har jeg blitt syk?

[Gjest er jeg gal?]

Har alltid følt meg trygg i bil, fly, båt osv. Men så ble jeg nermest påtvunget setvikatet, var kjemperedd og gruet meg før første kjøretime.. Har aldri fått gleden andre beskriver av å kjøre selv, men tok tilslutt setivikatet og kjører små turer (der jjeg kjenner veiene og utenom rush) innimellom for å holde det ved like. Er redd at går det for lang tid immellom hvær gang vil jeg glemme, eller bli så redd at jeg ikke tør kjøre mer. Derfor tvinger jeg meg på små bilturer og det går helt greit.

Men nå i det siste har jeg oppdaget at jeg er redd når jeg sitter på med andre også. Ikke at jeg tror jeg er bedre en de, jeg er verdens værste sjofør, og de jeg sitter på med, er veldig gode med mye erfaring. Jeg og kjæresten kjører en tur og jeg er livredd enkelte steder at veien ikke er bred nok når det kommer bli mot meg. Han er yrkessjofør og er så glad i bilen sin at han aldri ville utsette den for en skramme! Det kommer en trailer med en syklist på siden så den går litt ut i vårt feilt når min mor kjører og jeg tror den kommer til å treffe oss! Det finnes mange slike eksampler, jeg begynner ikke å skrike eller blir hyserisk, men jeg kjenner at jeg blir redd inni meg, og før tenkte jeg aldri over bilkjøring når jeg satt på med noen. Men nå føler jeg meg oftre redd innimellom på turen. Feks synest jeg kjæresten min kjører for fort inn i rundkjøringen han er inni flere ganger i uken! Jeg vet jeg er en forsiktig bilist selv., så forsiktig at det kan være farlig, liker å kjøre sakte, for å få oversikt uten andre biler i nærhten, men slik er det ikke i denne verden. Enkelte stder er veldig traffikerte og hektiske, jeg ungår å kjøre dit selv og føler meg engstelig når jeg sitter på med andre i enkelte situvasjoner.

Er dette normalt? Vil det gå over?

[PieLill]

Det skal vel litt mer til å regnes for gal, selv på folkemunne. ;-)

Du kan sikkert greie å bli kvitt den angsten. En måte er å jobbe med det på egenhånd. Herde deg selv.

En annen måte er å oppsøke profesjonell hjelp. Begynn hos fastlegen. Dette kan være særlig aktuelt om angsten ikke begrenser seg til bilkjøringen.

En tredje måte er å finne seg en grepa kjørelærer. Ikke en hvilken som helst, men en som kan det med å gjøre lettskremte, usikre sjåfører trygge.

Og for all del. Om du ikke har sjekket synet hos optiker, så spander dette på deg selv. En liten synsfeil kan gjøre alt mye mer slitsomt selv om du ikke ser så dårlig at det er ulovlig.

Håper du finner en god løsning.

mvh

[Gjest mange muligheter]

Når man er nybegynnersjåfør, trenger man å gjøre ting mye mer langsomt enn de erfarne. Det tar tid for hjernen å automatisere alle bevegelsene og reaksjonene. Man blir ikke erfaren på etpar måneder!

Så er det fra naturens side veldig forskjell på folks reaksjonsevne, fra ca 0,1 til ca 0,3 sekund reaksjonstid. De to tiendelene er veldig mye! Selv er jeg i 0,3 sek. kategorien, og har for mange år siden gitt opp å kjøre så fort som mange andre, det er uforsvarlig med min langsomme reaksjon. Men jeg kjører helt normalt fort.

Så er det noen som får en aha når de selv setter seg bak rattet,begynner for første gang å tenke på hvor få cm, tiendeler osv man er fra døden hver dag. Dette har kanskje også noe med ung-voksen fasen å gjøre? - livets alvor osv.

Alt dette tror jeg pleier å gå over med en grei lærer og tiden til hjelp.

Men hvis du for eksempel er overarbeidet, utbrent e.l. kan nok alle sanseuttrykkene i en kjøresituasjon virke overveldende. Hvis det er aktuelt for deg, er det lurt å bli frisk av utbrentheten først.