Ekspertsvar Hvor lenge er det vanlig å få behandling på DPS?

[Gjest Timari]

skrev et brev til DPS'en anngående det faktum at min behandler var langtidsykemeldt og at de ikke hadde noenting å tilby. Jeg nevnte også at jeg syntes det var spesielt vanskelig at hun bare hadde et halvtårsvikariat på toppen av sykdommen. Da fikk jeg et brev tilbake fra lederen fra DPS'en hvor han nærmest insinuerte at jeg var utakknemmelig over tilbudet og at de fleste hvis de ikke hadde alvorlige psykoser ikke var der mer enn et halvt år uannsett. Men har ikke jeg rett til å være misfornøyd når løftet jeg fikk om et halvt års behandling ikke en gang har blitt overholdt?. Spurte også i brevet om en videre plan for meg siden det aldri var blitt klargjort. Da fikk jeg en tjukk konvolutt sammen med brevet med en liste over alle privatpraktiserende psykologer og psykiatere i Oslo. De skulle jeg altså kontakte selv.

Kan DPS virkelig løpe fra ansvaret sitt på den måten?

Er det bare meg eller virker dette urimelig?

[Gjest bpogsf]

Jeg har gått jevnlig til behandling på DPS nå i to år, og har ikke blitt truet med "utkastelse" ennå. Men jeg har bipolar lidelse (ikke psykotisk) og spiseforstyrrelse.

Tror det varierer veldig fra fylke til fylke.

[Gjest Karstensen]

I større byer er tilbudet ved DPS begrenset. For lenger tids behandling er det nok vanligst å benytte privatpraktiserende behandler. Slik sett er du heldig som bor i Oslo, for der er tilbudet stort.

Man burde kanskje kunne forvente mer av DPS, men i realiteten kan man det ikke. Vil anbefale deg å kontakte ulike private behnadlere per brev og kanskje også ha noen prøvetimer for å finne en du går godt sammen med.

[PieLill]

Har du prøvd NHDs råd?

mvh

[Gjest Timari]

Har du prøvd NHDs råd?

mvh

hva slags råd tenker du på?

[frosken]

Dette er dessverre ikke uvanlig praksis i Oslo. De privatpraktiserende terapeutene står for en stor andel av langtidsbehandlingen av ikke-psykotiske pasienter.

Kanskje du skal forsøke å komme i gang med å finne en privatpraktiserende terapeut i stedetfor å krangle med DPS som sannsynligvis uansett vil gi deg et svært begrenset tilbud?

Det har vært skrevet en del her på forum før om hva som er de beste fremgangsmåter for å finne en terapeut. Mange har erfart at en god løsning er å skrive et brev som er relativt personlig mht hva du trenger hjelp til og motivasjon for behandling, og så sende det til ganske mange av navnene på listen. Da vil du etterhvert få svar fra noen (ikke alle svarer noe som helst på henvendelsen), og forhåpentligvis vil du bli kontaktet av noen som kan gi deg et godt tilbud.

Lykke til!

[PieLill]

hva slags råd tenker du på?

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=2142017

mvh

[Gjest Det lurer jeg også på]

Første gangen jeg gikk til behandling poliklinisk på DPS,så var jeg der i 1år, men jeg ble skrevet ut da jeg var innlagt for 1gang og skrevet inn på poliklinikken igjen etter sykehusoppholdet og var der i 1år til.

Så fikk jeg beskjed at dem ikke hadde kapasitet lengre pga det var så stor pågang av andre folk som trengte mer hjelp enn meg. Jeg ble da henvist til kommunehelsetjenesten og privatpsykolog...

Ble igjen 1år senere innskrevet på poliklinikken igjen som hadde meg der i 1/2år, og skrev meg ut igjen fordi jeg var for frisk til å være der. Fikk beskjed om å få privatpraktiskerende psykolog...

Har også snakket med en annen dame som også gikk til behandling på DPS. Hun hadde aldri fått beskjed om å slutte der,og hadde gått der i 8år på samme poliklinikk....

Hvorfor så stor forskjell?

Jeg tror dessverre at psykiatrien har ikke nok kapasitet til å ta i mot alle pasientene,så det er nok derfor dem henviser til privatpraktiserende psykologer og psykiatere i stedet for

[Gjest zuuul]

jeg får behandling på et dps i trondheim. aldri blitt truet med utkastelse. heller omvendt, truet med å miste trygda om jeg slutter. Virker som om de fleste som er innlagt på dps her er her i årevis, inn og ut.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Forutsatt at din beskrivelse er korrekt, har jeg følgende kommentar:

Svaret fra DPSet er på grensen til rent tøv.

Først gir de deg et tilbud (dermed mener de at du trenger behandling), så blir behandleren langstidssykemeldt og du får langt fra det du skulle ha (og som de må ha ment at du trengte), og dernest sier de at du har fått det du skulle ha (og vel så det). Dette gir ingen mening for meg.

Til ditt spørsmål i oversskriften: Dette er uvesentlig. Behandlingstiden skal være så lang som den må være for at tilbudet til deg skal være forsvarlig.