fortsatt sårbar

[Gjest Unskyld bryet!]

Jeg har fortalt min samboer om voldtekten som jeg opplevde for 6 år siden, en uanmeldt voldtekt hvor jeg ble svanger og tok abort. Har hadt dårlig selvtillit og følt meg hjelpesløs. Trudde at det å prate om "det", ville hjelpe meg og at kjæresten min ville forstå. I dag nevner han voldtekten nesten hver gang vi krangler. Det at jeg ikke har anmeldt saken er mistenksomt, ifølge han. Han påstår at jeg lyver og får meg til å føle meg råtten. Prøver frebilskt å leve livet normalt og komme meg videre, men føler at voldtekten forfølger. Og jeg mister styrken til å leve, tårene vil ikke gi seg..

[Gjest gamlebarbie]

IKKE gi deg. Det at du ikke anmeldte har ikke noe med deg og din smerte å gjøre. Og om han ikke kan godta det, så gi beskjed til ham at du ikke vil finne deg i det.

Voldtekten var IKKE din skyld. Og det at han driver på slik, får han ta på egen kappe. Jeg syns du er tøff som står på likevel.

Ikke gi deg. Her er det du som har rett. Rett til å leve. Rett til å gråte over det som skjedde. Rett til å ha den redselen som gjorde at du ikke anmeldte.

Stå på, vennen. Du er mer verdt enn gull.

Klem

[vaness]

ikke la han såre deg slik. sett deg ned når han ikke er sur og fortell ham grunnen til at du ikke anmeldte. fortell han hvordan du følte deg, og hvordan han får deg til å føle deg nå. vær åpen og gi han en sjanse til å forstå. for mange er voldtekt noe som skal anmeldes som en selvfølge.. for oss som opplever det, er det ikke alltid det. jeg har ikke anmeldt min voldtekt, men det skjedde likevel. jeg har slitt utrolig mye i ettertid, og hvis noen hadde påstått det ikke skjedde fordi jeg ikke anmeldte hadde jeg blitt utrolig såret. la han få høre hva du tenker og føler.. og om du ikke orker si det, prøv å skriv det. han trenger å snakke om det for å forstå.. for sin del og din del. det hjelper ikke alltid bare å si det.. han har kanskje tusen spørsmål som gnager inni han fordi han ikke helt forstår.. hjelp han å forstå.. dette er ikke så lett for en som ikke har opplevd det å forstå..

[solsikker]

IKKE gi deg. Det at du ikke anmeldte har ikke noe med deg og din smerte å gjøre. Og om han ikke kan godta det, så gi beskjed til ham at du ikke vil finne deg i det.

Voldtekten var IKKE din skyld. Og det at han driver på slik, får han ta på egen kappe. Jeg syns du er tøff som står på likevel.

Ikke gi deg. Her er det du som har rett. Rett til å leve. Rett til å gråte over det som skjedde. Rett til å ha den redselen som gjorde at du ikke anmeldte.

Stå på, vennen. Du er mer verdt enn gull.

Klem

Oj, dette er vanskelig.... jeg er helt enig med de andre innleggene...... Men for min del jeg jeg nå ikke anmeldt misbruket menjeg har gått til barnevernet med saken, han som nisbrukte meg fikk fosterbarn, det klarte ikke jeg å se på, jeg måtte gjøre noe, Se tidl. innl. Aldri for sent" jeg føler nå etter jeghar fortalt noen det at det hjalp meg litt, nå har jeg hatt en kjæreste som har presset meg litt... han forstod at jeg måtte gjøre noe for å komme videre i livet, mitt liv sto på "pause" uten at jeg selv oppdaget det......Jeg takker min kjæreste i ag fordi jeg torde å gå imot min egem bygd... mange hate meg i dag,menjeg har gjort et oppgjør på en måte...æsj...dette passet kanskje ikke under ditt innlegg, men måtte ¨å det ut... stå på vennen!

[Gjest Unskyld bryet!]

Oj, dette er vanskelig.... jeg er helt enig med de andre innleggene...... Men for min del jeg jeg nå ikke anmeldt misbruket menjeg har gått til barnevernet med saken, han som nisbrukte meg fikk fosterbarn, det klarte ikke jeg å se på, jeg måtte gjøre noe, Se tidl. innl. Aldri for sent" jeg føler nå etter jeghar fortalt noen det at det hjalp meg litt, nå har jeg hatt en kjæreste som har presset meg litt... han forstod at jeg måtte gjøre noe for å komme videre i livet, mitt liv sto på "pause" uten at jeg selv oppdaget det......Jeg takker min kjæreste i ag fordi jeg torde å gå imot min egem bygd... mange hate meg i dag,menjeg har gjort et oppgjør på en måte...æsj...dette passet kanskje ikke under ditt innlegg, men måtte ¨å det ut... stå på vennen!

takker så mye for hjelpa! nu har jeg fulgt deres råd, og prøvd å forklare han situasjonen. virker som om han har skjønt hvor vanskelig hendelsen er for meg. han bad om unskyldning for oppstyret rundt det som har hendt og vil ikke tvinge meg til noe som helst. Nu føler jeg at jeg kan puste ut, håper "sola vil skinne lenge for meg" og at vi går en avslappet, hærlig sommer i møtet