Deprimert samboer

[mrko]

Samboeren min sliter med depresjon, tror jeg. Hun drømmer ofte om nettene at jeg går fra henne. Hver gang enten jeg eller vi har vært et sted der det er andre jenter tilstede, begynner hun å gråte når vi kommer hjem, fordi hun tror at jeg liker de andre bedre enn henne, og at jeg vil gå fra henne for dem. Dette er selvsagt ikke tilfelle, og jeg flørter heller ikke med dem, eller gjør noe som helst for at ting skal kunne oppfattes slik. Jeg prøver å støtte henne så godt som jeg kan, og sier som sant er at det ikke er tilfelle og at det kun er henne jeg vil

ha. Jeg er kalt inn til militærøvelse i 4 dager på sensommeren, og allerede nå gråter hun, fordi jeg skal være noen dager borte fra henne, og hun igjen tror jeg forlater henne til fordel for en eller annen annen jente som jeg kanskje treffer. Hun har snakket om at hun kanskje ikke er der når jeg kommer tilbake, og da mener hun at hun vil ta livet sitt. Jeg tror ikke hun kommer til å gjøre dette, men hun er svært deprimert for tiden. Hun må være sammen med meg hele tiden for å være i godt humør. Og da er hun kjempeenkel og grei å ha med å gjøre. Det har vært mye stress for begge to en periode nå, med en skikkelig tidsklemme. Kan dette være medvirkende årsak? Er det mulig at ting bedrer seg når vi etterhvert får bedre tid, som vi kommer til å gjøre? Hun har vært hos psykolog tidligere, men dette har kun hjulpet for en kort periode. Jeg har foreslått at hun evt. vi oppsøker lege, for å vurdere hva som kan gjøres, men hun vil ikke. Dette begynner å slite på psyken min også etterhvert. Jeg er veldig glad i henne, og vil bare at hun skal bli bra igjen. Hva kan jeg/vi gjøre?

[petriks]

Jeg tror ikke dere vil få det så bra, hverken nå eller på sikt, ut i fra beskrivelsen av hennes lidelse. Vær "hard" og be henne oppsøke fastlegen for vurdering av medisin og evt. tilleggsbehandling. Og be henne gjøre det snart........

Lykke til!!

Mvh

[mrko]

Jeg tror ikke dere vil få det så bra, hverken nå eller på sikt, ut i fra beskrivelsen av hennes lidelse. Vær "hard" og be henne oppsøke fastlegen for vurdering av medisin og evt. tilleggsbehandling. Og be henne gjøre det snart........

Lykke til!!

Mvh

Jeg har forsåvidt prøvd å være litt "hard", med det resultat at hun bare ble enda mer lei seg. Hun skyr leger, og vil ikke gå med fysiske problemer heller. Kanskje jeg bør stille henne et ultimatum? Eller er det for hardt? Vil gjerne at forholdet skal vare. Hun sier at vi hadde hatt det best som single venner når hun er deprimert, men når hun er frisk, vil hun helst gifte seg... Vet at hun er glad i meg, og det er åpenbart den ubegrunnede frykten for å miste meg som gjør henne deprimert. Hun sier også at hun hater å være singel. hvordan kan hun få et lykkelig liv? Jeg vil så gjerne at hun skal ha det, og helst sammen med meg...

[Riba]

Hei,

Jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen av samboeren din. Jeg fikk hjelp av psykolog og via en depresjonsgruppe og skal nå begynne på medisiner. Jeg tror d beste du kan gjøre er å prate med henne om dette, og sørge for at hun får hjelp! Grunnen til at hun gråter fordi du skal være borte i sommer er fordi hun er avhenging av deg og trenger deg..hver dag.. tror jeg. bare forsett å forsikre henne om at du er glad i henne og ikke kommer til å gå fra henne. Hun er veldig heldig som har en som bryr seg om henne, det er uvurderlig i en slik sammenheng.lykke til.

[mrko]

Hei,

Jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen av samboeren din. Jeg fikk hjelp av psykolog og via en depresjonsgruppe og skal nå begynne på medisiner. Jeg tror d beste du kan gjøre er å prate med henne om dette, og sørge for at hun får hjelp! Grunnen til at hun gråter fordi du skal være borte i sommer er fordi hun er avhenging av deg og trenger deg..hver dag.. tror jeg. bare forsett å forsikre henne om at du er glad i henne og ikke kommer til å gå fra henne. Hun er veldig heldig som har en som bryr seg om henne, det er uvurderlig i en slik sammenheng.lykke til.

Takker for konstruktive svar! Håper på enda flere :-) Kan det være en idè å ta henne med til min fastlege i stedet for hennes, siden hun ikke trives der? Hvordan kan jeg evt. overtale henne til det?

[petriks]

Takker for konstruktive svar! Håper på enda flere :-) Kan det være en idè å ta henne med til min fastlege i stedet for hennes, siden hun ikke trives der? Hvordan kan jeg evt. overtale henne til det?

Det synes sikkert hart å stille henne et ultimatum, men jeg antar hun er klar over sine problemer, og voksen nok til å innse at hun trenger hjelp. Hadde sikkert vært svær lurt å vært med henne til din fastlege, er veldig sikker på at dere kan komme begge, og da kan du jo være til støtte og også få lagt fram hvordan du opplever hennes situasjon. HUSK: Du har bare ett liv og det skal du ta vare på så godt du kan, og det samme med henne. At jeg er såpass bestemt/"hard" i mine meninger er fordi jeg har opplevd noe tilsvarende med eks`´n, og p.g.a. hans psykiske plager, ble jeg også dessverre syk en periode. Det tar på å leve sammen med et psyk.sykt menneske, dessverre, men sånn e d berre.........

Mvh

[Gjest sorimori]

Jeg har forsåvidt prøvd å være litt "hard", med det resultat at hun bare ble enda mer lei seg. Hun skyr leger, og vil ikke gå med fysiske problemer heller. Kanskje jeg bør stille henne et ultimatum? Eller er det for hardt? Vil gjerne at forholdet skal vare. Hun sier at vi hadde hatt det best som single venner når hun er deprimert, men når hun er frisk, vil hun helst gifte seg... Vet at hun er glad i meg, og det er åpenbart den ubegrunnede frykten for å miste meg som gjør henne deprimert. Hun sier også at hun hater å være singel. hvordan kan hun få et lykkelig liv? Jeg vil så gjerne at hun skal ha det, og helst sammen med meg...

Jeg syns ikke du skal være "hard" med henne i første omgang. Heller prøv å forespeil for henne hva som kan bli konsekvensene hvis hun ikke tar dette på alvor.

Jeg tror at det er viktig for unge forhold å klare å ivareta en balanse. Hvis det fortsetter slik som nå, vil dere gå inn i et rollemønster som det kan være vanskelig å komme ut av senere. Og når du kjæreste blir frisk igjen, så har man ikke lenger bruk for de rollene, og det blir ofte slutt...

Derfor bør hun søke hjelp hvis dette fortsetter over lang tid. Og du bør IKKE være terapeuten hennes. Ja, du skal være der og støtte henne, en samtalepartner osv, men ikke være hennes psykolog eller noe slikt.

Når jeg leser innleggene dine, undres jeg hvem hun har utenom deg... For DET er viktig. Viktig at hun har noen utenom deg. Oppmunter henne til å pleie vennskap og familie. Støtt henne veldig på det. Da har også hun flere å spille på når du reiser på rep til høsten.

Prøv å prat med henne om disse tingene når hun er i "gifte-modus", ikke når hun sier dere hadde hatt det best som single venner... Da klarer hun nok å se hva hun trenger bedre selv også.

[Riba]

Takker for konstruktive svar! Håper på enda flere :-) Kan det være en idè å ta henne med til min fastlege i stedet for hennes, siden hun ikke trives der? Hvordan kan jeg evt. overtale henne til det?

hmm.. ja, få henne til en lege/psykiater. Og det går jo an å bytte fastlege!

Det kan kanskje være en idé å prøve medisiner, men ikke hvis hun ikke vil det selv. Vet du noe om hva som kan være årsaken? Ser hun selv at hun har et problem?

[Riba]

Takker for konstruktive svar! Håper på enda flere :-) Kan det være en idè å ta henne med til min fastlege i stedet for hennes, siden hun ikke trives der? Hvordan kan jeg evt. overtale henne til det?

for å fortsette på forrige innlegg.. jeg vet ikke helt hvordan du kan få tvunget henne til legen dersom hun fullstendig motsetter seg det. Bearbeiding, kanskje? Få henne til å innse at det ikke skader å ta en prat med noen som kanskje kan hjelpe. For min egen del var det samboeren min som først foreslo timer hos psykolog, og det tok litt tid før jeg følte meg klar for det.

Fortell meg hvordan det går, da.

[mrko]

for å fortsette på forrige innlegg.. jeg vet ikke helt hvordan du kan få tvunget henne til legen dersom hun fullstendig motsetter seg det. Bearbeiding, kanskje? Få henne til å innse at det ikke skader å ta en prat med noen som kanskje kan hjelpe. For min egen del var det samboeren min som først foreslo timer hos psykolog, og det tok litt tid før jeg følte meg klar for det.

Fortell meg hvordan det går, da.

Ja, hun har etterhvert sett at det kan være lurt med litt hjelp. I hvert fall å prøve. Vi skal til legen en tur om noen dager, så får vi se hva han sier.

[mrko]

for å fortsette på forrige innlegg.. jeg vet ikke helt hvordan du kan få tvunget henne til legen dersom hun fullstendig motsetter seg det. Bearbeiding, kanskje? Få henne til å innse at det ikke skader å ta en prat med noen som kanskje kan hjelpe. For min egen del var det samboeren min som først foreslo timer hos psykolog, og det tok litt tid før jeg følte meg klar for det.

Fortell meg hvordan det går, da.

Nå har hun gått på cipralex i noen uker, og er blitt en helt annen jente! Forholdet er blitt topp, og jeg gleder meg til å se henne hver dag. Hun skal gå på den i minst et år fremover. I tillegg har hun også fått endel vitamintilskudd. Hun hadde bl. a. stor mangel på jern. Så takk til dere som gav meg tips og råd. Nå ser vi begge lyst på fremtiden!