Gå til innhold

Hjelp meg, jeg vil ikke leve mer


Gjest turbolips

Anbefalte innlegg

Gjest turbolips

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg ikke lenger ønsker å leve. Jeg vet at jeg ikke kommer til å ta livet mitt, i frykt for døden og samvittighet ovenfor mine nærmeste. Men jeg ønsker ikke lenger leve.

Samvittigheten blir enda større da jeg kan sitte og tenke, og finne ut at i det store og hele er det ingenting galt i livet mitt. Likevel er hver dag fullstendig meningsløs.

Det er det som er problemet her. At ingenting betyr noe. Alt er meningsløst. Alt jeg gjør og sier.

Jeg får ingen jobb, bare vikarjobber, som er den type jobb alle kan klare å utføre. Det gir meg ingen selvtillit. Jeg har ingen utdanning utover videregående, prøvde meg på universitetet, men det var ikke noe for meg.

Jeg har gått igjennom alt som finnes av utdanningstilbud, men finner ikke noe jeg kan få til. Når alt er meningsløst i utgangspunktet, hvordan skal jeg da klare å gjennomføre skole?

Jeg har ingen hobbyer, ingenting jeg gjør som kan vise et ferdig produkt, kreativitet og selvtillit. Ikke greier jeg komme på noe å gjøre heller..

Jeg har i tillegg et veldig dårlig selvbilde. Jeg vet at jeg ikke er stygg, er heller ikke for tynn eller tykk, jeg er akkurat passe. Men likevel er det noe som er galt. Jeg føler at hvis jeg føler meg ekstra pen en dag, får jeg dårlig samvittighet, og tror at de rundt meg dømmer meg pga utseendet og personligheten. "Se der er ei som tror hun er fin, kler seg pent og sminker seg. Men ikke er hun spesielt smart, og ikke har hun kommet lengre i livet med skole eller jobb" Så da føler jeg mer samhørighet mellom utseendet og personlighet hvis jeg ikke gjør noe utav meg selv. Men da ser jeg jo ut som en slask...

Kjæresten min sier aldri jeg er flink i noe. Sier aldri noe pent om personligheten min. Jeg har gjort han oppmerksom på dette, jeg sa til han "hvordan kan jeg ha tro på meg selv, når ikke en gang du har det? Er det ikke meningen at vi skal støtte og backe opp hverandre?" Men etterpå tenkte jeg "stakkars, hva kan han si. Det ER jo ingenting å kommentere ved meg. Det er jo aldri noe jeg gjør som han kan kommentere er bra, eller noe jeg har gjort som han kan si jeg er flink til."

Dette gjorde meg selvfølgelig enda mer trist. Jeg fant ut at grunnen var nettopp det, han kan jo ikke kommentere noe som ikke er å kommentere....

Jeg betyr ingenting, det er jo tydeligvis ingen som har bruk for meg. Jeg kom til et punkt i går kveld hvor jeg ikke skjønte hvorfor vi er sammen, han må jo kun være sammen med meg fordi han synes jeg er pen eller noe, noe annet kan det umulig være. Jeg er trist og deprimert, gråter, og starter ofte krangler, ofte pga meg selv.

I går kommenterte han små ting jeg sa og gjorde, små lyder jeg lagde etter hver setning, og han herma etter latteren min. Og dette var mens andre var tilstede, så jeg sa ingenting da. Men etter de dro hjem, konfronterte jeg han med det. Han huska det ikke en gang! Og sa at det var ikke hensikten å hetse meg eller noe. Men jeg ble forferdelig lei meg, jeg synes han hakka på meg som person og min personlighet. Ting jeg valgte å si, og ting jeg gjorde. Når han i tillegg ikke husker at han sa det, føler jeg at han tenker "bare hakk på Lene (fiktivt navn), det betyr ingenting for meg allikevel" Siden han ikke huska det...

Jeg har tenkt, og kommet til denne konklusjonen, en oppsummering av meg

Ingen har bruk for meg. Jeg betyr lite for andre, mens andre betyr mer for meg. Jeg føler ingen glede over noe. For min del kunne jeg vært død, det ville ikke utgjort noen forskjell. Jeg har ikke lyst til å spise, le eller høre musikk, se film, eller være sammen med andre mennesker. Ikke uten grunn at jeg velger å ikke ha vennskap. Jeg føler meg ille sammen med andre mennesker, det bare forverrer selvfølelsen. Sier jeg noe, blir det feil.Holder jeg kjeft, blir det også feil....Uansett hvem jeg er sammen med, er det smartere og mer sosialt intelligente enn meg, og det gjør meg veldig trist, når skal jeg oppnå det óg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest kakeboks

Har du vært i kontakt med psykolog? Det høres ut som om det kan være en ide. Jeg har hatt det som deg, så jeg tror jeg vet hvordan du har det. Hvis du tar kontakt med en psykolog, vil den første tiden kanskje oppleves som tyngre, men etterhvert forstår du at det er verdt slitet. Det virket for meg. Håper du kan få det bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest turbolips

Har du vært i kontakt med psykolog? Det høres ut som om det kan være en ide. Jeg har hatt det som deg, så jeg tror jeg vet hvordan du har det. Hvis du tar kontakt med en psykolog, vil den første tiden kanskje oppleves som tyngre, men etterhvert forstår du at det er verdt slitet. Det virket for meg. Håper du kan få det bra!

Ja, jeg har gått til psykolog i ett år, det var for ca 2 år siden. Men det hjalp ingenting...Jeg visste på forhånd hva hun kom til å spørre om, og det gjorde hun...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er sikkert. Du er ikke dum.

Men du sier det selv. Du mangler selvtillit,og for å greie å gjøre noe med det,må du i hvertfall kvitte deg med den nissen du bor sammen med.Gjør det før du får barn.

Det er ingenting galt med å ha en jobb som alle andre kunne ha klart.

Akkurat det sier lite om inteligensen din.

Man kan greie mye,bare man sliter hart uten at inteligensen trenger å være så høy.

Tror du må lære å like deg selv,først da tror jeg du får overskudd til å ta en utdannelse,hvis det er det du har lyst til. Ellers består livet av mye annet også,og kanskje du en dag finner ut at jobben din er ok.

Det virker på meg som du er mest opptatt av hva andre måtte mene om den jobben du har.Det skal du drite i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Klar for sommeren

Har du vært i kontakt med psykolog? Det høres ut som om det kan være en ide. Jeg har hatt det som deg, så jeg tror jeg vet hvordan du har det. Hvis du tar kontakt med en psykolog, vil den første tiden kanskje oppleves som tyngre, men etterhvert forstår du at det er verdt slitet. Det virket for meg. Håper du kan få det bra!

Det er riktig som kakeboks sier. Gå først til legen din og snakk med han. Det kan hende det hjelper i første omgang. At du lufter deg her, er jo en god start.

Jeg vil tro at du lider av depresjon. Depresjon kommer på forskjellige nivå. For noen finnes det ingen direkte grunn til dpresjonen, mens andre kan sette det o sammenheng med f eks arbeidsledighet.

Det som er godt å tenke på er at det er et lys i tunnelen. Det vil bli bedre.

Å bruke antidepressiva kan være nyttig for mange. Legen din vil kunne hjelpe deg med å finne noe som kan hjelpe deg. Ikke for alltid ,men kanskje en liten tid.¨

Prøv å være åpen for det.

Du må gjøre noe med elementer i ditt liv som gjør deg trist å lei. Tenk over ditt forhold til kjæresten, om dettte er det du virkelig vil. Om han gjør deg godt i lengden. Han må iallefall være støtte for deg.

Det skal en kjæreste alltid være.

Depresjonen i seg selv får deg til å føle deg mindre attraktiv. Plei deg selv. Ta en kveld helt alene. Og tenk hvor heldig du er som kan gjøre akkurat som du vil. Du er din.

Vær glad i deg selv. Kjøp en ansiktsmaske, noe og noe godt du liker. Ta litt sol. Smink deg litt. Hev hodet, du er bra. Det er ingen som sier noe på det. Du er deg selv, våg å vis det. Du vil føle deg mye tryggere og sikrere på deg selv.

Jeg vet hvordan det er å være depremert. Har til tider vært det selv. Spesielt om våren og sommeren kjenner jeg en tung klump i magen.

Jeg er den eneste jeg vet om som gleder seg til st. hans og solen snur. Fuglekvitring gjør meg kvalm. For meg har dette bakgrunn i eksamensnerver og skolepress. Jeg tror jeg blir syk av det.

Føler at jeg klarer aldri noe.

Les en spennede bok. Kos deg i hverdagen. Se på såpeserier. Legg deg under et teppe og gjem mobilen. Nyt livet. Du kommer over dette.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ikke gi opp du

Ja, jeg har gått til psykolog i ett år, det var for ca 2 år siden. Men det hjalp ingenting...Jeg visste på forhånd hva hun kom til å spørre om, og det gjorde hun...

Du trenger profesjonell hjelp av en psykolog. Hvis det ikke hjalp deg sist gang du gikk, så forsøk en annen. Kjemien mellom dere må stemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er riktig som kakeboks sier. Gå først til legen din og snakk med han. Det kan hende det hjelper i første omgang. At du lufter deg her, er jo en god start.

Jeg vil tro at du lider av depresjon. Depresjon kommer på forskjellige nivå. For noen finnes det ingen direkte grunn til dpresjonen, mens andre kan sette det o sammenheng med f eks arbeidsledighet.

Det som er godt å tenke på er at det er et lys i tunnelen. Det vil bli bedre.

Å bruke antidepressiva kan være nyttig for mange. Legen din vil kunne hjelpe deg med å finne noe som kan hjelpe deg. Ikke for alltid ,men kanskje en liten tid.¨

Prøv å være åpen for det.

Du må gjøre noe med elementer i ditt liv som gjør deg trist å lei. Tenk over ditt forhold til kjæresten, om dettte er det du virkelig vil. Om han gjør deg godt i lengden. Han må iallefall være støtte for deg.

Det skal en kjæreste alltid være.

Depresjonen i seg selv får deg til å føle deg mindre attraktiv. Plei deg selv. Ta en kveld helt alene. Og tenk hvor heldig du er som kan gjøre akkurat som du vil. Du er din.

Vær glad i deg selv. Kjøp en ansiktsmaske, noe og noe godt du liker. Ta litt sol. Smink deg litt. Hev hodet, du er bra. Det er ingen som sier noe på det. Du er deg selv, våg å vis det. Du vil føle deg mye tryggere og sikrere på deg selv.

Jeg vet hvordan det er å være depremert. Har til tider vært det selv. Spesielt om våren og sommeren kjenner jeg en tung klump i magen.

Jeg er den eneste jeg vet om som gleder seg til st. hans og solen snur. Fuglekvitring gjør meg kvalm. For meg har dette bakgrunn i eksamensnerver og skolepress. Jeg tror jeg blir syk av det.

Føler at jeg klarer aldri noe.

Les en spennede bok. Kos deg i hverdagen. Se på såpeserier. Legg deg under et teppe og gjem mobilen. Nyt livet. Du kommer over dette.

Lykke til!

Jeg reagerer litt på rådet ditt om å bruke antidepressiva.

Følelsene som turbolips har tror jeg mange sliter med i ung alder,og at de fleste vil vokse det av seg etter hvert som man blir eldre og selvtilliten blir bedre,og det ikke er fullt så "berg og dalbane" i hodet lenger.

Kjenner meg litt i igjen jeg fra yngre dager,og er glad jeg ikke begynte på piller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Daisy

Veldig trist lesing. Jeg antar at det ikke hjelper hva jeg sier, men du bør nok oppsøke en psykolog. Ingen skal ha det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest raisin

Jeg vil at du skal vite at du ikke er alene. Jeg er sikker på at det finnes støttegruppe for deprimerte - søk på nettet!

Du må finne meningen med livet! Du sier at du ikke har noen fritidsinteresser. Er det ingen ting som interesserer deg? Sport, håndarbeid eller lignende?

Når det gjelder arbeid, kanskje det hadde vært en ide å snakke med en studieveileder, som kan finne ut hva det er du egentlig passer til. Og finner du en jobb du trives med, er jeg sikker på at du vil få mange nye venner.

Du sier at kjæresten din ikke støtter deg. Hvorfor er du sammen med han? Hvis han bare gjør deg mer deprimert, synes jeg ikke at dere skal være sammen. Du trenger en som får deg til å smile, ikke til å gråte.

Lykke til videre! Jeg vil også, slik som de fleste andre, anbefale deg å søke hjelp!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hilsen en annen pårørende!

Jeg vil støtte forslaget med å gå til legen og få tildelt antidepresiva. En i min familie fikk det og det hjalp veldig!! Det er ikke farlig, mange bruker det( ikke alle forteller det)og de fleste bivirkninger er forbigående.Det er ikke noe man behøver å ta bestandig, bare en peride av livet ditt,men det hjelper deg kanskje til å ta et skritt videre på din vei.For når man er så langt nede som du er nå så er alt et grusomt ork. Din lege vil følge deg opp hvis du gir han/hun lov.Vær så snill og ta kontakt med legen din igjen!!!Eller bytt fastlege hvis du føler at du ikke har god kontakt med den du har pr. idag.Kanskje en kvinnelig lege hadde vært det beste for deg. Det er lettere å snakke kvinne til kvinne mange ganger.

Du er ikke alene om å ha det slik!Du fortjener å ha det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest uten signatur

Høres ut som en klar depresjon det der! Kjenner meg igjen nemlig.

Jeg har brukt både SSRI (hjalp, men gav enkelte bivirkninger) og Johannesurt mot mine depresjoner. Johannesurt er bare for de milde depresjonene, har du en moderat til tung depresjon må du ha SSRI ('lykkepiller').

Lykke til! Dumt å ha det slik når det finnes hjelp! Psykolog er også nyttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest en i samme båten

Du er deprimert og bør komme deg til en lege.

Har nylig hatt det slik og går nå til en psykiatrisk sykepleier og har fått antidepresiva som jeg skal prøve en stund til jeg kommer ovenpå igjen.

Har hatt kun positive opplevelser med hensyn til lege og psyk. sykepleier, men er også veldig oppsatt på få dette til.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Naturbarn

Du trenger profesjonell hjelp av en psykolog. Hvis det ikke hjalp deg sist gang du gikk, så forsøk en annen. Kjemien mellom dere må stemme.

Helt enig, oppsøk en annen psykolog!Jeg prøvde opptil flere før jeg endeli fant en som skjønte problemet mitt og som fokuserte på det som var riktig!

"Ingen er så langt nede uten at det er noe å hente der!"

Jeg har vært der sjøl,så jeg vet hva jeg snakker om!Men husk at livet kan bare bli bedre!Men først må du lære å bli glad i deg selv før du kan bli oppriktig glad i andre!

Jeg er enig med en ovenfor som sier at du bør kvitte deg med han du er ilag med nå,han gjør det jo ikke bedre for deg!Vær egoist, gjør det som DU vil!

Du må da ha hatt noen drømmer før du ble så deprimert?Gjør noe med dem!Reis til et sted du alltid har drømt om!Gå på loffen en stund og bli kjent med nye mennesker!Ta en strøjobb her og der!

Det er ikke hva du gjør ,men hvordan du gjør det!

LYKKE TIL!

PS: Hvis du vil snakke med noen, send en e-mail til meg; [email protected] (midlertidig e-mailadresse)

Jeg lover å svare:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest turbolips

Tusen takk for alle svar jeg har fått.

Må bare si med en gang at medikamenter er fullstendig uaktuelt. Jeg vet at jeg ikke har noen stoffer jeg mangler i kroppen som gjør at jeg blir deprimert. Jeg vet at det er hele livssituasjonen min som gjør at jeg er som jeg er.

Jeg vil ikke ta piller, og føle meg bedre. Jeg vil løse alle mine problemer, og føle meg bedre, og vite at jeg virkelig har løst problemet, istedenfor å lure meg selv til å tro at jeg har løst dem ved å ta piller.

Noen spurte om jeg virkelig ikke har noen hobbyer, drømmer eller ambisjoner. Nei, jeg har ikke det. Driver ikke med noe. Det finnes ingenting jeg liker å holde på med. Ganske trist, egentlig. Jeg liker ikke sport eller håndarbeide. Jeg har ingen drømmer eller ambisjoner, har ikke lyst til å reise og oppleve nye steder, har inget mål i livet. Men jeg skulle gjerne ønske jeg haddet det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest hilsen en annen pårørende

Tusen takk for alle svar jeg har fått.

Må bare si med en gang at medikamenter er fullstendig uaktuelt. Jeg vet at jeg ikke har noen stoffer jeg mangler i kroppen som gjør at jeg blir deprimert. Jeg vet at det er hele livssituasjonen min som gjør at jeg er som jeg er.

Jeg vil ikke ta piller, og føle meg bedre. Jeg vil løse alle mine problemer, og føle meg bedre, og vite at jeg virkelig har løst problemet, istedenfor å lure meg selv til å tro at jeg har løst dem ved å ta piller.

Noen spurte om jeg virkelig ikke har noen hobbyer, drømmer eller ambisjoner. Nei, jeg har ikke det. Driver ikke med noe. Det finnes ingenting jeg liker å holde på med. Ganske trist, egentlig. Jeg liker ikke sport eller håndarbeide. Jeg har ingen drømmer eller ambisjoner, har ikke lyst til å reise og oppleve nye steder, har inget mål i livet. Men jeg skulle gjerne ønske jeg haddet det...

Man tar ikke antidepressiva fordi at man mangler noe i kroppen sin.Pillene tas for å føle seg lettere til sinns. Når man er i bedre humør så er det mye lettere å ta tak i problemene som virkelig må løses.Når man virkelig er på bunnen så er jo alt er ork og man føler at ingenting hjelper, da er det jo en kjensgjerning at når man føler seg bedre til sinns så kan man gå på disse oppgavene sine for å få det bedre med seg selv og sine omgivelser.Pillene kan man ha en periode så man kan komme litt tilbake til "livet" og siden begynne med nedtrapping sammen med lege og for siden slutte helt med dem. Da er de fleste mye bedre og klarer seg videre medisinfri...Jeg synes ihvertfall at du burde spørre litt om dette med din lege slik at du vet hvordan antideprissiva virker og hvorfor dem blir tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sandex

Mitt råd til deg er: Kvitt deg med typen. Aktiviser deg med ulike kurs/aktiviteter :)

Mange føler seg ofte som du gjør, men prøv å komme ut av den onde sirkelen!!

Kast ut typen, ta deg en tur til frisør/massør - start på nytt :) Bare gjør et eller annet - begynn gjerne i det små.

LYKKE TIL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...