Pen utenpå - stygg innvendig?

[Gjest ikke frisk]

Jeg har kommet i en situasjon jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg ut av. Jeg nærmer meg 30 med stormskritt og sliter med sosial angst. Har aldri likt meg i sosiale situasjoner og slik har jeg vært så lenge jeg kan huske, det gikk aldri ann å ha meg i barnehage f.ex. Har isolert meg hele livet av egen fri vilje, men jeg føler meg likevel forferdelig alene.

Noe av det værste jeg vet er fester. På fester får jeg altid masse oppmerksomhet fra jenter som er interessert i meg, og det kommer kun av utseendet mitt (jeg ser visstnok temmelig bra ut, dette er ikke mine ord men andres), men jeg har ikke psyke til å gjengjelde oppmerksomheten og trekker meg unna. Jeg blir helt skjelven, finner ikke ord, rødmer og blir helt tåpelig av nærhet. Nesten alle vennene mine er overbevist om at jeg er homo, og denne får jeg også høre av jenter hele tiden.

Å mer eller mindre være midtpunktet i jenteflokken og samtidig ha det som jeg har det er ett helvete. Jeg er liksom ikke interessert i dem heller, vil bare vekk når de blir pågående. Og jeg føler meg bare enda mer ensom etterpå, når jeg går alene hjem.

Psykologen jeg har fått henvist er en gammel kjerring som maser om at jeg skal begynne å jobbe. Tabletter hjelper meg lite. Jeg har fått tilbud om institusjonsopplegg men det er som å sitte i ett fengsel, blir bare til at jeg snakker med noen gamle psykologer og sitter på rommet mitt og glaner i veggen og jeg holder det ikke ut.

Hva i all verden skal jeg gjøre? Livet er ett helvete og jeg ser snart ingen annen vei ut av dette helvetet enn å skyte meg.

[heart-ace]

Hva er det som er så jævlig da? At du blir likt av jenter, eller at de innvaderer ditt private rom? Da må du jo egentlig bare prøve å unngå settinger hvor slike situasjoner kan oppstå. Men du føler deg ensom uansett, sier du. Har du spurt deg selv om hva det er du ønsker ut av livet? Ønsker du å ha venner, kankje finne deg en kjærest å dele livet med? det er bare du som kan svare på disse spørsmålene, og bare du som kan gjøre noe med dem. Alle er forskjellige, noen liker å ha mange mennesker rundt seg, mens andre liker best å være alene, eller sammen med få. Hvis du ikke er fornøyd med psykologen din, kan du ikke få en annen? Å for all del, ikke legg deg inn, det er vel ikke så ille? Det føles nok slik, og la oss innse det, det krever endel arbeid fra din side for å komme ut av håpløsheten du føler! Er man på bunnen, så er det bare en vei - opp!!!

[Cilien]

1. Bytt psykolog hvis du ikker klarer å kommunisere på en bra måte med den du har.

2.Går du på medisiner for den sosiale angsten? Hvis ikke, tror jeg dette er å anbefale.

3. Tror psykologen har litt rett i at det kan være bra for deg å arbeide - da har du noe konkret å gjøre, og møter vel folk, som nok vil være bra. Kanskje du kan arbeide litt - noen prosent bare?

4. Hvis du ikke orker å arbeide, vil jeg råde deg til å gjøre noe uansett. Begynn med en ny hobby eller ta opp en gammel, meld deg inn i en forening, gå turer, tren osv. Alt for å være aktiv!

5. Tren deg på å tenke at du er et fint menneske, som det er verdt å bli kjent med!

6. Når du er på fester - husk at det sitter mange mennesker der som kanskje virker sikre utenpå, men gjett om mange ikke har det noe bra inni seg!

7. Ta små steg. En dag snakker du med noen på bussen, neste gang kanskje med noen på en fest, og så kanskje med en jente.

Masse hilsner fra en som kjenner seg masse igjen i det du skriver, og som ikke klarer alle disse punktene selv!

Vårsmil til deg!

[Gjest pekka]

Prøv tankefelt terapi!!!!!! sjekk på nett tft norway. Det finnes virkelig hjelp å få for dette kjære du.

[Gjest z253]

Hva slags institusjon har du fått tilbud om, er det noen som kan gi noe bra behnadling mot sosial angst?