oh no, not again

[Gjest trorikkedetnå]

Når flørten gikk for langt.

Noen øl med en gammel flamme, litt holde hånd. Nuss gikk over til kyss, og vi takket for kvelden med lidenskap i stemmen.

Kunne vært passelig romantisk, med unntak at jeg allerede er gift. Hun sa hun var ganske forelsket nå, og følelsene er 110% gjengjeldt.

Har kriblet og krablet i magen, og jeg har hatt null konsentrasjon siste dagene.

Vi skal ikke se hverandre på en stund, for ikke fortsette der kvelden slapp, men akkurat nå er jeg så forelsket at jeg er tilnærmet villig til å oppløse ekteskapet på timen.

Ja, jeg er et svin og et monster og dritt og alt det der, det som nesten skremmer meg mest er at jeg ikke har fnugg av dårlig samvittighet.

Argh. Jeg spør egentlig ikke om råd eller noe, men må bare få det ut på en eller annen måte. Og så ble det her, til spott og spe.

Livet er ikke alltid så lett å hanskes med.

[maiken76]

Hvilke følelser har du for kona da? Har dere et godt forhold?

[Gjest trorikkedetnå]

Hvilke følelser har du for kona da? Har dere et godt forhold?

Hørses veldig teit ut men vi har et bra forhold, selv om det har av forskjellige grunner vært mer praktisk enn romantisk litt for lenge nå.

Og det er nesten en selvfølgelighet, jeg vet ikke om jeg hadde tillatt meg selv dette her om alle behov for ømhet og kjærlighet hadde blitt dekket på en noenlunde jevn basis.

Hadde det vært en kjæreste og ikke kone er det relativt sansynelig at forholdet hadde vært borte nå.

Men nå er vi jo engang gift, og jeg syns det krever litt ekstra innsats. Det er en illusjon å tro ting alltd går bra, og at det går 'bedre' med en ny.

Å ta opp denne spesifikke situasjonen er uaktuell, men om ikke annet er det en god basis som samtale for hvordan vi bør endre oss om vi skal ha en sjanse over tid.

[Gjest isammebåt]

Hei! Vil bare si at jeg føler med deg! Er veldig forelsket i en annen selv jeg. Vi er begge i forhold... Han gift, jeg samboer på det 17 året. Vi trodde aldri noen sånt skulle hende oss. Vi begge har holdt lange moralprekener om utroskap. Ingen vet hvordan dette føles før man er der selv! Vi har hatt mange kaffekopper sammen, ikke noe seksuelt ennå... Ikke lett dette her nei!! LYKKE TIL!

[Gjest trorikkedetnå]

Hei! Vil bare si at jeg føler med deg! Er veldig forelsket i en annen selv jeg. Vi er begge i forhold... Han gift, jeg samboer på det 17 året. Vi trodde aldri noen sånt skulle hende oss. Vi begge har holdt lange moralprekener om utroskap. Ingen vet hvordan dette føles før man er der selv! Vi har hatt mange kaffekopper sammen, ikke noe seksuelt ennå... Ikke lett dette her nei!! LYKKE TIL!

Vel, takk og lykke til selv

Jeg tror ikke løsningen er å hoppe til køys. Og som samboer på 17 året vet du sikkert like godt som meg at det ikke 'bare' er å bryte ut på 'impuls'

Men det er en god følelse å være forelsket, selv om det blir litt mer kaotisk når man er i forhold. Ikke helt fair mot partner, men slik er det nå en gang, og det er det man må forholde seg til.

[Gjest Lett]

Hei! Vil bare si at jeg føler med deg! Er veldig forelsket i en annen selv jeg. Vi er begge i forhold... Han gift, jeg samboer på det 17 året. Vi trodde aldri noen sånt skulle hende oss. Vi begge har holdt lange moralprekener om utroskap. Ingen vet hvordan dette føles før man er der selv! Vi har hatt mange kaffekopper sammen, ikke noe seksuelt ennå... Ikke lett dette her nei!! LYKKE TIL!

Og moralen er: Aldri hold en moralpreken...

[Gjest føler med deg]

Hørses veldig teit ut men vi har et bra forhold, selv om det har av forskjellige grunner vært mer praktisk enn romantisk litt for lenge nå.

Og det er nesten en selvfølgelighet, jeg vet ikke om jeg hadde tillatt meg selv dette her om alle behov for ømhet og kjærlighet hadde blitt dekket på en noenlunde jevn basis.

Hadde det vært en kjæreste og ikke kone er det relativt sansynelig at forholdet hadde vært borte nå.

Men nå er vi jo engang gift, og jeg syns det krever litt ekstra innsats. Det er en illusjon å tro ting alltd går bra, og at det går 'bedre' med en ny.

Å ta opp denne spesifikke situasjonen er uaktuell, men om ikke annet er det en god basis som samtale for hvordan vi bør endre oss om vi skal ha en sjanse over tid.

Jeg vet akkuratt hvordan du har det.. Jeg ble nesten litt lei da jeg leste innlegget ditt.. For i fjor på denne tid innledet jeg en romanse/sommerlført med arbeidskollegaen til min mann (gift 4 år) Og det var det beste som hadde hendt meg... Følte jeg hvertfall DA!! Første gang var vi ute på byen sammen, han og meg, og det ble litt små kyssing.. Etterpå hjem til han, jeg overnattet der, og vi holdt bare på å kose, kysse litt, ta på hverandre(over buksekanten) og det var bare sååå deili.. Og etter det ble det bare mer og mer intenst.. Hver gang vi møttes kunne vi ikke holde hendene fra fatet.. Men gikk ikke "hele veien" For såpass vett har jeg *hehe* Men... Jeg ble på en måte avhengig av ham, og tror egentlig bare at det var tanken på en annen mann som gjorde det så spennende.. Vanskelig å forklare men... Jeg har vært litt lei i forholdet med min mann, men har ikke hatt lyst til å gi ham opp, i og med at vi har barn sammen, og elsker hverandre veldig høyt.. Men det gjorde meg veldig godt med det lille forholdet. Tilslutt fant jeg ut at jeg kom antagelig til å hoppe til køys med ham hvis vi fortsatte, og det ønsket jeg rett og slett ikke, for da hadde jeg ikke klart å skjule det mer for min mann.. Så jeg valgte å kutte ut "det" vi hadde, og da mener jeg KUTTE.. Jeg verken ser eller snakker med ham, og det gjør utrolig vondt til tider.. Litt kjærlighetssorg *sukk* men er glad jeg valte å bli hos min mann... + en erfaring rikere.. Ble langt, og kanskje litt rotete dette,, men det gjør godt å få det ut.. Har ingen dårlig samvittighet og er på en måte glad for det jeg gjorde..Lykke til med hva du enn velger å gjøre....

[Gjest eller?]

hadde jeg vært den andre part her hadde jeg vært knust.. er det slik forhold skal være?? litt kribling ja,, men skjulte forhold?