Er selvmordstanker et sikkert tegn på depresjon?

[Gjest Fortvilet]

For snart to måneder siden fikk jeg mitt første panikkanfall. Jeg trodde dette var noe som ville gi seg så snart situasjonen som utløste anfallet var over. Det gjorde det ikke. Istedet har jeg fått flere anfall, også uten at jeg kan peke på noen utløsende årsak. Jeg har ikke tenkt på det som utløste det første anfallet, det har heller ikke vært noe som minnet om det som utløste det første anfallet.

Dette har, naturlig nok, gjort meg ganske fortvilet. Noe som virkelig har skremt meg er at jeg to-tre ganger har tenkt på selvmord som en mulig løsning. Det skremmer meg at jeg i fullt alvor kunne tenke tanken. En annen ting som skremmer meg er at, hvis situasjonen ble alvorlig nok, ikke ville true med selvmord eller gjøre et halvhjertet forsøk for å få folk rundt meg til å innse alvoret. Jeg ville bare tatt livet av meg. Jeg vil legge til at det er et godt stykke igjen til jeg ville velge en sånn løsning. Problemet er at det føles mer håpløst for hver dag. Hvordan kan jeg snu denne trenden?

Det jeg lurer på er: betyr selvmordstankene at jeg i tilleg er deprimert? Hvordan kan jeg vite om jeg har en depresjon, og det ikke bare er tanken på angsten, at den virker som et uløselig problem, som gjør meg trist og nedstemt.

Jeg savner virkelig det lykkelige, smilende og optimistiske mennesket jeg en gang var. Noen gode råd for hvordan jeg kan finne tilbake?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, en kan godt ha selvmordstanker uten å være særlig deprimert.

Jeg sakser fra ditt innlegg: "Problemet er at det føles mer håpløst for hver dag."

Mer typisk for selvmordsfare er nettopp håpløsheten.

Det er god behandling å få for panikklidelsen din. Snakk med allmennlegen din.