Men når man tror man har kommet seg over det, så blir det litt overraskende når det detter over en sånn.

Klem

Jeg har en følelse av at jeg kommer til å ha et lite sørgende barn i meg alltid.Sånn kjennes det ut akkurat nå,og kanskje er det slik også. Men jeg håper at det barnet også skal vise flere sider etterhvert, og oftere. Sinne,barnslig entusiasme(uten følelsen av at noen slår en over hjertet).

At det skal være mer enn bare ydmykhet og litenhet.Har det skjedd noe i livet ditt i det siste,kanskje? Da har det i hvertfall en tendens til å komme tilbake og slå meg i bakken igjen.Ellers tror jeg mange av oss gråter for lite.Av og til gråter jeg meg så tom at det til slutt blir plass til noe annet enn smerte, i hvertfall for en stund.Det kan være godt. Håper du snart får bedre dager. Vennlig hilsen bugge.

[sterksvak]

kanskje det er bra at du fortsatt kan gråte over det som har skjedd deg. andres fordommer vekker en følelse i deg som heller er sunn en "syk". du reagerer på at noen ikke ser det smertefulle i det du forteller, mens du derimot gjør det. jeg vil si det er bra jeg, at det fortsatt kan kjennes på. bedre det enn å ikke kjenne noe om det. hvis du hadde stillt deg likegyldig ville det vel kanskje vært værre???

[Gjest gamlebarbie]

Jeg har en følelse av at jeg kommer til å ha et lite sørgende barn i meg alltid.Sånn kjennes det ut akkurat nå,og kanskje er det slik også. Men jeg håper at det barnet også skal vise flere sider etterhvert, og oftere. Sinne,barnslig entusiasme(uten følelsen av at noen slår en over hjertet).

At det skal være mer enn bare ydmykhet og litenhet.Har det skjedd noe i livet ditt i det siste,kanskje? Da har det i hvertfall en tendens til å komme tilbake og slå meg i bakken igjen.Ellers tror jeg mange av oss gråter for lite.Av og til gråter jeg meg så tom at det til slutt blir plass til noe annet enn smerte, i hvertfall for en stund.Det kan være godt. Håper du snart får bedre dager. Vennlig hilsen bugge.

Først av alt vil jeg si takk til dere. Rart det der, selv om det er lenge siden jeg satt her inne og klaget......;-) så er det like fullt GODT å kunne komme tilbake og "klage" litt til. Jeg er hjemme her inne.Jeg vet at uansett hva som skjer, kan jeg komme tilbake.

Takk til dere alle.

Stor klem,

[arnehepp]

Jeg har en følelse av at jeg kommer til å ha et lite sørgende barn i meg alltid.Sånn kjennes det ut akkurat nå,og kanskje er det slik også. Men jeg håper at det barnet også skal vise flere sider etterhvert, og oftere. Sinne,barnslig entusiasme(uten følelsen av at noen slår en over hjertet).

At det skal være mer enn bare ydmykhet og litenhet.Har det skjedd noe i livet ditt i det siste,kanskje? Da har det i hvertfall en tendens til å komme tilbake og slå meg i bakken igjen.Ellers tror jeg mange av oss gråter for lite.Av og til gråter jeg meg så tom at det til slutt blir plass til noe annet enn smerte, i hvertfall for en stund.Det kan være godt. Håper du snart får bedre dager. Vennlig hilsen bugge.

hallo bugge!

så kult du har funnet ditt barn!!!

det er bare super kult!! (jeg ble kjempeglad, superkult er kanskje litt feilvalgte ord

Barnet mitt heter Nemo, som betyr ingen på latin, (både navnet og nemo kom før jeg fikk vite om overgrepene, en veninne fortalte hva nemo betyr, så jeg lurer fælt på hvem som har lært han latin syntes det var litt fælt å bli vant til navnet nemo siden det er så overbrukt, men han er skikkelig kul.

det virker som han ikke er klar over hva som har blitt gjort til han, jeg kan bli han når jeg har det som verst, da har jeg det plutselig bra.

håper du kjenner noen andre med indre barn, det er helt utrolig hærlig. masse bra aktiviteter å gjøre, som å løpe rundt i parken, eller ta på rare klær, skaffe sprettball, lese bra eventyr, leke med lego, drikke seg full med tolerante mennesker (jeg finner dem på løkka pub i oslo (hvis du tilfeldigvis aner hvilket sted jeg snakker om...)) male bilder!

det triste er vel at han lever i en eventyr verden, og at han tror på alt jeg forteller han, som oftes ikke er sant. han ble skikkelig sint da jeg brukte han for å imponere hun jeg ble sammen med, så jeg inså da plutselig at de bare ikke er søte

håper han kan bli glad og trykke ur seg all sorgen!

kos deg!

[girlunknown]

Heia, girlunknown. Du er virkelig unknown akkurat nå. Har du min mailaddy? Kan du sende meg en mail, er du snill?

Takk for svar forresten. Ja, det stemmer nok at smerten alltid vil være der. Men når man tror man har kommet seg over det, så blir det litt overraskende når det detter over en sånn.

Klem

Jeg har sendt deg en mail. Fått den?

[Gjest gamlebarbie]

Det vil alltid være en smerte der, uansett hvor mye vi får snakket og skrevet om det vonde. Følelsen av svik vil alltid være vond, om enn mindre enn den var.

Sende en mail igjen snart?

hilsen du vet hvem

Hei, vennen..:-) Ja, jeg fikk den. Skal svare deg snart.:-)

Glad i deg.:-)

Klem