tips om litteratur

[Bugge1365380662]

Hei! Er det noen som kan hjelpe meg med tips om gode bøker om overgrep.Alt fra lærebøker til mer selvhjelpsbøker.Gjerne bøker dere opplevde selv satte fart i deres egen prosess.Blir veldig takknemlig for svar.Kan selvfølgelig gå på biblioteket eller en bokhandel ,men da vet du ikke egentlig hva du bruker tiden din på.Vil starte med noen virkelig gode bøker.Og gjerne bøker som omhandler mer enn incest på de aller minste barna,siden jeg var i starten på tenårene når overgrepene startet.På forhånd takk.

[Gjest abrigal]

Kan anbefale Feline sin bokside:

http://home.no.net/feline/boker.html

[Bugge1365380662]

Kan anbefale Feline sin bokside:

http://home.no.net/feline/boker.html

Til abrigal! Tusen takk for tips.

[cathlin]

Hei!

Jeg fikk et tips om en bok som heter Courage to Heal en gang. Skr3evet av Ellen Bass og Laura Davis. Har ikke kommet så langt for å ha lest hele, men jeg tror kanskje du ville ha nytte av den. Fin bok. Trygg, positivt håpefull selvhjelp. Hisorier fra "real life" og sårene heles. Et bevis på overlevelse. Den er oversiktlig og tar for seg forskjellige temaer som er aktuelle, følelser, mestring osv. Lettforståelig engelsk. Bestillies på amazon.com. Søk på sexual abuse der så får du den opp. Håper det går bra Bugge. Du er tøff!

mvh

[girlunknown]

Jeg har Courage To Heal workbook, det er arbeidsboken til den boken cathlin nevnte her. Har kommet til 3 eller 4 kapittel og er veldig fornøyd med den hittil.

[Bugge1365380662]

Hei!

Jeg fikk et tips om en bok som heter Courage to Heal en gang. Skr3evet av Ellen Bass og Laura Davis. Har ikke kommet så langt for å ha lest hele, men jeg tror kanskje du ville ha nytte av den. Fin bok. Trygg, positivt håpefull selvhjelp. Hisorier fra "real life" og sårene heles. Et bevis på overlevelse. Den er oversiktlig og tar for seg forskjellige temaer som er aktuelle, følelser, mestring osv. Lettforståelig engelsk. Bestillies på amazon.com. Søk på sexual abuse der så får du den opp. Håper det går bra Bugge. Du er tøff!

mvh

Takk for tipset om denne boka.Jeg kommer på at noen anbefalte den til meg,og jeg gikk på bokhandler for å prøve å få tak i den.De hadde den ikke,og så ble det ikke gjort mer med det. Men akkurat nå føler jeg at jeg bare dingler med i terapien.Samtidig skjer det veldig mye i forhold til overgrepsproblematikken,og jeg har ikke lyst til å gi slipp på det ennå.Vil komme et skritt videre før psyke og kropp tar pause igjen.

Jeg klarer nesten ikke å kjenne på sinne.Som barn fikk jeg ikke være sint(for å si det litt kategorisk),og derfor er det så ekstra vanskelig å få tak i det.I forgårs gikk jeg tur,og da kom det for meg et øyeblikk.Det er slike små ting som man har tenkt på så mange ganger,men plutselig oppleves noe nytt rundt det. Jeg begynte å tenke på at han anket saken,etter han ble dømt for voldtekter på denne unge jenten.Etter at kanskje 20 jenter stod frem(vet ikke eksakt tallet,men vet at det var veldig mange)og sa at de i varierende grad hadde blitt utsatt for trakassering og overgrep,er han ikke villig til å ta på seg straffen og sone den.Han anker den,og får betinget,fordi det var spesielle omstendigheter rundt denne saken som jeg sikkert ikke bør gå inn på.Jeg synes selvsagt ikke det var formildende,men retten mente det.I går slo det meg i bakken,at han ikke ville sone straffen.Jeg tror det var sinne det jeg kjente på.Psykiateren min vil jeg skal få tak i sinnet,men det er så vanskelig.Før når jeg ble sint,eksploderte det i et angstanfall.Jeg vil bli sint på han,ikke bare analysere ihjel hvorfor han ble den han ble,og gjorde det han gjorde.Kanskje denne boken kan hjelpe meg.Akkurat nå er jeg så utålmodig.Psykiateren min har sagt at jeg skal oppholde meg mer i tenåringen min,og det betyr at jeg kommer til å prøve å være tilstede der,og la den voksne og analytiske og rasjonelle siden ta en liten pause for en stund. Derfor "forsvinner" kanskje denne siden en stund,også i forhold til dere andre.Alt til sin tid.Å kaste meg inn i hjelperollen er nok en ting jeg lett gjør for å unngå å være i den andre rollen selv.Så fra nå av håper jeg det blir mer barnlighet,syting og stilling av spørsmål for ente gang (som jeg vet svaret på.)Men 15 åringen vet ikke svarene,og derfor må de stilles igjen.Så dere får bære over med meg.

Til slutt et lite spørsmål.Jeg skjønner selvsagt at man ikke går ut med navnet til overgriperen,men hvor går grensen.Hvis jeg skriver noe som gjør at noen kan få en mistanke om hvem det er,siden denne saken en gang i tiden har vakt oppmerksomhet.Jeg er ikke ute etter å henge ut han.Og etter loven har han jo sonet sin miserable lille betingede straff.Men hvilket ansvar har jeg for å unngå at noen skjønner det.Stadig vekk kommer det jo saker i media som slåes stort opp,og dette er jo også en mange år gammel sak.Men begge psykiatrene mine erindret den såvidt.Kan dere si noe om dette dere som har vært her en stund.Har ikke lyst på kjeft fra Webmaster,vil ikke gjøre noe galt i forhold til dette. Kanskje har jeg allerede gjort det..

Håper på svar rundt dette siste.Hilsen bugge.

[cathlin]

Takk for tipset om denne boka.Jeg kommer på at noen anbefalte den til meg,og jeg gikk på bokhandler for å prøve å få tak i den.De hadde den ikke,og så ble det ikke gjort mer med det. Men akkurat nå føler jeg at jeg bare dingler med i terapien.Samtidig skjer det veldig mye i forhold til overgrepsproblematikken,og jeg har ikke lyst til å gi slipp på det ennå.Vil komme et skritt videre før psyke og kropp tar pause igjen.

Jeg klarer nesten ikke å kjenne på sinne.Som barn fikk jeg ikke være sint(for å si det litt kategorisk),og derfor er det så ekstra vanskelig å få tak i det.I forgårs gikk jeg tur,og da kom det for meg et øyeblikk.Det er slike små ting som man har tenkt på så mange ganger,men plutselig oppleves noe nytt rundt det. Jeg begynte å tenke på at han anket saken,etter han ble dømt for voldtekter på denne unge jenten.Etter at kanskje 20 jenter stod frem(vet ikke eksakt tallet,men vet at det var veldig mange)og sa at de i varierende grad hadde blitt utsatt for trakassering og overgrep,er han ikke villig til å ta på seg straffen og sone den.Han anker den,og får betinget,fordi det var spesielle omstendigheter rundt denne saken som jeg sikkert ikke bør gå inn på.Jeg synes selvsagt ikke det var formildende,men retten mente det.I går slo det meg i bakken,at han ikke ville sone straffen.Jeg tror det var sinne det jeg kjente på.Psykiateren min vil jeg skal få tak i sinnet,men det er så vanskelig.Før når jeg ble sint,eksploderte det i et angstanfall.Jeg vil bli sint på han,ikke bare analysere ihjel hvorfor han ble den han ble,og gjorde det han gjorde.Kanskje denne boken kan hjelpe meg.Akkurat nå er jeg så utålmodig.Psykiateren min har sagt at jeg skal oppholde meg mer i tenåringen min,og det betyr at jeg kommer til å prøve å være tilstede der,og la den voksne og analytiske og rasjonelle siden ta en liten pause for en stund. Derfor "forsvinner" kanskje denne siden en stund,også i forhold til dere andre.Alt til sin tid.Å kaste meg inn i hjelperollen er nok en ting jeg lett gjør for å unngå å være i den andre rollen selv.Så fra nå av håper jeg det blir mer barnlighet,syting og stilling av spørsmål for ente gang (som jeg vet svaret på.)Men 15 åringen vet ikke svarene,og derfor må de stilles igjen.Så dere får bære over med meg.

Til slutt et lite spørsmål.Jeg skjønner selvsagt at man ikke går ut med navnet til overgriperen,men hvor går grensen.Hvis jeg skriver noe som gjør at noen kan få en mistanke om hvem det er,siden denne saken en gang i tiden har vakt oppmerksomhet.Jeg er ikke ute etter å henge ut han.Og etter loven har han jo sonet sin miserable lille betingede straff.Men hvilket ansvar har jeg for å unngå at noen skjønner det.Stadig vekk kommer det jo saker i media som slåes stort opp,og dette er jo også en mange år gammel sak.Men begge psykiatrene mine erindret den såvidt.Kan dere si noe om dette dere som har vært her en stund.Har ikke lyst på kjeft fra Webmaster,vil ikke gjøre noe galt i forhold til dette. Kanskje har jeg allerede gjort det..

Håper på svar rundt dette siste.Hilsen bugge.

Ja, boken har mange gode og konkrete råd om hvordan en kan få kontakt med, og få ut følelser som sinne. Tror absolutt du vil komme til å like den: ) De har den ikke i bokhandlere, men kan bestilles på amazon. Tar 1-2 uker i posten.

Det er mange måter å overleve på, og flytte fokus vekk fra seg selv, som å ta på seg hjelperollen for eksempel. (Jeg og hjernen min er i perioder flinke til å skape mye kaos og angst i stedet for å fokusere på meg selv og mitt.) Det er jo godt å slippe unna sitt eget i blandt, uten at det kanskje fører like mye frem, men det høres ut som du er inne i en god *flow* i terapien din for tiden:) Kanskje en opplever til slutt at det ikke er så farlig å føle som vi tror. Jeg er faktisk helt sikker på det. Sinne har så mye styrke i seg, jeg blir glad hver gang det kommer, men også litt redd, begynner å skjelve osv, men det går over.

Tror ikke jeg ville bekymret meg for om noen skulle finne ut hvilken sak du snakker om, og webmaster sier nok i fra hvis så.

Jeg skjønner utålmodigheten din, syns den er bra å ha. Høres ut som du har kommet så langt. Keep up the good work!

mvh

[Bugge1365380662]

Ja, boken har mange gode og konkrete råd om hvordan en kan få kontakt med, og få ut følelser som sinne. Tror absolutt du vil komme til å like den: ) De har den ikke i bokhandlere, men kan bestilles på amazon. Tar 1-2 uker i posten.

Det er mange måter å overleve på, og flytte fokus vekk fra seg selv, som å ta på seg hjelperollen for eksempel. (Jeg og hjernen min er i perioder flinke til å skape mye kaos og angst i stedet for å fokusere på meg selv og mitt.) Det er jo godt å slippe unna sitt eget i blandt, uten at det kanskje fører like mye frem, men det høres ut som du er inne i en god *flow* i terapien din for tiden:) Kanskje en opplever til slutt at det ikke er så farlig å føle som vi tror. Jeg er faktisk helt sikker på det. Sinne har så mye styrke i seg, jeg blir glad hver gang det kommer, men også litt redd, begynner å skjelve osv, men det går over.

Tror ikke jeg ville bekymret meg for om noen skulle finne ut hvilken sak du snakker om, og webmaster sier nok i fra hvis så.

Jeg skjønner utålmodigheten din, syns den er bra å ha. Høres ut som du har kommet så langt. Keep up the good work!

mvh

Takk for tilbakemeldingen igjen! Jeg håper inderlig jeg er inne i en fruktbar fase i terapien,for det er i hvertfall veldig slitsomt.Jeg føler all energi blir sugd ut av meg,og jeg orker praktisk talt ingenting.Sover mye,eller ligger i senga i dvale.Ikke fordi jeg egentlig føler meg så fryktelig deprimert.Som en evig utladning.Bekymrer meg litt,men det kan vel ikke vare evig det heller.Samtidig føler jeg at det skjer ting også. Ting har blitt litt klarere i det siste.Føler meg egentlig både sterk og svak på samme tid,og det er vel ikke det verste.Er så glad jeg har en god terapeut og en god ektemann.Det hjelper meg veldig. Jeg blir så lei meg når jeg leser om folk her inne som sliter uten en god terapeut ved sin side. Skjønner ikke hvordan jeg skulle klart meg uten min.Det er ingen selvfølge å ha det,og det er jeg veldig takknemlig forat jeg har.

Vi snakkes.Klem bugge.

[cathlin]

Takk for tilbakemeldingen igjen! Jeg håper inderlig jeg er inne i en fruktbar fase i terapien,for det er i hvertfall veldig slitsomt.Jeg føler all energi blir sugd ut av meg,og jeg orker praktisk talt ingenting.Sover mye,eller ligger i senga i dvale.Ikke fordi jeg egentlig føler meg så fryktelig deprimert.Som en evig utladning.Bekymrer meg litt,men det kan vel ikke vare evig det heller.Samtidig føler jeg at det skjer ting også. Ting har blitt litt klarere i det siste.Føler meg egentlig både sterk og svak på samme tid,og det er vel ikke det verste.Er så glad jeg har en god terapeut og en god ektemann.Det hjelper meg veldig. Jeg blir så lei meg når jeg leser om folk her inne som sliter uten en god terapeut ved sin side. Skjønner ikke hvordan jeg skulle klart meg uten min.Det er ingen selvfølge å ha det,og det er jeg veldig takknemlig forat jeg har.

Vi snakkes.Klem bugge.

Jeg har absolutt respekt for det du går igjennom og at du jobber hardt for å få det bedre. Ville vært stolt av meg selv.

Kjenner dvalefølelsen, hadde det slik da jeg gikk i fysioterapi. Det blir litt som å skulle leve i to forskjellige verdener samtidig. Stakkars hodet: )

Lykke til videre!

mvh