Jeg traff han ute...

[undrerinnen]

Var, som de fleste andre regner jeg med, ute 16. Mai. Var sammen med masse venner og la merke til en mann som satt i et hjørne og så på meg. Prøvde å overse han, men hver gang jeg så mot kroken, satt han der å stirret. Så skulle de andre gå på do og jeg ble sittende alene. Han kom bort og jeg smilte og spurte hva han het. "Kjenner du meg ikke igjen!?" nærmest ropte han.. Jeg ristet på hodet.. Jeg kjente han virkelig ikke igjen, tok han i handa for å få han til å presentere seg og alt.. Jeg skjønner det ikke.. Resten av kvelden fulgte han etter meg. Han klarte til og med å finne meg på en privatfest der alle deltakerne var minst 10 år yngre enn han.. Han er noen og 30, vi 19-20..

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre og fikk et rart innfall om at han ikke skulle få se at jeg var redd. Så jeg snakket med han, selv om jeg bare ville løpe. Han prøvde utallige ganger å by meg en drink, men med den forrige drinken klart i minne klarte jeg å avslå. Jeg husker han pratet om det som skjedde den kvelden, mens han lo.. "Ja, det er vel ikke så rart at du ikke husker noe, du som lå og sov!" og "Vil du ikke gjenta det i våken tilstand..? hehehe" Jeg bare lo.. Han prøvde å rive meg ut av bilen senere på kvelden, skulle ha meg med seg og noen kompiser, men storebroren min jagde han vekk og spurte sint hvem den gamlingen var..

I ettertid klarer jeg ikke forstå at jeg snakket med han. At jeg faktisk satt å lo av noe som har ødelagt så mye for meg. Og det verste av alt; At jeg satt der å lo, mens jeg var så redd at hodet mitt føltes helt iskaldt og minner fra det jeg følte da jeg våknet opp halvnaken og alene med smerter nedentil strømmet på. Jeg klarer ikke forstå meg selv i det hele tatt..

[solsikker]

Kjære underinnen! Du skal ikke klare å forstå...du fikk en naturlig reaksjon.Du må ha hatt det utrolig tøft,må være rart å sitte å prate med han.Du hadde sikkert forestilt deg at visst du kom til å treffe han igjen skulle du "drepe, slå, kjefte osv .... men ting blir sjelden som man tror.... Håper du hadde en fin 16 mai før du traff han.... og at verden kan gå videre. Han må jo være en "dust" som nesten sitter å "skryter" av det han gjorde, fortår meg ikke på slike mennesker jeg. Skulle ønske de visste mye smerte de hadde påført oss. Så mye selvtillitt som forsvant den dagen(ene) de "ødla" oss. Jeg syns du virker som ei tøff jente. Stå på! Stor klem

[Gjest SINT]

Norge skulle hadt dødtstraff for mordere og voldtektsforbrytere!

slike som han fortjener ikke å leve. Har ei venninne som nylig har opplevd presis det samme som deg.

Håper du klarer deg.

For ditt liv er mye mer verd og fortjener en lysende framtid!!