Les og lær!

[Gjest Klarer ikke mer!]

Det finnes i dag programmer og prosjekter for å stoppe mobbing i skolen og i arbeidslivet.

Det finnes INGEN programmer eller prosjekter for å stoppe BARNS OG UNGES mobbing av voksne psykisk syke og funksjonshemmede!

Jeg sliter med store psykiske problemer og med angst etter mange års mobbing. I dag ønsker jeg at jeg aldri hadde flyttet tilbake til hjembyen min for tre år siden. Jeg er faktisk dårligere nå enn jeg var da.

Faktum er at barn ned i 6-årsalderen mobber meg, en mann på 31 år. Hvor mange vanvittige rykter som finnes om meg i denne byen og som har gått rundt de siste 20 årene vet jeg ikke. Det føles som om jeg ikke engang kan hoste uten at nye løgner og rykter eksploderer!

Jeg vet at dette høres vanvittig ut, men mer vanvittig er det at barn ikke lærer, av hverken foreldre, slektninger, lærere, søsken eller andre barn at de aldri skal mobbe, skremme eller provosere et annet menneske fordi de ikke kan vite hvordan vedkommende vil reagere. I verste fall kan en 9-åring bli slått i hjel for en sårende kommentar.

Ryktespredning kan også medføre at en person blir banket opp eller drept. Jeg har fått trusler p.g.a. falske rykter flere ganger.

Det jeg ønsker er en riksdekkende kampanje mot denne formen for mobbing, før det er for sent!

[Gjest angrende synder]

når jeg leser innlegget ditt så blir jeg flau over meg selv. Fordi jeg selv hang sammen med folk som slang kommentarer til funksjonshemmede og andre folk med "avvik" på et vis. På den tiden var jeg vel 8, og jeg tror vel ikke at jeg skjønte at dette kunne være svært sårende før noen år senere. Så i dag skammer jeg meg over det og håper at hvis jeg får egne barn en gang så skal jeg lære dem at alle er forskjellige, og at annerledeshet kan være fint og en berikelse og at det er en grunn til at folk er forskjellige.

Jeg tror at man som voksen må ta barns nysgjerrighet på alvor og forklare dem noen av grunnene til at folk oppfører seg annerledes en dem er vant til. Om de lurer på hvorfor gutten i nabolaget bare har tre fingrer, så ikke si at de skal holde munn men komme med en sannsynlig forklaring.Da jeg fikk til svar å ikke plage denne gutten så tolket jeg det vel som et signal om at han var virkelig anderledes siden han ikke skulle plaget. Hadde jeg fått en grei forklaring hadde jeg kanskje ikke tenkt mer over det i det hele tatt

Kanskje kan man oppmuntre barnet til å spørre om ting de lurer på selv?. Men man må da forsikre seg om at de spør på en positiv måte. Jeg vil si at det er lov å være nysgjerrrig men at det ikke er alt man kan si til personen likevel.

jeg håper dere foreldre som leser dette tenker over dette i forhold til deres egne barn. Selv i dag skjemmes jeg over det jeg var med på og håper at andre barn lærer fortere enn det jeg gjorde.

[Connecta]

Innlegget ditt rører meg langt inn i hjerterota. Jeg er rystet over at unger og voksne kan være så fordomsfulle. Jeg har selv en sønn på to år, som har et uhyre sjeldent syndrom som gjør at han har et veldig spesielt utseende, særlig er hodeformen avvikende, men intelligens er normal. Jeg har mange bekymringer ovenfor hvordan han kommer til å bli mottatt i samfunnet. Foreløpig er min strategi å være så åpen som mulig ovenfor alle. Jeg håper foreldrene har vett til gi ungene rett oppdragelse når det gjelder de som er litt annerledes, og at både du og sønnen min slipper å møte uvitenhet igjen. Kommentaren "se den rare gutten der" gjør vondt for en mamma. Snart skjønner han det selv også, og hva skal jeg kunne gjøre med det? Det er leit at det er slik, og man kan ikke komme unna at barn er ærlige. Mobbingen derimot syns jeg barnehager og foreldre skulle kunne avverge med å spre info og ikke tie ihjel.

[Gjest Klarer ikke mer!]

Innlegget ditt rører meg langt inn i hjerterota. Jeg er rystet over at unger og voksne kan være så fordomsfulle. Jeg har selv en sønn på to år, som har et uhyre sjeldent syndrom som gjør at han har et veldig spesielt utseende, særlig er hodeformen avvikende, men intelligens er normal. Jeg har mange bekymringer ovenfor hvordan han kommer til å bli mottatt i samfunnet. Foreløpig er min strategi å være så åpen som mulig ovenfor alle. Jeg håper foreldrene har vett til gi ungene rett oppdragelse når det gjelder de som er litt annerledes, og at både du og sønnen min slipper å møte uvitenhet igjen. Kommentaren "se den rare gutten der" gjør vondt for en mamma. Snart skjønner han det selv også, og hva skal jeg kunne gjøre med det? Det er leit at det er slik, og man kan ikke komme unna at barn er ærlige. Mobbingen derimot syns jeg barnehager og foreldre skulle kunne avverge med å spre info og ikke tie ihjel.

Hva heter det sønnen din har?

Jeg er enig i at man må spre informasjon og at det er det beste våpenet!

[morsan]

Innlegget ditt rører meg langt inn i hjerterota. Jeg er rystet over at unger og voksne kan være så fordomsfulle. Jeg har selv en sønn på to år, som har et uhyre sjeldent syndrom som gjør at han har et veldig spesielt utseende, særlig er hodeformen avvikende, men intelligens er normal. Jeg har mange bekymringer ovenfor hvordan han kommer til å bli mottatt i samfunnet. Foreløpig er min strategi å være så åpen som mulig ovenfor alle. Jeg håper foreldrene har vett til gi ungene rett oppdragelse når det gjelder de som er litt annerledes, og at både du og sønnen min slipper å møte uvitenhet igjen. Kommentaren "se den rare gutten der" gjør vondt for en mamma. Snart skjønner han det selv også, og hva skal jeg kunne gjøre med det? Det er leit at det er slik, og man kan ikke komme unna at barn er ærlige. Mobbingen derimot syns jeg barnehager og foreldre skulle kunne avverge med å spre info og ikke tie ihjel.

Jeg skjønner at dette er vondt! Og jeg tror at de fleste av oss kan gå i oss selv for å bli flinkere mht dette.

Men samtidig så vet jeg jo at man kan være "verdens flinkeste" i å lære barna sine at man ikke skal snakke om andre etc, og man kan enda til ha lyktes med å få barnet til å forstå at man ikke skal erte andre, verken for dette eller hint, men likevel så vil man ikke klare å forhindre kommentarer som "se den rare gutten"!

Slik er barn - det glepper ut av dem kommentarer om det de ser rundt seg.

Så selv om jeg skjønner at dette er leit, så er det ikke ondsinnethet som gjør at akkurat den kommentaren kommer.

[Connecta]

Hva heter det sønnen din har?

Jeg er enig i at man må spre informasjon og at det er det beste våpenet!

Hei igjen.

Sønnen min har Cranioectodermal dysplasi, det finnes ca 14 registrerte tilfeller i verden. Vi sliter med å finne ut så mye om det, men det lover bra for fremtiden at det ikke er noen form for retardasjon. Er arvelig, så 25 % sjangse for at evt neste barn får det samme.