Føler meg så verdiløs...sutrer jeg bare?

[firebird1365380441]

Jeg føler meg så utrolig verdiløs.Og det er ikke kødd en gang - jeg føler meg skikkelig på trynet.Går rundt med en følelse av at jeg ikke hører til noe sted, at jeg er i veien over alt, at jeg tar opp plass for andre.Samtidig har jeg en følelse av at jeg ikke har noen grunn til å føle det som jeg gjør, at jeg kun sutrer og bærer meg for INGENTING.

Det som er ille er at jeg ikke vet hvorfor jeg har disse følelsene.Jeg spør meg selv om jeg har noen reell grunn til å føle det sånn?

Jeg er innlagt på psykehus for tiden, men føler at jeg ikke har noe som helst der og gjøre.At jeg tar opp en plass som noen andre kunne ha hatt bedre bruk for enn meg.

Har på følelsen av at det at jeg har sittet i fengsel "fratar" meg retten til å være innlagt...at jeg på sett og vis har brukt opp den "goodwillen" som måtte finnes.

Jeg blir klinke gal snart av å ha det sånn som jeg har det nå.

Er det noen her inne som har noen (kloke) synspunkter?

Jeg er åpen for de aller fleste velmenende forslag...

Med vennlig hilsen

[Gjest bare en]

Har du prøvd poliklinisk behandling. Ofte er det mere effektivt enn å være innlagt.

Du må bare bruke psykologen godt og få psykologen til å hjelpe deg å nøste opp i ting slik at dere sammen kan finne ut hvorfor du føler det du føler. Dere finner nok en løsning på problemene til slutt.

Lykke til!

[firebird1365380441]

Har du prøvd poliklinisk behandling. Ofte er det mere effektivt enn å være innlagt.

Du må bare bruke psykologen godt og få psykologen til å hjelpe deg å nøste opp i ting slik at dere sammen kan finne ut hvorfor du føler det du føler. Dere finner nok en løsning på problemene til slutt.

Lykke til!

Går til en poliklinisk behandler allerede.Det funker kjempebra.Det som ikke fungerer er selve livet mitt - forholdet mitt til folk rundt meg.Folk jeg tidligere hadde en ok tone med, unngår meg.I hvert fall virker det sånn på meg.Har hørt enkelte si at jeg tar opp plassen for dem....det føles veldig sårt.Kanskje jeg er for mye synlig, for mye til stedet?Jeg prøver å ikke gjøre så mye ut av meg....

[Gjest bare en]

Går til en poliklinisk behandler allerede.Det funker kjempebra.Det som ikke fungerer er selve livet mitt - forholdet mitt til folk rundt meg.Folk jeg tidligere hadde en ok tone med, unngår meg.I hvert fall virker det sånn på meg.Har hørt enkelte si at jeg tar opp plassen for dem....det føles veldig sårt.Kanskje jeg er for mye synlig, for mye til stedet?Jeg prøver å ikke gjøre så mye ut av meg....

Så flott at den polikliniske behandlingen fungerer :-)

Jeg har fått inntrykk av at de i vennekretsen som ikke sliter med psykiske problemer ofte ikke vil snakke så mye om hva som skjer i livet til den som har psykiske problemer Dermed blir det vanskelig å omgås andre.

En annen ting er at visse psykiske lidelser er vanskelig å omgås for andre mennesker. Det kan også være en grunn til at folk trekker seg unna fordi det i lengden blir vanskelig å være sammen med den som sliter psykisk.

Ble litt teit skrevet det her. Men det får nå bare stå sin prøve :-)

Håper du finner ut av ting.

[firebird1365380441]

Så flott at den polikliniske behandlingen fungerer :-)

Jeg har fått inntrykk av at de i vennekretsen som ikke sliter med psykiske problemer ofte ikke vil snakke så mye om hva som skjer i livet til den som har psykiske problemer Dermed blir det vanskelig å omgås andre.

En annen ting er at visse psykiske lidelser er vanskelig å omgås for andre mennesker. Det kan også være en grunn til at folk trekker seg unna fordi det i lengden blir vanskelig å være sammen med den som sliter psykisk.

Ble litt teit skrevet det her. Men det får nå bare stå sin prøve :-)

Håper du finner ut av ting.

Jeg skjønner hva du mener...så du behøver ikke å unnskylde deg.Har bestemt meg helt 100% for å snakke med overlegen på akuttposten om utskrivelse på onsdag.Så får vi se hva som skjer.Vet ikke om jeg kan få komme over på en åpen korttidspost....hvis de vil ha meg, da...

Jævla, slitsomme drittliv....grrrr....