Å si for mye

[Gjest vondt i sjela]

Jeg har opplevd noen overgrep. For en stund siden snakket jeg med en god nettvenn og vi kom inn på det. Har snakket sammen om det tidligere også og hun vet ganske mye. Hun oppfordret til å gå litt i detalj om noe, og jeg hadde på en måte veldig lyst, samtidig var det utrolig skremmende. Men jeg presset meg og fortalte noe (en bestemt hendelse) som jeg aldri nesten har turt å tenke på før.

Jeg angret med en gang! Holdt på å kveles og skalv over hele kroppen lenge etterpå. Nå synes jeg det er vanskelig å prate med henne. Vi prater, men det er veldig overfladisk og jeg føler meg skamfull og sjenert.

Dette vil kanskje bli bedre etterhvert? Jeg har ihvertfall lært en lekse, tror jeg.

Er det andre her som har fortalt "for mye"?

[Gjest En av mange]

Først og fremst har du hatt en normal reaksjon på noe unormalt, det er kjekt å vite:) Når det er noe vi endelig deler/setter ord på av som innerst inne er..så blir vi også bevisst/oppmerksom på hva vi _egentlig_ helt innerst vet...Det er alltid skremmende å dele noe som vi har gått rundt med i lengre tid i tanker og følelser...Og når vi gjør det, så blir det også gjerne til at vi føler angst/er skremmende...Dette er jo ord du har sagt "høyt" til noen..og _det er skremmende_..og dermed så blir du også mye mere bevisst på dine ord/opplevelser/følelser...og må kanskje ta et lite øyeblikk å fordøye helt for deg selv...

Du har en god nettvenn som vil hjelpe/støtte deg, enten av egenerfaring eller kun simpelt hen å være et med-menneske...De aller, aller fleste angrer med en gang de har delt noe "intimt", men dette går nok kanskje mer på deg som person og din selvtillit. Jeg forstår at du føler deg skamfull og sjenert...men vær litt oppmerksom på at _dine_ følelser er ikke _andres_! Det du tenker/føler om _deg og ditt_, det kan en annen ha et helt annen synspunkt og følelser for.

Du sier videre en god nettvenn...da har du også mavefølelse for denne personen. Hvis denne personen har vist/sagt noe som går inn i deg som du føler støtte og hjelp ifra, så etterstreb dette, hun vil ikke presse deg altfor mye, men prøve å hjelpe deg etter beste mulig måte som hun kan og vil...har evt erfart.

Så...hvis du stoler på denne personen..og har lyst til å fortelle mere...gjør det...Du har ingenting å være skamfull og sjenert for..og jeg tror at denne personen vet dette men lar det være opp til deg!

Så heller fortell henne heller hva du føler...ikke vær så overfladisk...da får du det igjen...Vær deg selv i tanker og følelser...på Nettet er man annonyme...Så prøv:-) Du har "guts" nok til å skille hvem/hva/hvor...bare prøv:)

Forøvrig, er nettet en Forunderlig verden, vi kan treffe noen som bare går rett inn i hjertet, vi kan treffe noen som vi trodde var det, men etter en tid i "dybden" så kanskje de ikke er det - av mange grunner! Det har noe med kjemi å gjøre/alder/erfaring. Jeg har truffet mange, som idag i RL er en utrolig støtte og hjelp og ville aldri være foruten, men også mange, som viser seg å være annet når man går i dybden...Mitt råd, og det klarer du, gå litt inn i degselv og føl og kjenn...for da vet du:)!

[huufsa]

Hei!

Les denne:

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=962324

Jeg kan fortelle deg at når dette har 'synket inn' litt, så blir det litt lettere å fortelle neste gang.

Dette er terapi, det kan jeg love deg.

Lykke til

[Gjest oppgittpus]

Ja, og gjett om jeg angrer! jeg har fortalt samboeren min om mine x, og voldtekt. I dag tar han det opp så å si hver gang vi krangler. Ka vil skje hvis det blir slutt, han vet alt om meg...?

på dine vegne håper jeg at du kan få til noen ord med denne jenta, hun vil nok forstå angeret ditt tenker jeg og kanskje du vil få det lettere med deg selv da.

Lykke til!