Forsvant fra barnehagen - ingen merket det...

[oppptimisten]

Dattera mi og ei veninnen på 41/2 år forsvant fra barnehagen idag mens de var ute på tur. De hadde kommet ca 1,5 km fra der resten av følget var, krysset og gått langs en ganske sterk traffikert vei. Heldigvis kom pappan til veninna hennes kjørende forbi og fikk plukket dem opp. Han tok dem med tilbake til turfølget og spurte etter datteren sin. De ansatte mente at hun var å lekte litt lenger borte, og de lurte på om han var der for å hente henne. Han kunne da fortelle at han var der for å levere henne IGJEN og at de var funnet bare helt tilfeldig ca 1,5 km unna...

Vi har fått telefoner og beklagelser fra barnehagen flere ganger idag, og jeg skjønner jo at der er lei seg... Men det blir jammen jeg også når jeg tenker på hva som KUNNE ha skjedd... Det gikk bra, men jeg lurer på hvor lenge de kunne ha vært borte uten at noen reagerte...

Hvordan ville dere ha reagert? Vi har selvfølgelig bedt om ett møte med styreren i barnehagen, for å få en skikkelig forklaring på det som skjedde.

[fresja]

Det er vel sånt som skjer en sjelden gang.

Min datter og hennes døve venninne stakk også av fra barnehagen på trehjulssykler. De ble funnet igjen på min arbeidsplass. For å komme dit måtte de gjennom et farlig trafikk-kryss. Heldigvis gikk det bra. Barn i den alderen er utrolig raske, så jeg klandret ikke barnehagepersonale for det som skjedde.

[Gjest Terakotta]

Fly forbanna! - Vi har opplevd det der selv. de trodde hun var "bak huset" og lekte - og der var det jo aldri noen voksne - fant henne laaaaangt inn i skogen.For hun er ikke redd noe eller noen og bare travet av gårde. Gubben leksa opp *s*

[Gjest Terakotta]

Det er vel sånt som skjer en sjelden gang.

Min datter og hennes døve venninne stakk også av fra barnehagen på trehjulssykler. De ble funnet igjen på min arbeidsplass. For å komme dit måtte de gjennom et farlig trafikk-kryss. Heldigvis gikk det bra. Barn i den alderen er utrolig raske, så jeg klandret ikke barnehagepersonale for det som skjedde.

Gjerde og port?

[Bente831365380491]

Det gjorde søskenbarnet mitt også for noen år siden (men hun er autist, så det blir kanskje litt annerledes). Hun ble borte flere timer og politiet ble koblet inn i saken. De fant henne til slutt inni en garasje. Da hadde hun gått inn dit, dratt i en snor som hang fra porten og fått den igjen og antakelig sovnet.

[morsan]

Det er vel sånt som skjer en sjelden gang.

Min datter og hennes døve venninne stakk også av fra barnehagen på trehjulssykler. De ble funnet igjen på min arbeidsplass. For å komme dit måtte de gjennom et farlig trafikk-kryss. Heldigvis gikk det bra. Barn i den alderen er utrolig raske, så jeg klandret ikke barnehagepersonale for det som skjedde.

Barn kan være utrolig kjappe og plutselig komme utenfor området, men da må de voksne ha rutiner slik at de hele tiden har kontroll på dem og VET at nå er et barn borte.

Jeg følte det veldig betryggende den første dagen jeg var på tilvenning i bhg med min da 2 år gamle gutt. Alle barna var inne i en inngjerdet bhg med port med ekstra "lås" (lenke og karabinkrok). Da hørte jeg den ene voksne på hans avdeling si til en annen med et smil "hver gang jeg teller barna så får jeg noen for mye, for jeg teller med de som nå nettopp har begynt på stor avdeling også".

Da skjønte jeg at de konstant telte barna, selv om de var "bak lås og slå".

En 2-åring druknet i Stavanger for noen år siden fordi barneparken (?) ikke hadde kontroll over barna - hvem teller hvem etc.

[Gjest mor i juni]

Uff, så skummelt..

Jeg ville vel reagert som svigermor gjorde da min da tre år gamle samboer stakk ut av et hull i gjerdet i barnehagen sammen med en kompis. Dette var midt nede i Oslo sentrum, så tenk deg..

Samboeren min var allerede da en kløpper til å finne veien, så de valgte å stikke en tur opp på jobben til min svigermor, for å hilse på. Hun fikk selvsagt smått sjokk, og ringte barnehagen med følgende melding:

-Ja, hei, dette er mamma'n til xxxx, jeg skulle gjerne snakket litt med ham.

-Bare vent litt.. *Stille. Leeeeeenge.* Du, han er her et sted, men han driver nok med noe annet.. jeg er ikke helt sikker jeg, kanskje du kan ringe tilbake litt senere?

-Nei, vet du, han står her sammen med meg..

At svigermor klarte å holde seg kald i telefonen så lenge som hun må ha gjort, vet jeg ikke om _jeg_ hadde klart, men. Barnehagen fortjente den!!

[Gjest Den opprinnelige m&m]

Jeg tror jeg hadde latt være å si noe, for å se hvor lang tid det tok for barnehagen å oppdage det. Så ville jeg troppet opp til vanlig hente-tid og latt som ingenting, og sett hva som skjedde.

[Gjest X-barnehagetanta]

Dessverre tror jeg sånt skjer altfor ofte. Jeg har selv jobbet i barnehage, og det er jammen ikke like lett bestandig å holde styr på alle smårollingene som virrer rundt. Det er ikke så mange ansatte i en barnehage.

Vi hadde flere episoder bl.a en autistisk gutt som stakk langt avgårde til hovedveien, og som ved en annen anledning kom seg inn i medisinskapet. En gutt ble glemt igjen på en buss, en annen fant en dag ut at han skulle gå i stallen og et par 2-åringer la ut på tur en runde rundt barnehagen.

Det er ingen unnskyldninger for slikt, -bare forklaringer, og forklaringen lå nok i at de ansatte ikke hadde kapasitet til å holde øye med alle hele tiden. Mennesklige begrensninger, med andre ord.

Selvfølgelig hadde vi opptelling titt og ofte, men i mellomtiden kunne noen ha stukket avgårde, og da er det mange retninger å lete i!

[Gjest barne-og ungdomsarbeider]

Jeg jobber i barnehagen.. vi har gode rutiner når vi er på tur med ungene.. Vi har hver vår lapp med hver våre unger skrevet ned på.. de 4-5-6 ungene har vi hver ansvaret for i tillegg til de andre.. så hver enkelt av oss stoler på hverandre og vet at vi har de ungene vi har ansvaret for under oppsyn hele tiden. I tillegg så teller vi hele gruppen for å bare sjekke at alle er der...

Men selvsagt så skal jeg da ikke si at det ikke kan skje noe hos oss, men *bank i bordet* så har vår avdeling aldri opplevd det da...

Når vi er inne i barnehagen så teller vi ungene heeele tiden, slik at vi vet til enhver tid hvor den enkelte er...

Verste jeg vet er når foreldrene kommer for å hente ungen sin og jeg ikke har kontroll på hvor ungen er akkurat da, begynner nærmest å kaldsvette med en gang.. skikkelig ekkelt.. da har jeg gjerne vært å sagt hadet til noen andre barn og i mellomtiden har den ungen som da blir hentet flyttet på seg..

Vi har gjerde og god port til barnehagen, aldri har unger rømt barnehagen vår.. Men det har vært en episode på ei anna avdeling hos oss at noen har forsvunnet fra turplassen som de har vært på tur på.. Den gangen gikk to gutter hjem for han ene måtte sånn på do, det er snakk om 500 m over et jorde de da har gått til de var hjemme hos gutten...

Det er en grusom følelse å ikke finne ungene, vi har jo et kjempeansvar for disse små ..

En barnehage som jeg jobbet i før i.. der hadde (for endel år siden) en unge gått fra barnehagen, plassert seg i en buss (på bussterminalen) og kjørt buss i noen timer... det er snakk om mil her.. grusomt... sånn skal jo ikke skje...