Troen på mennesker

[Gjest desillusjonert]

Som middelaldrende er jeg plutselig blitt innesluttet, vegrer meg for å snakke med maennesker fordi jeg er redd for å si noe galt, bli ledd av. Jeg som før var sosial og sprudlende, elsket å være ute blant folk liker meg nå best i min egen hule. Venner har jeg, men det er få jeg stoler på. Det virker som folk er mer forståelsesfulle når du har problemer enn når livet tilsynelatende går på skinner....er jeg i ferd med å brennes ut?

[Gjest LucySky]

Hvem er det som har mener du har sagt noe galt, hvem er det som har ledd av deg?

Når var det at det vippet for deg, fra å være sprudlende og sosial til å føle deg sviktet?

(Ikke spydig, spør av interesse).

Ellers vet man jo fra seg sjøl ( i alle fall gjør jeg det) at det er lettere å overkomme "dørstokkmila" når noen virkelig har problemer enn når alt bare glir og ser dagligdags ut.

Andre folk har jo også sitt.

Når var det det tippet i ditt liv?

[Gjest bebba]

Du er nok inne i en krise og forstår det selv. Søk profesjonell hjelp, snakk med fastlege eller psykolog f.eks. Du har angstproblemer og det er ikke noe uvanlig midt i livet. Kan hende at medisiner og samtaleterapi hjelper.