Gjest Avrill Skrevet 15. mai 2004 Skrevet 15. mai 2004 ingen får se inn i øynene mine da kommer alt det onde ut jeg forsvinner og svever ut er ikke mer 0 Siter
Bugge1365380662 Skrevet 15. mai 2004 Skrevet 15. mai 2004 Kjære avril! Det sies at øynene er sjelens speil,og da blir det skummelt og åpne dem opp for innsyn.Til fornedrelsen,den svarte skammen,ondskapen.Folk kan se hva du rommer. Når jeg startet i terapi satt det et redd menneske i en stol,og hadde psykiaterens øyne rettet mot mine. Og han så meg inn i øynene og kjente skammen ,det onde.Men det var ikke mitt.Jeg bærte det for en annen mann som gav det til meg uten at jeg visste om det,for mange år siden. Jeg har lyst til å si til deg,åpne opp øynene dine og se på meg.La det komme ut,for jeg kjenner på det samme hver eneste dag. Jeg vil kjenne skam,men ikke din. Jeg vil kjenne ondskap,men ikke din.jeg vil kjenne fornedrelsen og det patetiske,men ikke din.Det er ikke ditt.Noen gav det til deg ,og du har kanskje kjent på det så lenge at du tror det er deg .Men det er ikke deg,og det er ikke meg.Jeg tror ikke du forsvinner,jeg tror konturene av deg gradvis blir tydeligere når du kan begynne å fylle deg med noe du ønsker å kalle ditt eget.Jeg vet ikke helt hva jeg skal si mer. Leser du innlegget mitt om skam skrevet etter en hard terapitime hvor vi snakket om overgrep,skjønner du at jeg fortsatt kjemper med saken .Vennlig hilsen fra meg bugge. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.