Vil høre om de gode forholdene :)

[Gjest lahania]

Blir litt deprimert av alle problemen det skrives om her, og alle venninne mine som går fra sine menn pga div problemer.

Mister etterhvert litt troen på at forhold kan vare mer enn 6-7 år, og attpåtil være monogame.

Så nå vil jeg gjerne ha en positiv tråd, høre om dere som har fine forhold, og gode kjærester.

La meg få litt håp om at det går ann å få det til!

[skorpionfisken]

Jeg vil påstå at vi fikk det til - lenge.

Jeg hadde et godt ekteskap og jeg og min mann elsket hverandre. Vi hadde det utrolig bra i ekteskapet vårt. Storkoste oss i mange år vi. Det var godt å være gift med ham og det vet jeg at han syntes om meg også.

I 15 år pluss de to årene vi hadde sammen før vi giftet oss da.

Vi hadde et godt liv hvor vi bygde opp mye godt felles. Vi fikk to flotte barn sammen som er til felles glede ennå.

Det var fint så lenge det varte.

Det siste året før vi ble skilt etter 16 års ekteskap var ikke så bra nei. Men betyr det at vi mislyktes med resten?

Det er litt rart at et ekteskap skal være nødt å vare livet ut for at det skal defineres som vellykket. Jeg vet om folk som har levd livet sammen til døden skilte dem ad, som det heter, og som hatet hverandre som pesten og var slemme mot hverandre de siste 20 årene.

Kjærligheten tok slutt (desverre ikke samtidig, jeg jobba litt med å bli kvitt mine følelser for ham da han fortalte at det var slutt), og vi aviklet det på en grei måte. Vi er i dag venner og samarbeider godt om barna. Barna har det godt med oss som skilte foreldre. Vi gjør ennå en god foreldrejobb begge to.

Begge to er nå lykkelige i nye forhold. Som jeg sier. Jeg håper vi blir gamle sammen, men gjør vi ikke det så er det fint så lenge det varer.

[Gjest Solist]

Jeg vil påstå at vi fikk det til - lenge.

Jeg hadde et godt ekteskap og jeg og min mann elsket hverandre. Vi hadde det utrolig bra i ekteskapet vårt. Storkoste oss i mange år vi. Det var godt å være gift med ham og det vet jeg at han syntes om meg også.

I 15 år pluss de to årene vi hadde sammen før vi giftet oss da.

Vi hadde et godt liv hvor vi bygde opp mye godt felles. Vi fikk to flotte barn sammen som er til felles glede ennå.

Det var fint så lenge det varte.

Det siste året før vi ble skilt etter 16 års ekteskap var ikke så bra nei. Men betyr det at vi mislyktes med resten?

Det er litt rart at et ekteskap skal være nødt å vare livet ut for at det skal defineres som vellykket. Jeg vet om folk som har levd livet sammen til døden skilte dem ad, som det heter, og som hatet hverandre som pesten og var slemme mot hverandre de siste 20 årene.

Kjærligheten tok slutt (desverre ikke samtidig, jeg jobba litt med å bli kvitt mine følelser for ham da han fortalte at det var slutt), og vi aviklet det på en grei måte. Vi er i dag venner og samarbeider godt om barna. Barna har det godt med oss som skilte foreldre. Vi gjør ennå en god foreldrejobb begge to.

Begge to er nå lykkelige i nye forhold. Som jeg sier. Jeg håper vi blir gamle sammen, men gjør vi ikke det så er det fint så lenge det varer.

"jeg jobba litt med å bli kvitt mine følelser for ham da han fortalte at det var slutt"

Hvordan får man til det? Jeg har prøvd lenge, men klarer det bare ikke.

[Gjest lahania]

Jeg vil påstå at vi fikk det til - lenge.

Jeg hadde et godt ekteskap og jeg og min mann elsket hverandre. Vi hadde det utrolig bra i ekteskapet vårt. Storkoste oss i mange år vi. Det var godt å være gift med ham og det vet jeg at han syntes om meg også.

I 15 år pluss de to årene vi hadde sammen før vi giftet oss da.

Vi hadde et godt liv hvor vi bygde opp mye godt felles. Vi fikk to flotte barn sammen som er til felles glede ennå.

Det var fint så lenge det varte.

Det siste året før vi ble skilt etter 16 års ekteskap var ikke så bra nei. Men betyr det at vi mislyktes med resten?

Det er litt rart at et ekteskap skal være nødt å vare livet ut for at det skal defineres som vellykket. Jeg vet om folk som har levd livet sammen til døden skilte dem ad, som det heter, og som hatet hverandre som pesten og var slemme mot hverandre de siste 20 årene.

Kjærligheten tok slutt (desverre ikke samtidig, jeg jobba litt med å bli kvitt mine følelser for ham da han fortalte at det var slutt), og vi aviklet det på en grei måte. Vi er i dag venner og samarbeider godt om barna. Barna har det godt med oss som skilte foreldre. Vi gjør ennå en god foreldrejobb begge to.

Begge to er nå lykkelige i nye forhold. Som jeg sier. Jeg håper vi blir gamle sammen, men gjør vi ikke det så er det fint så lenge det varer.

Betyr ikke at man mislyktes med resten bare fordi det tok slutt nei:)

Men det jeg mener er at det er vondt med brudd, og mye "upraktiske" ting rundt det.

Man vil jo helst at den man elsker "nå" skal være den man blir gammel med. Men jeg ser jo at det neppe skjer, at jeg sikkert må regne med å måtte finne meg en ny en eller flere ganger, og det er trist å tenke på..

Har et 8 års forhold bak meg, og er nå inne i andre året med min nye. Som passer mye bedre for meg, så jeg får håpe det varer, for han er bare helt utrolig herlig:)

[Gjest mor i juni]

Jeg har en fantastisk samboer.. Han har all verdens gode egenskaper som snill, forståelsesfull, omsorgsfull... Dessuten kjekk og attraktiv, handy, intelligent, en suksess-type..

Jeg føler meg nesten som et null i sammenlignning med ham, men han sier han kunne reist til månen og tilbake for min skyld, så noe gjør vel jeg rett også ;-)

Vi har en god og øm tone, tar mye på hverandre, koser, prater om ALT mulig, krangler svært sjelden.. i så fall er det jeg som starter med å mase om rydding/vasking/sokker slengt rundt på gulvet.. Bagateller. ;-)

Og nå venter vi vårt første barn.

Jeg er rett og slett så glad i samboeren min at jeg blir helt redd, for jeg tror jeg ville gått fullstendig under om jeg mistet ham. Tenker ikke på samlivsbrudd, for det er mer eller mindre en gradvis prosess, men død .. Huff!! :-(

Det føles nesten som jeg er mer glad i ham enn hva sunt er, men hva kan jeg gjøre.. han er et fantastisk menneske! Og jeg vet at vi har de aller beste forutsetninger for å leve resten av livet sammen.

Sånn, nok skryt. Men det var jo dét du ville høre, eller hva? ;-)

[Gjest mor i juni]

_

[Gjest erwin]

Betyr ikke at man mislyktes med resten bare fordi det tok slutt nei:)

Men det jeg mener er at det er vondt med brudd, og mye "upraktiske" ting rundt det.

Man vil jo helst at den man elsker "nå" skal være den man blir gammel med. Men jeg ser jo at det neppe skjer, at jeg sikkert må regne med å måtte finne meg en ny en eller flere ganger, og det er trist å tenke på..

Har et 8 års forhold bak meg, og er nå inne i andre året med min nye. Som passer mye bedre for meg, så jeg får håpe det varer, for han er bare helt utrolig herlig:)

Hvis du tenker tilbake, så var sikkert den første også "herlig" etter bare to år. Problemene kommer etter 5-7 år.

[Gjest lahania]

Jeg har en fantastisk samboer.. Han har all verdens gode egenskaper som snill, forståelsesfull, omsorgsfull... Dessuten kjekk og attraktiv, handy, intelligent, en suksess-type..

Jeg føler meg nesten som et null i sammenlignning med ham, men han sier han kunne reist til månen og tilbake for min skyld, så noe gjør vel jeg rett også ;-)

Vi har en god og øm tone, tar mye på hverandre, koser, prater om ALT mulig, krangler svært sjelden.. i så fall er det jeg som starter med å mase om rydding/vasking/sokker slengt rundt på gulvet.. Bagateller. ;-)

Og nå venter vi vårt første barn.

Jeg er rett og slett så glad i samboeren min at jeg blir helt redd, for jeg tror jeg ville gått fullstendig under om jeg mistet ham. Tenker ikke på samlivsbrudd, for det er mer eller mindre en gradvis prosess, men død .. Huff!! :-(

Det føles nesten som jeg er mer glad i ham enn hva sunt er, men hva kan jeg gjøre.. han er et fantastisk menneske! Og jeg vet at vi har de aller beste forutsetninger for å leve resten av livet sammen.

Sånn, nok skryt. Men det var jo dét du ville høre, eller hva? ;-)

Jepp, takk

[Gjest lahania]

Hvis du tenker tilbake, så var sikkert den første også "herlig" etter bare to år. Problemene kommer etter 5-7 år.

Nå skulle jo det her være en positiv tråd da, så den der hjalp lite, er jo akkurat det der jeg mener, at det "må vel" bli kjedelig etterhvert i forhold..

Men faktisk, så var jeg aldri helt sikker på exen.. hadde lyst til å gjøre det slutt ofte, men vanen var liksom der.. vi hadde vært sammen fra vi var 17 så det var ham jeg var vant til.. skulle aldri latt det forholdet vare så lenge..

[serendipity]

Snart 12 år sammen. Noen nedturer, men heldigvis flest oppturer. Vet ikke helt hva som gjør at vi passer så godt sammen. Men jeg tror vel først og fremst at vi begge er "enkle sjeler" og respekterer at vi er TO mennesker som lever sammen, ikke ett individ.

[skorpionfisken]

"jeg jobba litt med å bli kvitt mine følelser for ham da han fortalte at det var slutt"

Hvordan får man til det? Jeg har prøvd lenge, men klarer det bare ikke.

Nei det er vel individuelt tenker jeg.

Siviliserte meg gråt og pratet med alle som orket å høre på meg. Raste og skrek og forbante både ham og henne som han nå bor sammen med. Kjeftet på ham og fikk ut alt jeg i høflighet og snillhet hadde holdt inne før, og snille ham tok imot raseriet mitt. Men så skjønte jeg jo etterhvert at det nyttet ikke uansett hva jeg gjorde, det var og ble slutt.

Så jeg begynte å se meg rundt da, og der sto han. Min nye kjæreste og etterhvert samboer har nok vært en viktig ingrediens i den raske rekonvalesensen min.

Det som var ustyrtelig morsomt og som jeg levde lenge på var at min eksmann, som hadde flyttet til sin nye dame, ble dødssur og vanskelig og direkte sjalu da jeg fant en ny kjæreste.

Alt det er over nå. Vi er som sagt venner og samarbeider bra om barna.

[Gjest erwin]

Nå skulle jo det her være en positiv tråd da, så den der hjalp lite, er jo akkurat det der jeg mener, at det "må vel" bli kjedelig etterhvert i forhold..

Men faktisk, så var jeg aldri helt sikker på exen.. hadde lyst til å gjøre det slutt ofte, men vanen var liksom der.. vi hadde vært sammen fra vi var 17 så det var ham jeg var vant til.. skulle aldri latt det forholdet vare så lenge..

Det er vel ingen, som ikke sier det samme, nemlig at forholdet skulle vært avsluttet lenge før.

[Gjest Pricilla]

Jeg har en fantastisk samboer.. Han har all verdens gode egenskaper som snill, forståelsesfull, omsorgsfull... Dessuten kjekk og attraktiv, handy, intelligent, en suksess-type..

Jeg føler meg nesten som et null i sammenlignning med ham, men han sier han kunne reist til månen og tilbake for min skyld, så noe gjør vel jeg rett også ;-)

Vi har en god og øm tone, tar mye på hverandre, koser, prater om ALT mulig, krangler svært sjelden.. i så fall er det jeg som starter med å mase om rydding/vasking/sokker slengt rundt på gulvet.. Bagateller. ;-)

Og nå venter vi vårt første barn.

Jeg er rett og slett så glad i samboeren min at jeg blir helt redd, for jeg tror jeg ville gått fullstendig under om jeg mistet ham. Tenker ikke på samlivsbrudd, for det er mer eller mindre en gradvis prosess, men død .. Huff!! :-(

Det føles nesten som jeg er mer glad i ham enn hva sunt er, men hva kan jeg gjøre.. han er et fantastisk menneske! Og jeg vet at vi har de aller beste forutsetninger for å leve resten av livet sammen.

Sånn, nok skryt. Men det var jo dét du ville høre, eller hva? ;-)

Sånn føler jeg det og... Noen ganger tenker jeg på hvilket hjem jeg hadde havna på hvis han ble borte! Men kan jo ikke tenke sånn heller.. Man må leve mens man kan. : )

Han er verdens beste på mange områder, men ikke helt grei på økonomisk bane.. KOmmet litt skjevt ut med gjeld. Men som par har vi det knall sammen, prater om alt, fleiper og ler mye, koser mye, har et bra sexliv og krangler sjelden.. da er det om hans regninger, eller om penger han har brukt som han ikke burde. Sist når han surra så sa jeg at han fikk skjerpe seg eller at vi får bo hver for oss. I går satt vi sammen og regna på hva som kunne betales, hva som måtte betales og hva som kunn vente.. Og overraskende nok var alt under kontroll + at han til og med (WOW) hadde lommepenger igjen.. ; ) Så han gjør nok sitt beste på å bli mer økonomisk fornuftig.. Ellers så kan vi ha hvem-som-skal-vaske krangler.. eller andre bagateller. Men sånn er det vel overalt.

[Gjest Heksia]

Selvsagt kan forhold holde seg gode lenge og være monogame (det bar virker som om de fleste ikke har det sånn). Vi har vært gift i 16 år, sammen i et år før det. Og jeg er _veldig_ sikker på at det varer livet ut. Vi har det sikkert ikke så veldig spennende,- men det savner vi ikke heller. Har 2 barn.

[Gjest Solist]

Nei det er vel individuelt tenker jeg.

Siviliserte meg gråt og pratet med alle som orket å høre på meg. Raste og skrek og forbante både ham og henne som han nå bor sammen med. Kjeftet på ham og fikk ut alt jeg i høflighet og snillhet hadde holdt inne før, og snille ham tok imot raseriet mitt. Men så skjønte jeg jo etterhvert at det nyttet ikke uansett hva jeg gjorde, det var og ble slutt.

Så jeg begynte å se meg rundt da, og der sto han. Min nye kjæreste og etterhvert samboer har nok vært en viktig ingrediens i den raske rekonvalesensen min.

Det som var ustyrtelig morsomt og som jeg levde lenge på var at min eksmann, som hadde flyttet til sin nye dame, ble dødssur og vanskelig og direkte sjalu da jeg fant en ny kjæreste.

Alt det er over nå. Vi er som sagt venner og samarbeider bra om barna.

Det er nok idividuelt, ja.

Jeg er hverken sint eller bitter, men klarer ikke bli kvitt følelsene jeg har. Og det gjør alle andre personer uinteressante til noe mer enn flørting. Litt dumt etter så lang tid.

[Gjest soldier]

Kan ikke folk bare glede seg over den tiden hvor man har det bra sammen, uten å få forhåndsangst av å tenke på at det kanskje ikke varer evig?

[Gjest lahania]

Kan ikke folk bare glede seg over den tiden hvor man har det bra sammen, uten å få forhåndsangst av å tenke på at det kanskje ikke varer evig?

Jo, hadde man greid det så.. men når man ser at alle forhold rundt en går i dass, i resten av forholdene er den ene eller begge utro, eller har generelt andre problemer så får man litt vansker med det.

Derfor tenkte jeg at det kunne være koselig å høre andres gode erfaringer.

Skader det mener du?

[Gjest tjohooo]

Kan ikke folk bare glede seg over den tiden hvor man har det bra sammen, uten å få forhåndsangst av å tenke på at det kanskje ikke varer evig?

Så gutta kan lettere kan takke for seg når de har funnet noe de heller vil ha, uten negative reaksjoner fra den andre?

[tjohei]

Jo, hadde man greid det så.. men når man ser at alle forhold rundt en går i dass, i resten av forholdene er den ene eller begge utro, eller har generelt andre problemer så får man litt vansker med det.

Derfor tenkte jeg at det kunne være koselig å høre andres gode erfaringer.

Skader det mener du?

Tror det er en utopi i dagens samfunn og tro at man skal være sammen til evig tid uten problemer. Det krever innsats for å bevare et forhold til livets slutt. Personlighetene spiller også inn. Noen tar lettere på utroskap enn andre.

[Gjest lahania]

Tror det er en utopi i dagens samfunn og tro at man skal være sammen til evig tid uten problemer. Det krever innsats for å bevare et forhold til livets slutt. Personlighetene spiller også inn. Noen tar lettere på utroskap enn andre.

Forskjell på evig tid da, og det at de fleste forhold nå ser ut til å vare i bare 5-6 år og da inkludert utroskap.. da må man jo pløye gjennom maaaange forhold i løpet av livet da.. er det virkelig slik? Det må da være for at folk i mye større grad gjør som de vil uten å ta hensyn til den andre?