Om lillesøsteren min - igjen..

[Gjest rådvill storesøster]

Hei,

Jeg skrev for noen dager siden om søsteren min som har blitt mishandlet over lengre tid av samboeren hennes. Nå bor hun hos meg, og ser ut til å takle hele situasjonen overraskende bra - ALTFOR bra i mine øyne. Hun smiler, snakker (masse, masse, akkurat som om hun vil hindre meg i å komme inn på temaet om samboeren og planer fremover), og er lite hjemme. Jeg har allerede tatt henne i å skjule ting om kontakt med ex-samboeren, og er så fortvila over det.

På den ene siden vet jeg at jeg holder på å gjøre en STOR feil med å bekymre meg så åpenlyst, snakke om dette, og spørre henne hvor hun har vært osv. Jeg ønsker absolutt ikke å ta kontrollen fra henne, hun skal styre dette selv - og jeg har oså så lyst til å vise henne at jeg stoler på henne, og at jeg støtter henne i de valgene hun tar. Men jeg er bare så redd for at hun har laget en "mur" mellom oss to nå, og ikke sier sannheten. Jeg er sannsynligvis skyld i at det er skjedd, for jeg har vist henne tydelig hvor frustrert jeg blir når hun snakker positivt om den tyrannen... Han har vært så vond mot henne, og hun må bare ikke vende tilbake!

Her om dagen sa hun, da jeg spurte om hun ville gi han en sjanse til, at hun ikke ville det "med det første iallefall". Jeg ble så frustrert - "ikke med det FØRSTE!! HUn må ikke gi han en ny sjanse - aldri - han er forferdelig syk, og hun er virkelig i ferd med å "glemme" at han har mishandlet henne grovt.

Jeg kan aldri sette meg inn i hvordan det er å bli så ydmyket og herset med som hun har blitt over lengre tid. Og jeg vil absolutt ikke bli den nye "kontrolløren" i livet hennes. Men HVA gjør man i en slik sitausjon? Jeg biter i meg MYE jeg vil si, vil ikke at hun skal føle at hun må være på defensiven overfor meg. Jeg vil jo alltid være der for henne, og ikke svikte henne hva enn hun gjør. Men det river inni meg når jeg kjenner hvor usikker jeg er på henne. Jeg har jo lest at mange ofre vender tilbake til tross for grov mishandling.

Han, på sin side, sender blomster, og er veldig forståelsesfull mot henne. Han har sagt at han forstår at hun har reist, at han angrer, og at han skal ta i mot behandling for å bli bedre. Hun har tro på at han kanskje kan bli bedre.

Beklager for mye rot fra meg igjen, men hva gjør jeg nå? Ønsker å være en støtte og en god storesøster, som hun føler seg trygg på. Men samtidig nekter jeg å se på at hun går til grunne. Hvordan finner man balansegangen?

Hilsen

[Gjest Tenker på deg]

Kjære deg.

Så trist dilemma du har havnet i. sukk.

Hva med å ta kontakt med krisesenteret eller med hjelpetelefonen for misshandlede kvinner. Fant ikke telefonkatalogen i farta men jeg vet at det er et grønt nr man kan ringe der.

Spør dem hvordan du bør gå fram. De sitter på massevis av erfaring og vet hva som er lurt og ikke fullt så lurt.

Dere begge to har det vondt.

Hva med å se på bilder når dere var små barn? Da kan vanlige følelser komme fram for din søster. Når hun slipper dem fram kan de andre følelsene også begynne å snike seg ut.

En annen ting er kanskje å se en film sammen der dette temaet blir berørt. Si til din søster at du har lyst å sette deg inn i hennes hverdag slik den var og vil derfor leie en film om dette temaet slik at hun selv kan være den som forklarer ting. Sett av god tid, Gjerne en hel ettermiddag eller kveld. Hun må vite at du har god tid. Hvis hun føler at du har det travelt så tørr hun sansynlig ikke å åpne for de værste følelsene for da må hun være alene med disse hvis du f.eks må et annet sted like etterpå.

Jeg ønsker dere begge masse lykke til med denne vanskelige saken.

[Gjest tjohooo]

Akkurat som jeg tenkte. Hun er blid og glad fordi forhåpningen stiger.

Hvis du flytter fokus litt bort fra hva DU kan gjøre og hva slags storesøster du vil være, hva med å følge rådet mitt om å få et par kraftkarer til å strengt be han om å holde seg unna? "til han har fått behandling" eller noe. Det kommer jo ikke til å skje, så.

[Gjest tjohooo]

Altså, ikke misforstå. Følg for all del "Tenker på deg" sine råd også. Men ikke undervurder taket han har på henne. Det blir så kjipt om du sitter der til slutt og "har prøvd alt", for jeg tror ikke det er nok uansett. Han må nok også settes på plass så han kan holde seg unna. Avhengighetens kraft er ofte sterkere enn kjærlighetens.

[Gjest rådvill storesøster]

Kjære deg.

Så trist dilemma du har havnet i. sukk.

Hva med å ta kontakt med krisesenteret eller med hjelpetelefonen for misshandlede kvinner. Fant ikke telefonkatalogen i farta men jeg vet at det er et grønt nr man kan ringe der.

Spør dem hvordan du bør gå fram. De sitter på massevis av erfaring og vet hva som er lurt og ikke fullt så lurt.

Dere begge to har det vondt.

Hva med å se på bilder når dere var små barn? Da kan vanlige følelser komme fram for din søster. Når hun slipper dem fram kan de andre følelsene også begynne å snike seg ut.

En annen ting er kanskje å se en film sammen der dette temaet blir berørt. Si til din søster at du har lyst å sette deg inn i hennes hverdag slik den var og vil derfor leie en film om dette temaet slik at hun selv kan være den som forklarer ting. Sett av god tid, Gjerne en hel ettermiddag eller kveld. Hun må vite at du har god tid. Hvis hun føler at du har det travelt så tørr hun sansynlig ikke å åpne for de værste følelsene for da må hun være alene med disse hvis du f.eks må et annet sted like etterpå.

Jeg ønsker dere begge masse lykke til med denne vanskelige saken.

Hei!

Tusen takk for raske svar, det betydde mye. På den ene side har jeg lyst til å følge ditt råd, tjohooo, og sette han skikkelig på plass - men kommer ikke til å gjøre det, jeg tror desverre ikke det løser noe. Og hun vil sannsynligvis ta mer avstand fra meg hvis jeg gjør noe uten hennes tillatelse. Men gjett om jeg iallefall har lyst til å ringe han, skrive brev, et eller annet, og fortelle han hvor dypt skuffa og forbanna jeg er på han. Vil heller ikke gjøre det uten at søsteren min synes det er i orden, men holder seriøst på å koke over iblant...

Når det gjelder rådene om å sette meg ned med henne, vise at jeg har tid til henne - så er det noe jeg absolutt gjør. Jeg føler det er det viktigste. Vil så gjerne være en "trygg påle" i livet hennes nå, men er usikker på om hun føler det trygt når jeg viser sånt sinne overfor ex-samboeren.

Jeg skal ta kontakt med krisesenter, ja - det beste er nok å snakke med noen som har erfaring med dette selv. Til syvende og sist må jeg vel innfinne meg med at det er _hennes_ liv, og _hun_ bestemmer - jég kan ikke ta valgene for henne, deverre... Det aller viktigste er iallefall at jeg ikke skyver henne fra meg...

Tusen takk igjen for fine svar. Setter stor pris på det.

Klem fra

[Gjest hvorfor bli]

Tror du søsteren din kunne ha nytte av noe av dette?

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1910732

[PieLill]

Kjenner du noen staute mannfolk gifte/samboende eller single? Noen som behandler en hver kvinne med respekt.

Hva med å invitere noe slike hjem til deg, godt fungerende par, eller single? Hva med å la søsteren din få litt erfaring med hvordan skikkelig menn oppfører seg og behandler henne og andre kvinner? Hvis hun får syn på hva som er bra, går hun ikke så lett tilbake til den drittsekken.

Prøvde dette i desperasjon på en venninne en gang. Hun er nå meget lykkelig gift med gentlemannen, og har vært det lenge.

Tror alle positive opplevelser som styrker hennes selvtillit og selvfølelse vil være med på å dra henne bort fra misshandlende menn. Hyttetur, fisketur hva som helst sammen med folk som oppfører seg OK.

Iblant er den beste måten å tømme et glass på og fylle det med noe annet.

For øvrig tror jeg krisesenter er en god plass og hendvende seg for råd.

Håper dette går bra.

mvh

[Gjest tjohooo]

Kjenner du noen staute mannfolk gifte/samboende eller single? Noen som behandler en hver kvinne med respekt.

Hva med å invitere noe slike hjem til deg, godt fungerende par, eller single? Hva med å la søsteren din få litt erfaring med hvordan skikkelig menn oppfører seg og behandler henne og andre kvinner? Hvis hun får syn på hva som er bra, går hun ikke så lett tilbake til den drittsekken.

Prøvde dette i desperasjon på en venninne en gang. Hun er nå meget lykkelig gift med gentlemannen, og har vært det lenge.

Tror alle positive opplevelser som styrker hennes selvtillit og selvfølelse vil være med på å dra henne bort fra misshandlende menn. Hyttetur, fisketur hva som helst sammen med folk som oppfører seg OK.

Iblant er den beste måten å tømme et glass på og fylle det med noe annet.

For øvrig tror jeg krisesenter er en god plass og hendvende seg for råd.

Håper dette går bra.

mvh

Problemet da kan fort bli at det ikke vil ha noen virkning, pga at "en viss fyr" garantert er tusen ganger mer sjarmerende og gentleman når han er i det gode hjørnet..

men klart, det kan jo være verdt et forsøk.

Særlig å høre et par krangle konstruktivt... og se at fyren ikke flyr på kjæresten.

[PieLill]

Problemet da kan fort bli at det ikke vil ha noen virkning, pga at "en viss fyr" garantert er tusen ganger mer sjarmerende og gentleman når han er i det gode hjørnet..

men klart, det kan jo være verdt et forsøk.

Særlig å høre et par krangle konstruktivt... og se at fyren ikke flyr på kjæresten.

"Metoden" har sine begrensninger. Jeg har likevel tro på eksempelts makt. Selv synes jeg det er stor forskjell på jattete sjarm og oppriktig respekt.

mvh

[Gjest tjohooo]

"Metoden" har sine begrensninger. Jeg har likevel tro på eksempelts makt. Selv synes jeg det er stor forskjell på jattete sjarm og oppriktig respekt.

mvh

Kunne ikke vært mer enig. Men vet at visse fyrer vil vise oppriktig respekt - i perioder.