Er det meg eller dem?

[Gjest Jon_arne_riise]

Jeg som skriver dette innlegget er en gutt på 23 år. Jeg har fra jeg var 16 til jeg var 22, slitt med diverse psykiske problemer. Det vil si at jeg har ikke vært innlagt eller slikt men har slitt generelt med dårlig selvbilde/selvtillit. Jeg har liksom måttet stå opp for meg selv siden mine foreldre ikke gjorde det. Balnt annet kan jeg nevne at en venn av faren min mobbet meg en lang stund med min høyde og kroppsform (jeg er 1.62nå og den gang var jeg litt lubben men som har en herlig og sunn kropp nå). Jeg sa til pappa at jeg ikke likte det vennen sa men far sa at han bare spøkte og at jeg ikke burde ta meg nær av det. Da var jeg 16 og lei meg for dette. Etter en stund ble det for mye og da jeg var 22 så fikk jeg nok. Jeg skjelte han ut og siden så har han ikke vist seg. Altså måtte jeg gjøre opp selv. Jeg hadde før det følt meg alene og at far ikke gjorde noe for å stoppe kjeften hans. Dette igjen har skapt et anstrengt forhold til han og meg. Videre har jeg en syk mor som har de rareste anfall og slikt. Hun har vært syk siden jeg var 12 år.

Problemet mitt har vært dårlig selvbilde/selvtillit. Jeg har slitt og sliter med det ennå. Men nå har jeg vært hos en psykolog i noen måneder og ting begynner å bli noe bedre. Men det er en ting jeg sliter veldig med og det er kontakten med det motsatte kjønn. Jeg har aldri hatt kjæreste eller venninner. Jeg føler meg ikke tilpass med dem akkurat nå. Føler meg ikke god nok og det er noe jeg jobber med. Det er så mye som ligger hulter til bulter at alt må stemme for meg før jeg kan gå videre. Derfor tenker jeg ikke på jenter nå, noe jeg gjorde mye før.

Igår var jeg med to venner på en pub. Der slappet vi av og snakket og slikt. Men det ble fort kjedelig for meg og jeg følte meg ikke vel der etter hvert. Saken var den at vennene mine begynte å snakke om damer i alt. Om hvor mange de hadde hatt sex med og hvor mange de hadde hatt osv. Jeg bare satt der og smilte til det. Etter hvert som de drakk mer og mer øl så ble det snakk om bare damer.

Altså, jeg er ikke homofil. Men jeg føler ikke for å snakke eller ha kontakt med damer akkurat nå. Jeg har prøvd før men nå skjønner jeg at jeg da var en usikker person, noe som er litt bedre nå. Jeg gikk på snørra så det svei de gangene og jeg er redd for å bli såret igjen. Jeg trenger tid og har ikke behov for noe av det. Derfor likte jeg meg ikke i det selskapet. Jeg trivdes med å sitte der og bare glane på veggen eller lytte til musikken. Hadde ikke noe behov for å sjekke eller flørte med damer.

Det jeg lurer på er at hvorfor forventer jeg at vennene mine også er slike? De er jo sine egne herrer.

Er det unormalt av meg?

Svar mottas med en stor takk.