Livet etter selvskading

[Gjest *sukke*]

Selv om det begynner å bli noen år siden jeg kuttet meg, så er arrene der fortsatt. Spesielt nå om sommeren så blir de veldig synlig, må dekke til armene, osv. T-skjorte tør jeg omtrent ikke å gå med, av frykt for at noen skal se noe. Er ikke mange som vet det, og det er ikke noe jeg føler meg komfortabel med å snakke om heller... Skulle virkelig ønske at de ikke var der.

Hvordan gjør dere andre det? Noen tips? Funker ikke så bra med dekkstift for de er celluide, stikker flere mm ut ifra huden.

Noen som har erfaring med plastisk kirurgi? Hvordan ble isåfall resultatet?

[Gjest trrrish]

Er det så farlig om folk ser? Jeg går med bare armer, og folk godtar meg slik jeg er.

[Gjest *sukke*]

  trrrish skrev (På 26.5.2004 den 20.29):

Er det så farlig om folk ser? Jeg går med bare armer, og folk godtar meg slik jeg er.

For meg er det farlig ja. Er fortsatt ung, og det skal ikke så mye til for å bli stigmatisert.

Og hvis noen ser dem så vil det alltid bli spørsmål, men jeg har ikke lyst til å fortelle sannheten til hvem som helst.

Har ikke vært særlig deprimert på flere år, og ser på det hele som et ganske så avsluttet kapitel. Men det er ikke så lett når jeg har en konstant påminnelse.

[Bugge1365380662]

  *sukke* skrev (På 26.5.2004 den 20.53):

For meg er det farlig ja. Er fortsatt ung, og det skal ikke så mye til for å bli stigmatisert.

Og hvis noen ser dem så vil det alltid bli spørsmål, men jeg har ikke lyst til å fortelle sannheten til hvem som helst.

Har ikke vært særlig deprimert på flere år, og ser på det hele som et ganske så avsluttet kapitel. Men det er ikke så lett når jeg har en konstant påminnelse.

Ta kontakt med en plastisk kirurgisk klinikk og spør om de kan hjelpe deg.Det skulle ikke forundre meg om de kunne hjelpe deg.

[Gjest trrrish]

  *sukke* skrev (På 26.5.2004 den 20.53):

For meg er det farlig ja. Er fortsatt ung, og det skal ikke så mye til for å bli stigmatisert.

Og hvis noen ser dem så vil det alltid bli spørsmål, men jeg har ikke lyst til å fortelle sannheten til hvem som helst.

Har ikke vært særlig deprimert på flere år, og ser på det hele som et ganske så avsluttet kapitel. Men det er ikke så lett når jeg har en konstant påminnelse.

Men etter en stund blir de ferdige med spørsmålene og godtar deg slik du er. Forresten er det ikke SÅÅÅ mye spørsmål heller.

[Gjest bare en]

Jeg har en del arr på armene men nå går jeg i t-skjorte uansett. Arrene kan være ganske ferske og alikevel velger jeg å gå i T-skjorte.

Det blir aldri noen spørsmål. Det er så mange arr at folk selv kan tenke seg til hva som har skjedd og da tørr de ikke spørre.

Det nytter ikke å gjemme arrene for evig. Før eller senere må du se virkeligheten i øynene og godta arrene.

[Gjest tjohooo]

Du kan prøve arrbehandlingsmidler du får hos hudpleiere.

Kanskje hjelper også A-vitaminsyre? Du kan jo spørre legen din.

Hvis arrene flates ut, kan du forsøke selvbruningskrem, for eksempel St.Tropez som er bra.

[Gjest trassasa]

Jeg brukte plaster med sink i på mitt blindtarm-arr. Det skulle visst hjelpe mot at det ble stygt. Fikk tipset av en dame som hadde tatt keisersnitt.

Har ikke brukt det på selvskadearrene på mange år, men jeg innbiller meg at det har hjulpet.

Det går sikkert an å spørre på apoteket.

Ellers pleier jeg å bruke store armbånd og klokker som trekker oppmerksomheten vekk fra arrene. Folk som ikke kjenner til "fenomenet" legger sjelden merke til det. De som gjør det pleier å være forståelsesfulle.

Ikke la dette hemme livsutfoldelsen din. Det er tross alt som du sier "et tilbakelagt kapittel"?

God sommer!

[PieLill]

Jeg mener jeg har hørt at det går an å slipe arr. Tror det er en del ting som kan gjøres med slike problemer. Fastlegen kan være et godt sted å begynne.

Så flott at problemene er bak deg. Lykke til med å tone ned sporene!

mvh

[Gjest urquell]

Det gaar an og fjerne arr med laser. Vet ikke helt hvor du kan gjoere det, men det skal visstnok virke veldig bra. en lege eller hudpleier vil vite hvor du kan hendvende deg.