Å savne noe hos sin elskede...

[Gjest svanejenta]

hei,

er sammen med en nydelig mann. Ikke veldig av utseende egentlig, men personlighet. Han har så mange egenskaper jeg setter pris på. Jeg elsker ham,selvom ikke alltid mine følelser er i hundre. Jeg ser noe godt ved ham som er verdt å elske, og jeg liker hvordan vi har det sammen.

MEN i det siste har jeg kjent på et savn etter noe mer. Han mangelr nemlig litt i fht det å være mann, syns jeg. Han er ekstremt følsom av person, og han er stille og rolig. I det siste har jeg blitt klar over at jeg savner litt mer dominans, initiavt, litt mer "kom igjen nå, jenta mi!" - holdning. Litt kraft i det han sier og gjør..Han er litt "puslete" av og til liksom...

Er det sånn at pga noe man savner, bør man vurdere om dette er et så stort savn at man går ut og finner en annen? Eller vil man alltid savne noe hos den man elsker tror du?

Er så i tvil om jeg skal kutte bare fordi jeg kjenner jeg savner dette. Samtidig er det i grunnen ikke et så stort savn at jeg ike kan leve med det. Det er jo så mye annet bra med ham :-)...

hva mener du?

[Gjest bebba]

Tenk deg i hvert fall godt om før du kutter ut bare på grunn av et lite savn. Hvis dette blir et stort irritasjonsmoment da skal du vurdere det. Det blir aldri evig forelskelse uten å oppdage feil ved den en elsker.

[petter smart]

Sjansen for å finne noen som er helt perfekt er liten. Men dersom savnet er stort vil det alltid være der. Kanskje ender du opp med å være utro eller avslutte forholdet etter at dere har fått barn.

[skorpionfisken]

Det kommer jo litt ann på hvor stort dette savnet er, og om det overstiger alt det positive. Det er det bare du som kan finne ut av. Det er vel ingen forhold hvor det ikke er både positive og negative ting man må ta stilling til. Noen negative ting kan man leve med, andre er for overskyggende til at det på sikt er liv laga. Noen ting er så positive at de overskygger det negative. Noe av det negative klarer man å manøvrere seg bort fra.

Hvis dette bare er et lite savn som bare du merker så er kanskje ikke problemet så stort. Men hvis det er sånn at når dere er sammen med andre så blir du flau for at han er så puslete, så har du et problem.

Jeg mener det er viktig i et forhold at man er glad i, stolt av og respekterer den man bor sammen med for det den er. Hvis du ikke klarer å være stolt av ham, og respektere ham fordi han er for lite mandig så har du et problem som på sikt vil tære på forholdet. Du risikerer at du tar styringa og blir den sterke i forholdet. Om det ikke er greit for deg så har du jo et problem.

[Gjest tjohooo]

Heller en "puslete" mann som kanskje kan få litt mer fres i livet sitt og bli litt mer frempå, enn motsatt

Hva venter du på, fyr han opp

[Gjest savner selv]

Akkurat sånn har jeg det også for tiden, ovenfor min kjære...

Det har bare utviklet seg dit hen, og jeg er den som har 'overtaket' i forholdet. Han forguder meg og er supersnill og forståelsesfull. Er en veldig god venn for mange. Men han mangler noe - enda han på mange måter er alt en kvinne kan ønske seg. Han er en nydelig person! Men jeg er ikke tiltrukket av ham lenger. Det er fryktelig, men kanskje det har noe å gjøre med at jeg er gravid. Selv om det har vært slik ofte før også.

Han er middels pen og 2-3 cm høyere enn meg bare.

Det er noe i at kvinner faller for litt 'strenge'/'slemme'/store, sterke menn...

Jeg er fortvilet over meg selv, og føler meg utakknemlig og misfornøyd. Det er jo han jeg skal satse på.....

[Clue1365380406]

Akkurat sånn har jeg det også for tiden, ovenfor min kjære...

Det har bare utviklet seg dit hen, og jeg er den som har 'overtaket' i forholdet. Han forguder meg og er supersnill og forståelsesfull. Er en veldig god venn for mange. Men han mangler noe - enda han på mange måter er alt en kvinne kan ønske seg. Han er en nydelig person! Men jeg er ikke tiltrukket av ham lenger. Det er fryktelig, men kanskje det har noe å gjøre med at jeg er gravid. Selv om det har vært slik ofte før også.

Han er middels pen og 2-3 cm høyere enn meg bare.

Det er noe i at kvinner faller for litt 'strenge'/'slemme'/store, sterke menn...

Jeg er fortvilet over meg selv, og føler meg utakknemlig og misfornøyd. Det er jo han jeg skal satse på.....

De "store, sterke, slemme" mennene mangler ofte de egenskapene du setter pris på hos din mann!

Vanskelig å få både i pose og sekk, men enkelte blir aldri fornøyd....

[Gjest savner selv]

De "store, sterke, slemme" mennene mangler ofte de egenskapene du setter pris på hos din mann!

Vanskelig å få både i pose og sekk, men enkelte blir aldri fornøyd....

Er klar over det, og lei for at jeg ikke skal være fornøyd!

Det finnes nok eksemplarer av de som har en fin blanding...

Men ja: hva med å kose meg med den jeg har?

Det er ikke så enkelt, men det er det jeg ønsker; at det funker mellom oss! Så hvorfor stritter det imot i meg av og til (ofte i det siste). Orker ikke at han tar på meg osv. Hvorfor er det så vanskelig å innstille seg positivt, man må jo jobbe for et forhold.

Er veldig usikker.

[Clue1365380406]

Er klar over det, og lei for at jeg ikke skal være fornøyd!

Det finnes nok eksemplarer av de som har en fin blanding...

Men ja: hva med å kose meg med den jeg har?

Det er ikke så enkelt, men det er det jeg ønsker; at det funker mellom oss! Så hvorfor stritter det imot i meg av og til (ofte i det siste). Orker ikke at han tar på meg osv. Hvorfor er det så vanskelig å innstille seg positivt, man må jo jobbe for et forhold.

Er veldig usikker.

Hadde det også litt sånn i mitt forrige forhold, men det var ikke det som var årsaken til at det ble slutt.

Jeg savnet endel egenskaper hos eksen, som jeg fant i min nye mann. Nå innser jeg at jeg av og til savner enkelte egenskaper hos mannen min, som eksen min hadde!

Sånn har jeg lært at når en prøver å finne noe, mister en kanskje noe annet, mao. at det er vanskelig å få i både pose og sekk.

Jeg har ihvertfall lært å sette pris på både eksen og mannen min slik de er, og synes faktisk jeg er veldig heldig.

Det finnes mange umodne og ufølsomme menn som alltid setter seg og sine behov først, og derettter (hvis det er tid og anledning) kommer kona og ungene.

[Gjest savner selv]

Hadde det også litt sånn i mitt forrige forhold, men det var ikke det som var årsaken til at det ble slutt.

Jeg savnet endel egenskaper hos eksen, som jeg fant i min nye mann. Nå innser jeg at jeg av og til savner enkelte egenskaper hos mannen min, som eksen min hadde!

Sånn har jeg lært at når en prøver å finne noe, mister en kanskje noe annet, mao. at det er vanskelig å få i både pose og sekk.

Jeg har ihvertfall lært å sette pris på både eksen og mannen min slik de er, og synes faktisk jeg er veldig heldig.

Det finnes mange umodne og ufølsomme menn som alltid setter seg og sine behov først, og derettter (hvis det er tid og anledning) kommer kona og ungene.

Håper ikke å stjele tråden til svanejenta, men situasjonene er ganske like. Stiller vi altfor høye krav? Hva med dette savnet, hvordan kan en fortrenge?

Mitt forrige forhold var omvendt av nå. Han hadde litt overtaket, dvs var ikke så opptatt av mine meninger og behandlet meg til tider respektløst. Han var tøff, intelligent, sjarmerende og også kosete og snill. Men var aggressiv mot meg i fylla og generelt humørsjuk.

Jeg tok affære etter et par år og gikk fra ham.

Nå som jeg har funnet denne snille, generøse mannen som respekterer meg mer enn noe annet - savner jeg noe av motstanden jeg har vært vant til fra før. Typisk?? En må jo ha litt motstand!? Jeg liker det, og har forklart kjæresten av jeg trenger det. Han tar all kritikk 100% konstruktiv (som min intensjon også er....) - og det i seg selv er jo fantastisk. Eller mener jeg han mangler integritet? Får man litt motstand i et forhold, blir også spenningen ivaretatt.

Vet at en aldri kan få den 100% perfekte partner. Men savner å være mer fornøyd enn hva jeg har vært de siste mnd. Men som sagt, kan også til dels skyldes min graviditet og hormonsving! Jeg håper virkelig det går over...

[Gjest tjohooo]

Håper ikke å stjele tråden til svanejenta, men situasjonene er ganske like. Stiller vi altfor høye krav? Hva med dette savnet, hvordan kan en fortrenge?

Mitt forrige forhold var omvendt av nå. Han hadde litt overtaket, dvs var ikke så opptatt av mine meninger og behandlet meg til tider respektløst. Han var tøff, intelligent, sjarmerende og også kosete og snill. Men var aggressiv mot meg i fylla og generelt humørsjuk.

Jeg tok affære etter et par år og gikk fra ham.

Nå som jeg har funnet denne snille, generøse mannen som respekterer meg mer enn noe annet - savner jeg noe av motstanden jeg har vært vant til fra før. Typisk?? En må jo ha litt motstand!? Jeg liker det, og har forklart kjæresten av jeg trenger det. Han tar all kritikk 100% konstruktiv (som min intensjon også er....) - og det i seg selv er jo fantastisk. Eller mener jeg han mangler integritet? Får man litt motstand i et forhold, blir også spenningen ivaretatt.

Vet at en aldri kan få den 100% perfekte partner. Men savner å være mer fornøyd enn hva jeg har vært de siste mnd. Men som sagt, kan også til dels skyldes min graviditet og hormonsving! Jeg håper virkelig det går over...

Mye vil ha mer

Hva hvis du forsøker å fokusere litt mer på andre ting enn han, altså, hvis du fokuserer for mye på en annen person så blir det kanskje lett til at du irriterer deg og skulle ønske han var annerledes? Er klar over at det blir litt teit å si, for han er jo tross alt kjæresten din, men vi kan kondisjoneres til å "like" motstand også. Kanskje er det skremmende for mange når de ikke møter motstand, på grunn av at da har man ikke lenger noen utfordringer, og ekte dyp intimitet virker skremmende? Ikke vet jeg. For alt jeg vet reagerer jeg selv sånn når jeg finner en snill mann, selv om det var alt jeg ønsket meg da jeg hadde det likt som du hadde det før

hikk,