Har mistet meg selv...

[Gjest zuuul]

Nå har hodet mitt vært klart i to dager. Før det var det stemmer og lyder og syner og redsel og bisarre ideèr. Men ble deppa da jeg våkna idag og innså at hodet mitt bare var rør siste dagene. Vet ikke hvor lenge hodet holder seg klart. Blir bare verre og verre. Selv om jeg er kvitt depresjonene med litium, så klarer jeg ikke gjøre noe. Jeg fungerer som en deprimert uten å være deprimert, for jeg orker absolutt ingenting og ingenting interesserer meg. Sitter bare i godstolen, steller meg ikke, steller ikke leiligheten, rotet flyter og jeg bryr meg ikke. For noen år siden var hodet alltid klart, jeg kunne både stelle meg selv og leiligheten, gå på skole og være med venner. Nå har jeg kun kontakt med dem over SMS. Meg selv er borte. Er bare en skygge igjen. Og det blir aldri bedre. Bare verre.

[Gjest fremtiden er det men den må letes frem]

Du sier jo selv at du har hatt en en tid hvor du klarte å stelle deg selv og gå på skole. Hvorfor skal du ikke komme tilbake dit? du har jo bevist at det går ann? Jeg har tro på deg, selv om du ikke tror det selv.

[Gjest z253]

Når du forteller degselv at ting bare blir værre så øker det ikke akuratt sjansene for bedring. Istedet kan du forsøke å tenke at ting blir bedre! Vet det er vanskelig, nærmest umulig å tvinge seg til å tenke det, men forsøk. Se på ting du har oppnådd, og tenk over hva du egentlig vil. Nå vet jeg ikke hvqa som hindrer deg i å ordne opp i ting, men kansje du kan bare forsøke å forestille deg at du rydder eller fikser deg opp, og når du har gjordt det mange nok ganger så kansje du klarer å bygge opp såpass med "energi" at du gjør det.