han sier han elsker meg men...

[Trollmannens dame]

Jeg er en veldig kosete dame. Vil ha omfavnelse fra min kjære, kjærlige kyss, holde i handa, stryking over ryggen og pjusking i håret. Komplimenter og roser. Mye deilig sex.

Sånt som kjærester gjør.

Han gjør ikke noe av dette med mindre jeg ber spesifikt om det. Jeg koser men føler at jeg blir avvist. Jeg maser for mye. Sex har vi om han er opplagt når jeg ber om det.

OK, det er satt litt på spissen, men jeg føler at det jeg får av oppmerksomhet får jeg fordi jeg forlanger det.

Han mener det er nok at han sier han er glad i meg og at han elsker meg og at det at han er her hos meg viser at han elsker meg. Han sier han gir meg alt dette jeg ber om. Men poenget er jo at jeg får det fordi jeg ber om det.

Jeg er ikke vant til dette. I mitt forrige forhold var det ikke slik. Jeg fikk all den kos og oppmerksomhet jeg kunne ønske meg uten å måtte be om det. Det var ham som maste om og tok initiativ til sex og ikke omvendt. Det forholdet gikk galt fordi han bedro meg med en annen.

Denne mannen bedrar meg ikke, og jeg vet at han elsker meg.

Må jeg bare venne meg til at jeg ikke får all oppmerksomheten jeg vil ha. Må jeg bare roe ned og være fornøyd og glad for det lille jeg får? Jeg merker nå at jeg blir overlykkelig for et lite kjærtegn som jeg før tok som en selvfølge.

Huff, er jeg en håpløs masekopp?

[petter smart]

Alle er jo forskjellige. Din forrige kjæreste var kosen og intim, mens din nåværende klarer seg uten. Det må du nok bare akseptere. Det faller ikke naturlig for han å gi deg kjærtegn hele tiden.

Tror nok ditt "mas" om kjærtegn setter et press på han som gjør at det blir enda sjeldnere.

Din måte å definere et forhold på er jo ikke en fasit på hvordan det skal være.

Men jeg skjønner at det må være frustrerende så lenge dette er noe du ønsker/trenger i et forhold.

[Lady 2004]

Det at han sier at han er der fordi han elsker deg, og at det er nok, er en dårlig unskyldning for å vike unna. Han syntes nok du er for masete, og det er ikke vondt ment fra min side, men har selv bodd sammen med en sånn mann.

Han gir deg mye, men av hva da? materielle goder? Det blir man langt i fra lykkelig av.

Og det er slett ikke enkelt. Men du kan faktisk risikere at du blir ulykkelig med denne mannen om du fortsetter å være sammen med ham.

Viktig at du finner ut om det er virkelig SÅNN du vil ha det fremover. Dine og hans behov. Og hvor dere ligger iforhold til hverandre.

Vist dere ikke klarer å imøtekomme hverandre, vil forholdet mellom dere bli en forpliktelse. Og slik skal det ikke være. Det skal være en hengivenhet.

Du vil som sagt bli både såret og skuffet. Fortell hvordan du har det og hvilken behov du har også. Ikke sikkert han tenker noe på det heller for alt jeg vet.

[Trollmannens dame]

Alle er jo forskjellige. Din forrige kjæreste var kosen og intim, mens din nåværende klarer seg uten. Det må du nok bare akseptere. Det faller ikke naturlig for han å gi deg kjærtegn hele tiden.

Tror nok ditt "mas" om kjærtegn setter et press på han som gjør at det blir enda sjeldnere.

Din måte å definere et forhold på er jo ikke en fasit på hvordan det skal være.

Men jeg skjønner at det må være frustrerende så lenge dette er noe du ønsker/trenger i et forhold.

Jeg har tatt det opp med ham nå. Satte ting litt på spissen, og sa at jeg var lei meg fordi jeg elsker ham mer enn han elsker meg. Fortalte hvordan jeg følte det når han ikke gjengjelder mine kjærtegn og mine gode ord. Sa at jeg ikke visste om det kunne vare evig, når vi hadde så forskjellig oppfatning av hverandre. Vi pratet mye om det, og han kommer seg. Jeg ser at han prøver, han kommer til meg med godord og kjærtegn mere enn før. Og han forsikrer meg ofte at han elsker meg.

Jeg ser at han prøver, og jeg ser at han føler seg som en keitete tenåring, men også at han liker det, gamlingen. Det hjelper godt på min selvtillit og mine følelser.

Jeg vet at mye av dette bunner i hans fortid, men jeg nekter å unngjelde for hva andre har gjort mot ham.