uten tillitt

[blizz1365380644]

Har bare lyst till å skrive. Sliter så veldig med å tro på folk. Før hadde jeg en jobb hvor jeg hadde mye å gjøre. Da slapp jeg å tenke og føle så mye. Har en annen livssituasjon nå. Jeg er redd jeg har mistet troen på mennesker. Jeg har så mye å gi men tørr ikke. Redd for å bli skuffet. Tror ikke på de som sier de er vennene mine engang. Kjenner meg igjen i sangen: når vennene forsvinner og når kârleken tar slut- ser man alt med lite andre øgon...

Drømte i natt at jeg hadde det kjempfint. At jeg sang og lo og hadde gode venner rundt meg. Jeg er gift, og har en sønn. Mannen min kjenner fortiden min. Forventer ikke at han skal forstå alt- det gjør jeg ikke selv engang. Han opplever også at jeg ikke har så lett for å tro på noe eller noen. tips. Det må jo syns utenpå at jeg er så mistenksom.

(

[Gjest abrigal]

Hei Blizz

Det føltes så kjent det du skrev. For ca 6 år siden hadde jeg også det slik.

Løsningen for meg var å gå til en meget oppegående psykolog. Han satt meg på små oppgaver av gangen der jeg måtte utfordre meg selv til å utføre dem. Og i hver time oppsummerte vi om hvordan dette hadde gått/ikke gått.

Jeg lærte utrolig mye om meg selv og jeg lærte at "Rom ble ikke bygget på en dag". Dette gjelder alt. Både det private, det psykiske, jobbmessig osv.

Vi har så lett for å si at "det skyldes". Joda...det er mye overgrep ødelegger og gjør en utrygg. Men for å komme videre MÅ man gi en god del av seg selv...

En del psykologer lar også par komme til time. Der kan man etter en stund få psykologen til å hjelpe en med å legge frem for partneren hva som kan være tøft i hverdagen og hva som går bra. Av og til er det godt å ha en "utenforstående" som sier det.

For min del hjalp det meg og min mann mye.

Ønsker deg lykke til vider. Stå på!

[blizz1365380644]

Hei Blizz

Det føltes så kjent det du skrev. For ca 6 år siden hadde jeg også det slik.

Løsningen for meg var å gå til en meget oppegående psykolog. Han satt meg på små oppgaver av gangen der jeg måtte utfordre meg selv til å utføre dem. Og i hver time oppsummerte vi om hvordan dette hadde gått/ikke gått.

Jeg lærte utrolig mye om meg selv og jeg lærte at "Rom ble ikke bygget på en dag". Dette gjelder alt. Både det private, det psykiske, jobbmessig osv.

Vi har så lett for å si at "det skyldes". Joda...det er mye overgrep ødelegger og gjør en utrygg. Men for å komme videre MÅ man gi en god del av seg selv...

En del psykologer lar også par komme til time. Der kan man etter en stund få psykologen til å hjelpe en med å legge frem for partneren hva som kan være tøft i hverdagen og hva som går bra. Av og til er det godt å ha en "utenforstående" som sier det.

For min del hjalp det meg og min mann mye.

Ønsker deg lykke til vider. Stå på!

takk for tilbakemelding. Dette virker- jeg mener, denne siden virker. Mye terapi i at noen bare skjønner, gir råd i forhold til egen erfaring, og enig med deg- vi har kommet oss hit, da klarer vi kanskje resten også. Lenge siden jeg gikk i terapi. Jeg syns jeg bare satt og snakket med en jeg ikke kjente og som ga svært lite tilbake. Alt føltes så unaturlig. Satt i en stol- eller skulle ligge på en madrass(noe jeg aldri gjorde) Snakket og snakket- fikk noen råd i forhold til å vise sinne- men det var vel alt. Kostet sinnsykt mye penger. Det jeg syns er fint med denne siden er følesen av å ha funnet fram til svanedammen og at jeg ikke trengeg å være andungen som ingen forstår- men kan stikke innom her og vite at jeg slett ikke er rar. Bare anderledes. Ellers tusen takk for fin tilbakemelding. Det er så bra når noen forstår men også sier- kom deg opp- kom deg videre. Tusen takk

)) klem