Hvordan rammes vi bipolare av den nye sykelønnsordningen

[Gjest Heidizz]

Jeg er bipolar, og har i de siste 10 årene vært sykemeldt 3 ganger. Første gangen var i min lengste maniske periode på 9 mnd. noen år senere i 6 mnd og har nå gått i 4 måneder. Jeg er ganske skeptisk til hvordan dette nye forslaget til endring i sykelønnsordningen vil bli for meg (og andre som er bipolare). Jeg er en av dem som ønsker en medisinfri tilværelse, og derfor må innfinne meg med periodene mine når de dukker opp. Hvis jeg har forstått det riktig, så kan trygdekontoret forlange "behandling" hvis jeg skal ha rett til sykepenger. Dette finner jeg ganske urettferdig, hvis mine antagelser er riktige. Som daglig leder i ett middels firma, er jeg totalt ubrukelig i en manisk fase, det være seg aktiv sykemeldig eller såkalt tilrettelagt.

"Arbeidstakeren skal kunne utføre andre oppgaver"? Hva da? Vaske gulver, eller gjøre regnskapene? Vi har ikke vondt i ryggen eller har senebetennelse. Jeg lurer på om visse lidelser vil falle utenom den nye regelen, eller om den gjelder uansett.I så fall ser jeg det som tvangsmedisinering, siden jeg ikke kan leve uten lønn når anfallene kommer.

[Gjest er bipolar selv]

Når man motsier seg behandling/medisin så har man vel seg selv å takke og ikke så mange krav å stille.

Hvorfor i all verden nekte seg den hjelpen man kan få?

Skal vanlige skattebetalere støtte deg økonomisk de månedene du er syk og ikke vil bedre din egen situasjon?

DET er sykt iallefall.

[Gjest Heidizz]

Når man motsier seg behandling/medisin så har man vel seg selv å takke og ikke så mange krav å stille.

Hvorfor i all verden nekte seg den hjelpen man kan få?

Skal vanlige skattebetalere støtte deg økonomisk de månedene du er syk og ikke vil bedre din egen situasjon?

DET er sykt iallefall.

For det første så er det vel oss skattebetalere (betaler nemlig ganske mye skatt selv)som betaler for de medisinene som skrives ut på blå resept, for dem som må trenge dem. For det andre er det også oss alle som må betale for psykiatrisk behandling (noe jeg hadde 4 ganger), jeg har heller aldri vært innlagt i sykehus, så jeg tror ikke at jeg er en av dem som belaster helsevesenet mest. Dessuten var det faktisk ikke en ufruktbar diskusjon om hvilken pasient som er billigst/dyrest jeg var ute etter. Noen trenger medisiner for å fungere, det betviles ikke. Men jeg tror faktisk at det er opp til hvert enkelt menneske og få bestemme selv om man skal medisineres eller ikke. Jeg ønsker ikke medisiner fordi mine perioder kommer meget skjeldent og fører ikke til innleggelse.

Dessuten er jeg i en bransje som krever stor kreativitet for å lykkes og da er ikke en stemningsstabilisator noe for meg.

[Gjest Sorte Gryte]

Når man motsier seg behandling/medisin så har man vel seg selv å takke og ikke så mange krav å stille.

Hvorfor i all verden nekte seg den hjelpen man kan få?

Skal vanlige skattebetalere støtte deg økonomisk de månedene du er syk og ikke vil bedre din egen situasjon?

DET er sykt iallefall.

"Når man motsier seg behandling/medisin så har man vel seg selv å takke og ikke så mange krav å stille. "

Unnskyld, men dette blir vel litt for enkelt. Så vidt jeg vet er lithium den medisinen man gir til bipolare med kraftige maniske perioder. Alle vet jo at denne medisinen er proppfull av bivirkninger. Mener du at det vil være riktig å straffe de som ikke ønsker å utsette seg for dette?

Jeg synes faktisk det bør være opp til den enkelte å avgjøre om en vil la seg medisinere eller ikke, uten å miste retten til de samme velferdsgodene som resten av befolkningen.

[soleil]

For det første så er det vel oss skattebetalere (betaler nemlig ganske mye skatt selv)som betaler for de medisinene som skrives ut på blå resept, for dem som må trenge dem. For det andre er det også oss alle som må betale for psykiatrisk behandling (noe jeg hadde 4 ganger), jeg har heller aldri vært innlagt i sykehus, så jeg tror ikke at jeg er en av dem som belaster helsevesenet mest. Dessuten var det faktisk ikke en ufruktbar diskusjon om hvilken pasient som er billigst/dyrest jeg var ute etter. Noen trenger medisiner for å fungere, det betviles ikke. Men jeg tror faktisk at det er opp til hvert enkelt menneske og få bestemme selv om man skal medisineres eller ikke. Jeg ønsker ikke medisiner fordi mine perioder kommer meget skjeldent og fører ikke til innleggelse.

Dessuten er jeg i en bransje som krever stor kreativitet for å lykkes og da er ikke en stemningsstabilisator noe for meg.

Behandling trenger ikke bety medisin. Så for å tilfredstille kravene om å være feks under "aktiv behandling" så holder det å gå i terapi eller til jevnlige legebesøk.

[PieLill]

Du tar opp en viktig prinsippiel og jeg tror veldig reell problemstilling; Økonmisk tvangsmedisinering. Kan man kreve at mennesker skal bruke så kraftige medisiner.

Skal man også ta trygden fra de som ikke slutter å røyke, eller ikke går ned 10 kg eller trener 4 ganger i uken?

Hvis det kommer et sterkere økonomisk press til å bruke medisiner; Hvor mange vil da ta imot resepten uten protester, hente ut dyre medisiner på blå resept og gå hjem og kaste dem i do? (Må spare noen til å hive i seg noen dager før eventuelle blodprøver.)

Hvordan vil det gå med pasienters ærlighet og etterlevelse av legens råd? Hva skjer med lege- pasientforhold?

Fysisk medisintvang, å holde noen fast og sette en sprøyte, er lovregulert. (Om loven er god nok er en annen sak.)

Hva skal regulere økonomisk medisintvang? Er det ikke like mye tvang å vite at man må gå fra hus og hjem om man ikke stapper i seg piller med sterke bivirkninger og tildels ukjente langtidsvirkninger. Som man kanskje heller ikke oppnår særlig effekt av.

Jeg tror ingen helt forutser følgene av denne loven. Min følelse er at det primært vil føre til mer å gjøre for papirindustrien og byråkratene. Tror ikke det vil ha så voldsom effekt på antallet og varigheten av langtidssykemeldinger. Jeg er så naiv at jeg tror at hovedgrunnen til at folk er sykemeldte er at de er for syke til å gå på jobb. Kanskje enda flere får angst og blir utslitt av å slåss med systemet i stedet for å kommme seg til hektene igjen.

mvh

[Gjest er bipolar selv]

"Når man motsier seg behandling/medisin så har man vel seg selv å takke og ikke så mange krav å stille. "

Unnskyld, men dette blir vel litt for enkelt. Så vidt jeg vet er lithium den medisinen man gir til bipolare med kraftige maniske perioder. Alle vet jo at denne medisinen er proppfull av bivirkninger. Mener du at det vil være riktig å straffe de som ikke ønsker å utsette seg for dette?

Jeg synes faktisk det bør være opp til den enkelte å avgjøre om en vil la seg medisinere eller ikke, uten å miste retten til de samme velferdsgodene som resten av befolkningen.

Ja er forsåvidt enig med bivirkninger fra Litium. Men idag har man mange forskjellige medisiner å velge mellom for bipolar lidelse. Ikke alle har ekstreme eller bivirkninger i det hele tatt. Man bør jo prøve seg fram før man kaster alle piller over bord.