Ekspertsvar cipralex og pers.forandring?NHD?

[Gjest me2]

jeg har gått på cipralex i 2 måneder nå, og det har hjulpet kjempebra på depresjonen. jeg orker å gjøre masse igjen, og "lever livet". men plutselig føler jeg at jeg ikke klarer å begrense meg lenger. jeg er med på altfor mye, festing og alt annet. jeg føler ¨på en måte at jeg skal "ta igjen" alt jeg har gått glipp av når jeg har vært deprimert (den ungdomstiden jeg har mistet!). Jeg roter rundt med gutter, og er veldig rastløs, samtidig som jeg egentlig bare vil ha en kjæreste. Og jeg prater og prater, mye mer enn før. jeg har alltid snakket om alt jeg føler. men hver gang jeg har gått på anti-depressiva så blir jeg ennå mer åpen. og noen kan kanskje bli skremt av det, spesielt gutter! jeg blir mye mer frampå og gjør ting jeg tenker ikke er helt meg. jeg føler meg urolig i kroppen, selvom jeg er mye bedre. og jeg føler at jeg ikke helt har kontrollen, og at jeg ikke klarer å sette grenser for ting. er dette typisk når man går på anti-depressiva? jeg går bare på halv dose cipralex. jeg syns det er litt skummelt, men jeg syns det tross alt er bedre enn å ligge i senga og ikke orke å leve.

[Gjest skjønner]

Jeg føler det litt på samme måte selv, men jeg prøver å stoppe opp og tenke....Slik du gjør nå.....Så bestemmer jeg meg for å roe ned tempoet )

Funker...av og til....

Lykke til

[Gjest Timari]

hei. vet ikke om det er en bivirkning i oppstartsfasen men jeg hadde det også sånn som du beskrevet at jeg ble plutselig veldig rastløs og gira og veldig pratsom. Følte vel at det ikke var helt meg men det var bedre enn å ha det slik som jeg hadde det. Etter ca en måned så begynte det å roe seg for meg. Det kan være andre grunner enn cipralex som har fått deg til å føle deg slik men jeg synes du skal ta en prat med legen og spørre. Kanskje du skulle gått opp eller ned i dose for komme tilbake til ditt "vanlige jeg" ?

[Gjest labamba]

Kanskje du er bipolar (manisk depressiv) og heller burde ha stemningsstabiliserende medikamenter som litium eller lamictal?

[Gjest me2]

Kanskje du er bipolar (manisk depressiv) og heller burde ha stemningsstabiliserende medikamenter som litium eller lamictal?

jeg tror ikke jeg har noen slik psykisk lidelse. jeg har vært deprimert pga fysisk sykdom og sorg. isåfall er jeg bare manisk når jeg går på anti-depressiva? nei, jeg har aldri fått noen slik diagnose, og tviler sterkt på at jeg har det.

[Gjest labamba]

jeg tror ikke jeg har noen slik psykisk lidelse. jeg har vært deprimert pga fysisk sykdom og sorg. isåfall er jeg bare manisk når jeg går på anti-depressiva? nei, jeg har aldri fått noen slik diagnose, og tviler sterkt på at jeg har det.

Det fins noe som heter bipolar 3. Da blir manien/hypomanien utløst av antidepresiva. Men det er bare et forslag, trenger ikke gjelde deg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når du reagerer slik, er det grunn til å tro at du kan ha en form for bipolar lidelse som kalles bipolar III.

Dvs at du på AD blir hypoman. Er det noen bipolare i slekten din?

[Gjest me2]

Når du reagerer slik, er det grunn til å tro at du kan ha en form for bipolar lidelse som kalles bipolar III.

Dvs at du på AD blir hypoman. Er det noen bipolare i slekten din?

hjelp,nå blir jeg litt redd her. jeg trodde det bare var en bivirkning av medisinen at jeg ble litt rastløs.jeg har det jo tross alt mye bedre enn før. kanskje har jeg overdrevet det litt i innlegget mitt?jeg har da vært hos to psykologer og en psykiater og ingen har funnet noe bipolar lidelse hos meg? det er ingen i familien nei.ikke som jeg vet om. men en stund etter at jeg fikk cipralexen måtte psykiateren min slutte, og jeg har ikke fått ny enda. men skal til fastlegen snart.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

hjelp,nå blir jeg litt redd her. jeg trodde det bare var en bivirkning av medisinen at jeg ble litt rastløs.jeg har det jo tross alt mye bedre enn før. kanskje har jeg overdrevet det litt i innlegget mitt?jeg har da vært hos to psykologer og en psykiater og ingen har funnet noe bipolar lidelse hos meg? det er ingen i familien nei.ikke som jeg vet om. men en stund etter at jeg fikk cipralexen måtte psykiateren min slutte, og jeg har ikke fått ny enda. men skal til fastlegen snart.

1. Har de to psykologene og psykiateren tenkt på det (bipolar lidelse), og vet de om det du skriver om i ditt første innlegg?

Hvis ja,

2. De kjenner deg langt bedre enn meg, og det er deres vurdering som teller.

[Gjest me2]

1. Har de to psykologene og psykiateren tenkt på det (bipolar lidelse), og vet de om det du skriver om i ditt første innlegg?

Hvis ja,

2. De kjenner deg langt bedre enn meg, og det er deres vurdering som teller.

psykiateren min hadde jeg i en litt kort periode, og hun fikk jo ikke fulgt meg opp, nå venter jeg på ny. men det tar visst litt tid. Men den ene psykologen har jeg gått til jevnlig i snart 3 år. hun har aldri trodd jeg har noen bipolar lidelse. men jeg ble plutselig veldig bekymret. men jeg lurer på om den perioden jeg har hatt nå med rastløshet kan forklares med at jeg har hatt litt høyt stoffskifte? har hatt litt overdosering av thyroxin, kan dette gi litt samme symptomer? (har ikke funnet helt riktig dose der enda)

kan man få hypomani hvis medisinene ikke passer sammen med andre medisiner man tar?jeg tar endel for andre sykdommer.

jeg kan nevne at jeg har tatt fontex som jeg ihvertfall ikke ble noe manisk av.

men skal ta opp alt dette med neste psykiater og psykologen.

[PieLill]

psykiateren min hadde jeg i en litt kort periode, og hun fikk jo ikke fulgt meg opp, nå venter jeg på ny. men det tar visst litt tid. Men den ene psykologen har jeg gått til jevnlig i snart 3 år. hun har aldri trodd jeg har noen bipolar lidelse. men jeg ble plutselig veldig bekymret. men jeg lurer på om den perioden jeg har hatt nå med rastløshet kan forklares med at jeg har hatt litt høyt stoffskifte? har hatt litt overdosering av thyroxin, kan dette gi litt samme symptomer? (har ikke funnet helt riktig dose der enda)

kan man få hypomani hvis medisinene ikke passer sammen med andre medisiner man tar?jeg tar endel for andre sykdommer.

jeg kan nevne at jeg har tatt fontex som jeg ihvertfall ikke ble noe manisk av.

men skal ta opp alt dette med neste psykiater og psykologen.

Her er noen linker om stoffskifte som kanskje kan være av nytte for deg. For høy medisindose kan gi symptomer på høyt stoffskifte.

http://www.helsenytt.no/artikler/hun_stoffskiftet.htm

http://www.lommelegen.no/art/art1291.asp

http://www.lommelegen.no/art/art1292.asp

http://www.lommelegen.no/art/art1703.asp

mvh

[Gjest me2]

Her er noen linker om stoffskifte som kanskje kan være av nytte for deg. For høy medisindose kan gi symptomer på høyt stoffskifte.

http://www.helsenytt.no/artikler/hun_stoffskiftet.htm

http://www.lommelegen.no/art/art1291.asp

http://www.lommelegen.no/art/art1292.asp

http://www.lommelegen.no/art/art1703.asp

mvh

takk for svar. jeg vet det meste om stoffskiftet for jeg har hatt det i 5 år og fjernet skjoldbr.kjertelen, og går nå på thyroxin. men begynte også på liothyronin for 2mnd siden (samtidig som cipralexen) og den har jeg ikke klart å regulere helt dosen på. og nå har det vært litt høyt. for jeg har vært rastløs, sulten og skjelver litt. og kanskje det er grunnen til hvordan jeg har det, jeg vet ikke. ble litt urolig nå. men har lest litt om mani/hypomani nå. jeg vet ikke helt; jeg har ihvertfall ikke alle de symptomene;

jeg har ingen store planer om å realisere masse, og begynne med masse hobbyer eller altmulig jeg skal gjøre. jeg sover nogenlunde greit. jeg blir ikke lettere sint enn vanlig. har mer behov for å være sosial, men er ikke det vanlig når man er ute av depresjonen? de gangene jeg har vært mer pratsom og fortrolig enn før har nok vært i fylla! (skremte bort en gutt på den måten!)

[Gjest eval]

takk for svar. jeg vet det meste om stoffskiftet for jeg har hatt det i 5 år og fjernet skjoldbr.kjertelen, og går nå på thyroxin. men begynte også på liothyronin for 2mnd siden (samtidig som cipralexen) og den har jeg ikke klart å regulere helt dosen på. og nå har det vært litt høyt. for jeg har vært rastløs, sulten og skjelver litt. og kanskje det er grunnen til hvordan jeg har det, jeg vet ikke. ble litt urolig nå. men har lest litt om mani/hypomani nå. jeg vet ikke helt; jeg har ihvertfall ikke alle de symptomene;

jeg har ingen store planer om å realisere masse, og begynne med masse hobbyer eller altmulig jeg skal gjøre. jeg sover nogenlunde greit. jeg blir ikke lettere sint enn vanlig. har mer behov for å være sosial, men er ikke det vanlig når man er ute av depresjonen? de gangene jeg har vært mer pratsom og fortrolig enn før har nok vært i fylla! (skremte bort en gutt på den måten!)

Noen blir "ikke seg selv" av kombinasjonen SSRI og alkohol.

[Gjest me2]

Noen blir "ikke seg selv" av kombinasjonen SSRI og alkohol.

nei, det har du rett i. burde nok være litt mer forsiktig med det. Men det er bare så fristende å være med alle venninner på fest når jeg endelig orker det igjen. og da drikker alle, også vil man det selv og. har gått tålelig greit. men ikke helt. ikke helt kontrollen!

[Gjest eval]

nei, det har du rett i. burde nok være litt mer forsiktig med det. Men det er bare så fristende å være med alle venninner på fest når jeg endelig orker det igjen. og da drikker alle, også vil man det selv og. har gått tålelig greit. men ikke helt. ikke helt kontrollen!

Ikke vanskelig å forstå!

Men såvidt jeg har skjønt opplever noen at de "forandrer personlighet" på kombinasjonen SSRI og alkohol. Noen sier de gjør dumme ting som de angrer bittert siden. Altså ikke bare vanlig "fyllerør".

Jeg var bare usikker på om du var klar over dette. Tror dette, sammen med fare for høyere promille, er årsaken til at alkohol frarådes når en går på SSRI.

[Gjest me2]

Ikke vanskelig å forstå!

Men såvidt jeg har skjønt opplever noen at de "forandrer personlighet" på kombinasjonen SSRI og alkohol. Noen sier de gjør dumme ting som de angrer bittert siden. Altså ikke bare vanlig "fyllerør".

Jeg var bare usikker på om du var klar over dette. Tror dette, sammen med fare for høyere promille, er årsaken til at alkohol frarådes når en går på SSRI.

jo, jeg vet jo at jeg egentlig må være forsiktig med alkohol. jeg drakk ikke den første måneden på cipralex. men jeg tenkte at når jeg drakk på cipramil så gikk det helt greit med alkohol. ble ikke annerledes. Og jeg vet ikke om jeg blir mer hemningsløs i fylla nå enn jeg hadde gjort til vanlig. alle mister jo litt hemninger i fylla.

jeg tenker at"denne helgen skal jeg ikke ta så mange glass vin", men så blir det slik likevel!

Jeg vet ikke om jeg er annerledes når jeg drikker nå enn uten cipralex. kanskje mer pratsom/fortrolig men det har jeg alltid vært.

Men jeg vet at jeg mister hemninger med at jeg blir veldig naiv til alle. og har tatt med meg gutter hjem og sånn. men heldigvis har jeg sperre på å ikke ha sex med hvem som helst! men jeg datet en gutt som jeg ble litt for full på den 4.daten, og fortalte han at jeg gikk på anti-depr. og jeg spurte han masse ut om hva som skjedde med oss, og hva han ville med meg. og tror han fikk helt panikk, for nå vil han ingenting mer. men jeg orker ikke sitte å gruble på alt det teite jeg sa lenger. og når jeg ser tilbake på historien vår, så syns jeg han skulle tåle at jeg spurte om hva han tenkte! men folk blir kanskje skremt når man forteller om psykisk sykdom og at man tar medisiner og sånn. noen ihvertfall. men jeg ville bare være ærlig.

[PieLill]

takk for svar. jeg vet det meste om stoffskiftet for jeg har hatt det i 5 år og fjernet skjoldbr.kjertelen, og går nå på thyroxin. men begynte også på liothyronin for 2mnd siden (samtidig som cipralexen) og den har jeg ikke klart å regulere helt dosen på. og nå har det vært litt høyt. for jeg har vært rastløs, sulten og skjelver litt. og kanskje det er grunnen til hvordan jeg har det, jeg vet ikke. ble litt urolig nå. men har lest litt om mani/hypomani nå. jeg vet ikke helt; jeg har ihvertfall ikke alle de symptomene;

jeg har ingen store planer om å realisere masse, og begynne med masse hobbyer eller altmulig jeg skal gjøre. jeg sover nogenlunde greit. jeg blir ikke lettere sint enn vanlig. har mer behov for å være sosial, men er ikke det vanlig når man er ute av depresjonen? de gangene jeg har vært mer pratsom og fortrolig enn før har nok vært i fylla! (skremte bort en gutt på den måten!)

Ja, da vet du nok det meste om stoffskifte. ;-)

Hvis jeg forstår deg rett plager det deg at ting er som de er og du ønsker sterkt en forandring? Hvilken pris er du villig til å betale for å få en forandring? Er det å avstå fullstendig fra alkohol og sammenhenger der du ikke greier å la være å drikke en for høy pris? Eller ville det være verdt et forsøk? Alt som er verdt noe, koster noe.

Hva med en måned totalavhold for å sjekke om det er alkoholen som utløser det verste? Føler du deg drevet til å handle slik du gjør, at du ikke har et reelt valg? Føler du at det ikke er mulig for deg å sette grenser for deg selv?

Vil du trenge hjelp for å snu på mønstrene du er inne i? I så fall hvilken type hjelp?

Bare noen tanker fra meg?

mvh

[Gjest me2]

Ja, da vet du nok det meste om stoffskifte. ;-)

Hvis jeg forstår deg rett plager det deg at ting er som de er og du ønsker sterkt en forandring? Hvilken pris er du villig til å betale for å få en forandring? Er det å avstå fullstendig fra alkohol og sammenhenger der du ikke greier å la være å drikke en for høy pris? Eller ville det være verdt et forsøk? Alt som er verdt noe, koster noe.

Hva med en måned totalavhold for å sjekke om det er alkoholen som utløser det verste? Føler du deg drevet til å handle slik du gjør, at du ikke har et reelt valg? Føler du at det ikke er mulig for deg å sette grenser for deg selv?

Vil du trenge hjelp for å snu på mønstrene du er inne i? I så fall hvilken type hjelp?

Bare noen tanker fra meg?

mvh

takk for bra svar som setter tankene igang. jeg føler at jeg har et valg, men kanskje egentlig ikke. jeg kan avstå fra alkohol kanskje. men jeg kan ikke avstå fra slike sammenhenger, jeg er bare 23, og i studentsammenheng og i min omgangskrets (og jeg føler alle rundt meg!) så er det alkohol på alle fester og alt man gjør. i helgene da. jeg er ikke drevet til å gå ut hele tiden. men jeg gleder meg til å ha det gøy sammen med venner i helgene. og slik det kjennes ut nå, er at jeg har vært hjemme og vært usosial hele tiden jeg har vært deprimert (ca. 4-5 mnd.) og når jeg da endelig klarer å være sosial og får virkelig lysten tilbake, så vil jeg så gjerne! men da kan det gå litt skeis noen ganger, når det er lenge siden man har drukket, datet og alt det der! er helt ute av gamet liksom.

jeg føler ikke at jeg har det vondt sånn jeg har det nå. men at jeg definitivt må jobbe med å sette grenser, og spesielt når det gjelder alkohol. men mange av mine venninner ville nok ikke skjønt hva jeg snakker om, for veldig mange blir fullere enn meg når de er ute. men de er jo friske ellers. og fylleangsten blir jo sterkere hos en person som går på medisiner. og det er ikke bra psykisk med den fylleangsten. det tar jo på.

men jeg er noe uroet over svaret til NHD. og idag fikk jeg vite at jeg ikke får ny psykiater før til høsten, fordi de ikke hadde kapasitet til å ta meg inn!

[PieLill]

takk for bra svar som setter tankene igang. jeg føler at jeg har et valg, men kanskje egentlig ikke. jeg kan avstå fra alkohol kanskje. men jeg kan ikke avstå fra slike sammenhenger, jeg er bare 23, og i studentsammenheng og i min omgangskrets (og jeg føler alle rundt meg!) så er det alkohol på alle fester og alt man gjør. i helgene da. jeg er ikke drevet til å gå ut hele tiden. men jeg gleder meg til å ha det gøy sammen med venner i helgene. og slik det kjennes ut nå, er at jeg har vært hjemme og vært usosial hele tiden jeg har vært deprimert (ca. 4-5 mnd.) og når jeg da endelig klarer å være sosial og får virkelig lysten tilbake, så vil jeg så gjerne! men da kan det gå litt skeis noen ganger, når det er lenge siden man har drukket, datet og alt det der! er helt ute av gamet liksom.

jeg føler ikke at jeg har det vondt sånn jeg har det nå. men at jeg definitivt må jobbe med å sette grenser, og spesielt når det gjelder alkohol. men mange av mine venninner ville nok ikke skjønt hva jeg snakker om, for veldig mange blir fullere enn meg når de er ute. men de er jo friske ellers. og fylleangsten blir jo sterkere hos en person som går på medisiner. og det er ikke bra psykisk med den fylleangsten. det tar jo på.

men jeg er noe uroet over svaret til NHD. og idag fikk jeg vite at jeg ikke får ny psykiater før til høsten, fordi de ikke hadde kapasitet til å ta meg inn!

Synd at de ikke har et tilbud til deg før til høsten. Har de en eller annen overlevelsesdose av hjelp og tilby. Kan du få midlertidig hjelp via Samskipnaden?

Man må ikke drikke fordi man er student. Ikke alle studenter drikker, og ikke i alle studentmiljø er det drikkepress. Hva med å oppsøke disse? (For øvrig synes jeg at drikkepress er en uting. Hvorfor skal man legge seg borti hva andre spiser og drikker?!)

Det jeg skriver videre er min høyst personlige mening som jeg ikke har testet ut vitenskapelig.

Det finnes en psykososial alkoholisme/avhengighet av alkohol i visse situasjoner, særlig blant ungdom. En tankegang som sier et man MÅ ha det vanvittig gøy. Og for å ha det vanvittig gøy MÅ man drikke, helst mye. Hvis ikke er man en surpomp, pietist og snerpe og hele ungdomstiden går ifra en. Og den ølen du ikke drakk i går, er umulig å ta igjen i morgen. Drikk nå, i morgen kan det være for sent!

Det er ikke sant at du må gjøre alle de tingene du skisserer for å være sosial. For å føle deg ung og fri og 100% med i livet. Livet kommer ikke til å gå deg hus forbi om du snur litt på flisa. Kanskje du til og med vil få flere gode minner og se tilbake på om du vandrer i de litt mer edru kretser.

En venn av meg vandret i tilsvarende miljø som det du beskriver i sin studenttid. Disse var kremstudenter. Populære, sjarmerende, evnerike, topp studieresultater attraktive på jobbmarkede. De fleste gikk videre til kremjobber. Nå 15 år senere kan han fortelle om den triste skjebnen til den ene etter den andre. Noen er døde, andre ødelagt av rus. De som ikke klarte å snu i tide. Min venn husker sin studietid med langt mindre glede, enn mange av de som kjørte den trauste, kjedelige måteholdne linjen.

Du kan gjøre din valg i dag ut fra det som gir deg raskest tilfredstillelse her og nå. Eller du kan være litt snusfornuftig og tenke etter hvor du ønsker å være om 15 år.

Sorry om jeg har moralisert deg til døde nå. Men du ser ikke ut til å tåle alkohol like godt som dine medstudenter? Konsekvensen av det er at du må velge et miljø og en livsform som tillater avhold. Hvis ikke må du ta de problemene alkoholen medfører på kort og lang sikt.

En diabetiker må ta hensyn til sin sykdom, eller få alvorlige komplikasjoner. Det samme gjelder for deg.

Jeg dukker for bøker og kulpenner som kommer susende etter meg. ;-)

mvh

[Gjest me2]

Synd at de ikke har et tilbud til deg før til høsten. Har de en eller annen overlevelsesdose av hjelp og tilby. Kan du få midlertidig hjelp via Samskipnaden?

Man må ikke drikke fordi man er student. Ikke alle studenter drikker, og ikke i alle studentmiljø er det drikkepress. Hva med å oppsøke disse? (For øvrig synes jeg at drikkepress er en uting. Hvorfor skal man legge seg borti hva andre spiser og drikker?!)

Det jeg skriver videre er min høyst personlige mening som jeg ikke har testet ut vitenskapelig.

Det finnes en psykososial alkoholisme/avhengighet av alkohol i visse situasjoner, særlig blant ungdom. En tankegang som sier et man MÅ ha det vanvittig gøy. Og for å ha det vanvittig gøy MÅ man drikke, helst mye. Hvis ikke er man en surpomp, pietist og snerpe og hele ungdomstiden går ifra en. Og den ølen du ikke drakk i går, er umulig å ta igjen i morgen. Drikk nå, i morgen kan det være for sent!

Det er ikke sant at du må gjøre alle de tingene du skisserer for å være sosial. For å føle deg ung og fri og 100% med i livet. Livet kommer ikke til å gå deg hus forbi om du snur litt på flisa. Kanskje du til og med vil få flere gode minner og se tilbake på om du vandrer i de litt mer edru kretser.

En venn av meg vandret i tilsvarende miljø som det du beskriver i sin studenttid. Disse var kremstudenter. Populære, sjarmerende, evnerike, topp studieresultater attraktive på jobbmarkede. De fleste gikk videre til kremjobber. Nå 15 år senere kan han fortelle om den triste skjebnen til den ene etter den andre. Noen er døde, andre ødelagt av rus. De som ikke klarte å snu i tide. Min venn husker sin studietid med langt mindre glede, enn mange av de som kjørte den trauste, kjedelige måteholdne linjen.

Du kan gjøre din valg i dag ut fra det som gir deg raskest tilfredstillelse her og nå. Eller du kan være litt snusfornuftig og tenke etter hvor du ønsker å være om 15 år.

Sorry om jeg har moralisert deg til døde nå. Men du ser ikke ut til å tåle alkohol like godt som dine medstudenter? Konsekvensen av det er at du må velge et miljø og en livsform som tillater avhold. Hvis ikke må du ta de problemene alkoholen medfører på kort og lang sikt.

En diabetiker må ta hensyn til sin sykdom, eller få alvorlige komplikasjoner. Det samme gjelder for deg.

Jeg dukker for bøker og kulpenner som kommer susende etter meg. ;-)

mvh

jeg skal ikke sende noen kulepenner eller bøker kastende etter deg! det er mye klokt i det du skriver. og jeg skjønner selvfølgelig at mange studenter ikke drikker. men jeg føler ikke noe drikkepress fra andre som du beskriver, ikke direkte. jeg kan godt dra på fest uten å drikke. jeg er ikke så svak for andre at jeg må gjøre det de gjør. dessuten er det ofte at andre ikke drikker også. men jeg føler vel at jeg vil selv. men egentlig vil jeg vel bare ta noen glass rødvin. men med disse medisinene så blir grensene dratt utover, og jeg tenker at jeg får det sikkert morsomere med "enda et glass!" og det er jo feil da.

jeg har vært i forskjellige miljøer jeg også. jeg bodde i en annen by og hadde plutselig mange kristne venner. jeg drakk ikke noe særlig. det var en grei tid. men det var ikke meg det heller. nå er det prøvd ut liksom. de var moraliserende og fordømmende.

det finnes vel en mellomting. men jeg tror egentlig jeg er i et miljø som har en mellomting. jeg har vanskelig for å se for meg at noen av mine venninner vil ende opp som rusmisbrukere, selvom de drikker litt i helgene. men det kan jo skje den beste.

jeg tenker mange ganger at hvis jeg hadde hatt kjæreste så hadde jeg ikke giddet å gått ut å festet så mye. for det er jo ofte det det handler om -man vil møte nye mennesker og være sosial, og det kan jo bli litt enklere når man har drukket litt. men jeg vet jo at jeg ikke er sjenert og har ikke noe problem med å komme i kontakt med mennesker selvom jeg er edru, så jeg skal definitivt ta dine ord til ettertanke!

PS. imorgen har jeg eksamen, og det har mange andre også, og alle vil ut å feire etterpå, så da må jeg bestemme meg hva jeg skal gjøre da og...jeg kan nok med ganske sikkerhet si at jeg ikke klarer å holde meg unna alkoholen. men jeg har store planer om å holde meg til noen øl, og ikke mer! det er som du skrev før da....alt som er verdt å få det bedre for, koster noe...