Hei igjen, meg igjen...

[Gjest Helt normal!]

Så er det blitt slik at jeg skriver her inne hver gang jeg får en liten ny knekk

Så er foreldrene mine reist igjen for ca 10 dager siden. Jeg har ikke tillatt meg å føle på det før en bekjent lurte på hvordan det gikk med meg. Jeg svarte kaldt at det går greit på en kort måte, og hun turde (?) ikke spørre mer... Det er det typiske noen spør og jeg hugger hodet av dem og så blir jeg trist over at ingen klarer å forstå meg...

Jeg ringt moren min og det var godt og vondt å høre stemmen hennes på en gang. Savner henne så inderlig. Etter samtalen dukker alle de fæle følelsene opp igjen. Jeg blir skjelven og får hjertebank og blir kvalm. Prøver å se for meg mamma sitt fantastisk gode fjes, men ser henne bare for meg i sykesengen...

Trenger noen gode ord i kveld.

[Chey]

Titt tei

Hvorfor ser du henne for deg henne i sykeseng? Er hun alvorlig syk? Eller er du redd for at hun skal ble det?

Chey

[Gjest Helt normal!]

Og jeg tror alle vet hvem jeg er *ler*

Moren min har vært nær døden flere ganger pga sykdom og jeg har trådt til og vært den sterke. Nå er faren min også alvorlig syk. De har det greit nå *bank i bordet* men jeg kan miste de når som helst.

de er flyttet til utlandet og jeg sliter når jeg ikke kan kontrollere at de har det bra.

Moren min ringer meg hver gang hun er dårlig og jeg er sterk på telefonen men detter sammen etterpå...

Er skikkelig dårlig innimellom og takler ikke oppmerksomhet fra andre, vil være sterk men er sliten.

[Chey]

Og jeg tror alle vet hvem jeg er *ler*

Moren min har vært nær døden flere ganger pga sykdom og jeg har trådt til og vært den sterke. Nå er faren min også alvorlig syk. De har det greit nå *bank i bordet* men jeg kan miste de når som helst.

de er flyttet til utlandet og jeg sliter når jeg ikke kan kontrollere at de har det bra.

Moren min ringer meg hver gang hun er dårlig og jeg er sterk på telefonen men detter sammen etterpå...

Er skikkelig dårlig innimellom og takler ikke oppmerksomhet fra andre, vil være sterk men er sliten.

Hei

Så trist at et menneske som du holder av og er så glad i er så syk og har vært døden nær mange ganger.

Skulle ønske jeg hadde hatt et slikt forhold til min mamma...sukk

Vet du om hun får den hjelp hun trenger dit hun har flyttet?

Du trenger også positive tanker fra henne, ikke sant?

Hva med å skrive et brev der du forteller hvor engstelig du har vært så mange ganger og at du virkelig er glad i henne. Samtidig kan du også si at du savner de stundene dere kunne le sammen tross at ikke alt var så fantastisk.

Fortell henne at for tiden har du det vanskelig og engster deg for henne, men at du også har behov for å legge av denne børen i perioder når du føler deg oppspist.

Som mamma så har hun sikkert følt det mange ganger at hun også har vært på felgen og har trengt å komme seg på beina igjen.

Hvorfor ikke referere til det?

Hun forstår det sikkert dersom hun er oppriktig.

Ønsker deg masse lykke til.

P.S Syns du skal ta med deg ei veninne eller en venn og unne deg aromaterapi og en deilig middag etterpå.

Kanskje du kan sette av en dag i uka hvor det er selvpleie-dager og hvor all bekymring for hva som kan skje IKKE skal få komme inn i hodet men avvises til dagen etterpå.

Bare et tips hvordan energien sakte men sikkert kan vende tilbake.

Masse klemmer fra Chey