Gjorde jeg feil, jeg da ,Laake ?

[Gjest bergitte]

Ser at du svarer Tyri40 om hvordan man skal takle dementes glemsomhet.

Min far fikk Altzheimers sykdom. Vel 60 år og ellers frisk og rask- til å begynne med var det hukommelsessvikten som var verst. Han hadde svært lyst til å prate og det samme opp og opp igjen. Vi kunne ikke

forklare ham dette hele tiden-at dette snakket vi om nylig- (i går og i forgårs osv) flere ganger daglig. Han kunne også bli noe aggressiv dersom vi påpekte forskjellige ting. Vi måtte faktisk ettterhvert bare avfinne oss med å høre på hans fortellinger og diskutere de samme tingene til snuings. Men vi lærte jo å avlede han litt og få han inn på andre spor-så det ikke ble fullt så tragisk for oss alle. Slik måtte vi gjøre det.

[Gjest Knut Laake, Overlege - spesialist i indr]

Svar til Bergitte, 07 Jan 2001.

Det å omgås eldre med demens er en kunst og kan kreve en engels tålmodighet. Alle pasientene er forskjellige, og det er også de pårørende. En ting er ideelle anbefalinger som vi i Helsevesenet går ut med, en annen ting er alle de praktiske tillempningene som må gjøres i det daglige. Det er ikke noe galt i avledning. Det aller viktigste er at din far fortsatt kan bo hjemme og at han har en så god livskvalitet som mulig. Men hva betyr begrepet "diskutere til snuings"??? Du skriver at det hele ble ikke så tragisk med de teknikkene dere brukte, og da har dere vel ikke gjort noe feil!

[Gjest bergitte]

Ja,vi avledet så godt vi kunne.Tok fatt i det han begynte med f.eks.siste krig, som han trodde han hadde vært med i.Og fulgte tiden framover og forsøkte å dvele ved andre ting. Litt hyggeligere saker.

Og det fungerte ganske bra

Diskutere en ting "til snuings "

Det var vel et dialektord som snek seg inn. Betyr noe slikt som at det er pratet så lenge om dette nå, fra en og samme synsvinkel at det er på tide å se saken fra et annet ståsted .

(Eller snu grammofonplata)