lengsel

[Gjest nostalgi eller hva]

Jeg savner noe. Vet ikke hva. Lengter og er så ensom at jeg kveles sakte, men sikkert.

Snart ikke mer igjen.

Kan tenke tilbake på minner(gode og dårlige). Alt gjør så vondt.

Går til behandling, men det gjør ikke den sterke enomhestfølelsen mindre.

Er det nostalgi noe av dette?

Hva kan jeg gjøre for å redusere den psykiske smerten som sliter meg ut...

Føler meg ensom og helt alene. Følelsen er der uavhening om jeg bokstavlig talt er alene, eller ikke.

[Gjest tjohooo]

Kan det være at du savner deg selv?

[Gjest føler nesten det samme jeg også]

Kan det være at du savner deg selv?

Jeg har det sånn at jeg vil noe men vet ikke hva..Føler meg så rastløs inni, og alt jeg gjør føler jeg blir kjedelig, vil gjøre noe mer..Driver og gleder meg til neste dag hver dag, som om jeg venter på noe,men vet ikke hva...er veldig plagsomt..Kanskje dette er noe av det samme som du føler? At jeg lengter etter noe,men vet ikke hva..Føler meg litt tom også og lei meg inni,men det syns ikke utenpå..

[Gjest tjohooo]

Jeg har det sånn at jeg vil noe men vet ikke hva..Føler meg så rastløs inni, og alt jeg gjør føler jeg blir kjedelig, vil gjøre noe mer..Driver og gleder meg til neste dag hver dag, som om jeg venter på noe,men vet ikke hva...er veldig plagsomt..Kanskje dette er noe av det samme som du føler? At jeg lengter etter noe,men vet ikke hva..Føler meg litt tom også og lei meg inni,men det syns ikke utenpå..

Det kan jo være noe med "dagens samfunn". For mange muligheter, for fritt spillerom, for lite å forholde seg til, mye forventningspress - men alikevel ikke nok _press_.

[potetwoman]

bare henger meg litt på her...går også rundt med det derre. kan nesten kalle det en form for desperasjon. eller ensomhet....

Jeg har vært heldig og fått en kjæreste. Det hjalp mye.

Men følelsen er der likevel. Tror aldri den vil forsvinne, for den har vært der alltid!!

Sprøtt egentlig, å ha vært ensom hele livet!!!

(men sant)

[Gjest tjohooo]

bare henger meg litt på her...går også rundt med det derre. kan nesten kalle det en form for desperasjon. eller ensomhet....

Jeg har vært heldig og fått en kjæreste. Det hjalp mye.

Men følelsen er der likevel. Tror aldri den vil forsvinne, for den har vært der alltid!!

Sprøtt egentlig, å ha vært ensom hele livet!!!

(men sant)

Og det er sikkert mange som har det på den måten. Kanskje det er her man burde fylle inn med en eller annen høyere makt å tro på? spiritualitet eller noe? gjøre noe som virkelig gir mening?