Ekspertsvar Behandling av sosiale problemer

[Gjest z253]

Hei,

Hva slags behandling er det som er vanlig ved problemer med å forholde seg til andre mennesker og sosial angst? Finnes det noen institusjoner som kan gi noen bra behandling på området. Har slitt med dette hele livet, i tillegg til OCD, men aldri fått tilbud om å komme på noe institusjon. Vet ikke hva jeg skal synes om det, om jeg skal føle meg litt nedprioritert på en måte. På det komunale dagsenteret hører jeg folk prater varmt om psykiatriske sykehus så bli nysjerrig av det. For tiden så går jeg hos en privatpraktiserende psykolog, har kansje en time hver tredje uke. Jeg mener at det er alt for lite for å komme noen vei, må sikkert gå der i flere år:( Tror jeg kunne hatt nytte av et mer intensivt opplegg, for jeg vil virkelig prøve å få ting til, men når det går lang tid så blir jeg etterhvert motløs og mister motivasjonen. Har jo hørt om folk som går i ti år hos psykolog... Bør jeg føle at jeg er blitt nedprioritert eller er det slik at det ikke finnes noen god behandling for sosiale vansker på institusjoner? Hva synes dere at jeg skal foreta meg i den forbindelse?

[Soria]

Sykehus er ikke behandling i den forstand. Det som skjer der er mer medisinsk behandling og ro så en kan hente seg inn. En får jo indirekte sosial trening ved å omgås de andre pasientene, men det er ikke noe opplegg for det. Det er min erfaring. Kanskje andre har opplevd noe annet.

[Gjest Timari]

vet ikke noe om alderen din og sivilstatus men ettervernshjem kunne kanskje være et alternativ til en institusjon. der bor du sammen med andre med psykiske lidelser i et slags kollektiv hvor det også jobber fagpersoner og hvor du vil få oppfølging. Kanskje lettere å omgåas folk som kan være i samme situasjon som en øvelse til Real life?h

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sosial angst behandles best poliklinisk, enten i individualterapi eller i gruppeterapi.

Ved psykoterapi som ved medikamentell terapi må dosen være høy nok.

Ved de fleste angstlidelser bør psykoterapidosen være så høy som en time per uke i behandlingsfasen. I oppfølgingsfasen kan det være sjeldnere.

Min erfaring er at sosial fobi krever en dose kognitiv terapi med en time per uke.

Mer enn 85% av pasientene trenger i tillegg medisinering med et SSRI. Jeg har brukt mest Seroxat, men nå har også Cipralex og Zoloft blitt godkjent for denne lidelsen.

Ved starten av terapien blir vi enige om målet for behandlingen (hvilke sosiale situasjoner pasienten synes det er nødvendig å mestre). Når dette målet er nådd, er det viktig at pasienten utsetter seg for slike situasjoner ofte. Et år deretter begynner en på en langsom nedtrapping av medisinene over et halvt år.

Om vi har jobbet hardt og godt sammen, vil pasienten da greie seg uten medisiner.

Ved store, nye livsbelastninger kan angsten komme tilbake. Da er det ofte nok med noen timer og/eller medisin en kort tid for å drive angsten tilbake.

Jeg kan ikke se at institusjonsopphold har noe for seg i behandlingen av sosial fobi.