Svimmelhet

[ink1365380698]

Er en 43 år gammel gift tobarnsmor (15/10) år som i de siste 11 årene har lidd av energimangel, svimmelhet og fordøyelsesbesvær.

Bortsett fra å være en engstelig person,(redd sykdom) og en svak balansenerve (langvarig sjøgang ved båtreiser og vannseng etc), var jeg i god fysisk form inntil mitt siste svangerskap.

Hadde alle ni månedene mye kvalme og vondt i magen, samt veldig liten energi. Ble noe bedre etter fødselen, men da yngstemann var fem måneder ble jeg plutselig og akutt "svimmel."

Setter svimmelhet i anførselstegn da det ikke dreier seg om å være fysisk ustø, men mer som et stigende trykk i hodet, med unntak av noen få raske svimmelhetsanfall som jeg kommer tilbake til.

Flimring og tretthet i øynene, og ellers mange ekle, vekslende symptomer fra hodet og mage som jeg ikke engang greier å beskrive, har fulgt meg siden høsten 1994, men varierende i styrke. Første tiden var det ledsaget av periodevis sjøgang , men jeg har ikke hatt det de siste årene. Husker også at jeg var veldig stiv i nakken. (vanskelig å vri hodet for å rygge med bil o.l), og er fortsatt stiv i mellom skulderbladene og nakken om ikke så ille som i begynnelsen. Energitapet har vedvart alle disse årene, i tillegg til mye kvalme og vondt i øvre del av magen.

Reisesyken utviklet seg til å gjelde alt... fra ridning som jeg drev med til bilkjøring.

Så ridning, båter, fly, og tog har jeg kuttet ut, mens jeg tok opp igjen bilkjøring etter de første månedene. Blir fortsatt forferdlig ør av det, en ørhet som sitter i lenge etterpå etter lange kjøreturer. Men her også i noe variende grad. Kan ha bedre perioder.

Var og blir fortsatt veldig svimmel ved anstregelse/når jeg går turer o.l. Når jeg til slutt må sette meg, sviver alt rundt inne i hodet. Dette har resultert i at jeg har måttet innstille gåturer i fjellet og skiturer som jeg før var veldig glad i.

De første fem årene var jeg helt arbeidsufør, men har de siste fem årene 60% stilling i min egen klesbutikk. Så ting er blitt bedre, men det går på grunn av sterk vilje og stahet. -- I tillegg har jeg selvsagt barn og hus å ta meg av.

Så som du skjønner har alt dette ikke vært lett å takle, og min allerede utviklede sykdomsangst har ikke gjort det lettere.

Har vært gjennom mange prøver og undersøkelser. Hjernesvulst var og er min største skrekk!!!. Har tatt CT av hodet i 1995 og 2001 med negativt resultat. Gatrosskopi i 1994/1997 og 2002. Coloskopi i 1994 alt med neg. resultat. Ultralyd av mage, nyrer i 1994/1995. Ultralyd av urinveier og nyrer i 1997, samt ultralyd av mage(galle, buksp.kj, hovedpulsåre i 2004. Også disse med negativt resultat. Tok EEG i 1996?/1997 som slo ut litt ved hyperventilering.(da ble jeg fryktelig svimmel!!) Ellers normal. Var også i denne perioden hos nevrolig uten at de kunne gi meg noen fysike svar på min tilstand.

På grunn av pusteproblemer nå i vinter har jeg tatt bilde av lunger og hjerte, samt ultralyd av hjerte, og hvilende EKG. Legen fant det ikke nødvendig med EKG m/belastning. Jeg tenkte kanskje svakt hjerte, som jeg før aldri hadde undersøkt, kunne være årsak til min svimmelhet ved belastning/min tretthet og siste vinters pustevansker, men hjertespesialisten trodde ikke mine plager hadde noe med hjertet å gjøre .

Hadde også en periode sist sommer da jeg ikke greide å svelge og var da hos øre/nese hals spesiellist...-men fant ikke noe.... I tillegg har jeg tatt utallige blodprøver hos fastlegen som det aldri har vært noe galt med. Eneste har vært litt lavt blodlager. Ferritin har variert fra 15 til 38.

Dette var en lang utredning (men jeg kunne sikkert skrevet en bok-**) om min tilstand, og som du sikkert skjønner har min diagnose havnet i den store "sekken" psykosomatikse plager. Generalisert angst og sykdomsangst.

Jeg vet jo også at jeg ikke kunne ha "levd" i alle disse 11 årene, hvis alt jeg sliter og har slitt med skulle ha vært farlig. Men det utelukker jo ikke at jeg kan ikke kan få noe farlig....jeg som andre.

Og mine vandte plager kan jeg leve med slik som de er nå.

Bortsett fra de første årenes undersøkelser, er det bare når det oppstår noe nytt jeg blir livende redd og oppsøker spesialister. Legger til at nesten alle mine undersøkelser er gjort på Volvat medisinke senter, og jeg således har kostet det selv.

Alt ovenfor har jeg fortalt som bakgrunn for følgende spørsmål....

Jeg er som sagt ovenfor vant til en slags svimmelhet og trykk i hodet. Dette kommer sigende på, og er der mer og mindre bestandig....men jeg har i det siste året vært noe bedre av dette og vært sjeleglad for det.!!--- Men i dag fikk jeg uten forvarsel et plutselig svimmelhetsanfall.... virket som en "vibrerende/dirrende følese i hodet og øynene" .... Måtte sette meg ned..og så var det plutselig over (en del sekunder som virket som en evighet).... Jeg ble selvsagt engstelig, men følelsen var bare i hodet.-- Sjekket at alt virket som det skulle...øyeblikkelig etterpå, men ingen nummenhet,talevansker eller ustøhet. Sjekket sidesyn med fingrene og kunne finne nesen min med tomlene....gå på en strek etc,

Men som den engstelige person jeg desverre er, er jeg nå blitt livredd for hjernesvulst igjen...mitt gamle spøkelse.!! Hadde et lignende anfall for fem år siden..men da kom det rett etter at jeg hadde stilt inn et flimrende TV.--- og jeg tenkte det var grunnen... Men det var det eneste av alle mine "ekle" hodesymtomer som kan sammenlignes med dette som skjedde i dag. En annen gang for noen år siden våknet jeg opp om natten med at det smalt i hodet mitt..... Ellers så har det som sagt ikke vært så mye slike plutselige anfall.... bare stigende --- ille nok,ja veldig ille, men jeg er blitt vant til det.

Bruker vival (med måte) mot min anspenthet og angst, som legen mener er grunnen til min tilstand. Og de hjelper vanligvis, men ikke i dag. Har vært ullen i hodet siden "anfallet"...noe som sannligvis skyldes redselen?--

Har vært endel deprimert i det siste -sovet dårlig de siste nettene, og var også deppa i dag før dette hendte.(Har ikke vært så veldig deprimert disse årene --har hatt mest kroppslige plager, men det kan jo skyldes underliggende depresjon )...Men altså deprimert i det siste, og etter dagens hendelse går jeg i tillegg med en vond klump inni meg....

er så redd dette var et lite epileptisk anfall og at det vil komme flere....Men trøster meg med at det ikke var noen rystninger i armer og ben....

Har jeg noen grunn til engstelse, eller kan slike ting ske uten at det betyr noe som helst???? Eller bør jeg komme meg i en MR trommel???

Ps. tåler ikke serotinin i antidepressiva, så vival er en erstatning for det i samråd med min lege.

Legger til at min mor hadde lignende symptomer i mange år, så det er tydelig en arvelig tendens her, men hun husket ikke om hun hadde slike plutselige anfall som jeg fikk i dag......

Håper på hurtig svar så dette ikke ødelegger sommeren for meg --iallefall ikke unødvendig-- og jeg kan ta det med i den store sekken av psykosomatiske plager??....

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Det er viktig at du har en åpen dialog med fastlegen din. høres ut som du er grundig utredet. Dersom en MR av hodet vil berolige deg, så er dette noe å vurdere. Forøvrig høres ikke svimmelheten din ut som noe "farlig". Mye har vært skrevet om ulie typer svimmelhet her i DOL; prøv å les litt. mye av plagene dine kan være forenlig med utbrenthet. Eventuelt en langtids-reaksjon etter en virus-infeksjon der du ikke har tatt nok hensyn, kanskje legen din burde ta noen spesielle prøver på dette. Etterom noen av plagene kommer ved anstrengelser er det kanskje rimelig å ta en belastnings-EKG. men legen din må vurdere om dette er riktig. Noen blir bare urolig av for mange undersøkelser. Synes forøvrig du kan prøve fysioterapi for nakken; gjerne med spesielle øvelser som kalles McKenzie. Psykomotorisk fysioterapi kan også virke. Ellers finnes det mange typer antidepressiva. Noen tåler det også bra dersom dosen trappes veldig langsomt opp.