Svimmelhet igjen.... tillegg til nederestående innlegg

[ink1365380698]

Etter en heller søvnløs/urlig natt våknet jeg i dag grytidlig, og den vonde følelsen om gårdsdagens svimmelhetsanfall bare seig innover meg. Er helt på gråten inni meg. Og med et slikt press i hodet jeg pleier å ha når jeg er på det verste. Hoster og brekker meg av redsel, og spenner magen. Så det er i grunnen ikke så rart at jeg har fordøyelsesproblemer!!...

Ville egentlig bare tilføye at alle mine undersøkelser har vært en enorm belastning.--- så også de to siste turene til volvat nå i mai--- hvor jeg fikk undersøkt lunger, hjerte og ultral.av galle.... Men jeg har presset det i gjennom for å få det bedre etterpå. For å slippe å våkne hver morgen i redsel for at noe alvorlig feiler meg.

Så nå hadde jeg håpet på en angstfri sommer, men så måtte dette svimmelhetsanfallet velte det hele, og jeg er verre enn verst.

Angående redsel for undersøkelser så har hodeundersøkelsene vært de verste....da svulst som sagt har vært det store maretittet... så MR er har jeg rett og slett unngått av redsel for at de skulle finne noe. Har liksom trøstet meg med at CT ville fortalt det, hvis noe var veldig galt.

Men nå er det 3 år siden den siste CT av hodet...men jeg har også respekt for røntgenstrålene..så jeg håper jeg greier å bearbeide meg selv slik at jeg slipper enda en belastende undersøkelse...som i seg selv gir meg angst.

Innrømmer at jeg er kommet i en vond sirkel, der jeg liksom kun stoler på fakta, ikke på gjetninger fra fastlegen hvis du skjønner hva jeg mener. Derfor alle Volvat turene. Men det hjelper jo å prate med legen om det også.... men desverre er det lang ventetid...så derfor forsøker jeg i min desperajon Dr Online.

Kunne gårdsdagens svimmehetsanfall ha noe med drypp å gjøre?? Eventuellt innsnevrede blodårer i hodet? Er redd for drypp/slag og hjernsvulst?? Blodtrykk og kolesterol er Ok...og så har jeg heldigvis aldri vært røyker.

Nå vet jeg at jeg fremstiller meg selv som en håpløs hypokonder. Og det er det jeg blitt, men hva er egentlig høna og hva er egget.... Når man har så mange rare, udifinerbare symptomer, er det vel ikke så rart man blir engstelig.

Angsten for sykdom er selvsagt mindre når jeg har sjekket noe med negativt resultat. Men symptomene blir jeg ikke kvitt. Men da kan jeg leve med dem.....hvis jeg bare slipper denne redselen for at det er noe farlig, mener jeg.

Var forøvrig til psykolog i 1995---og 1997 uten at de hjalp meg.....

Vil til slutt nevne at jeg er ingen hysterisk overnervøs person utad. Er en mester til å skjule hva jeg føler. Og prater kun om dette til helsepersonell og til min mor som har hatt lignenede plager. Plager ikke mann og barn med dette. Ungene vet bare at jeg er plaget av svimmelhet, og derfor ikke er så aktiv i skog og mark, reiser m.m. De vet ingen ting om mine sykehusundersøkelser, da jeg er veldig redd for å oveføre min angst til dem. De har heldigvis vært veldig friske, slik at jeg gudsjelov har sluppet å være livredd for dem også.

Fremstår nok (utrolig men sant) utad som en vellykket forretningskvinne, som har greid å opparbeide min egen business med hell.-- jeg prater som sagt minst mulig om dette....kun de nærmeste som vet.

Nå skal jeg presse meg på jobb, og smile til mine kunder. Og i kveld til min familie... mens jeg gråter sårt innvendig....i dødsangst..

Håper som sagt på hurtig svar... Også fra leserne, hvis det er noen som kjenner seg igjen....

[Sivan1365380703]

Hei,

Når jeg leste det du har skrevet kjenner jeg meg mye igjen i det du sier. jeg har også vært plaget av svimmelhet, og legene sier det kommer fra en stiv nakke. det kan til tider være vanskelig å tro at man kan ha så mye plager pga en stiv nakke og derfor har jeg fryktet det verste. jeg har ikke blitt så grundig sjekket som deg og har ikke hatt disse plagene så lenge, men man blir engstelig! Jeg føler at en lang periode med sykdom i nærmeste familie har gjort meg veldig engstelig, ikke bare for meg selv, men at noe skal skje med de jeg er glad i.

plagene mine startet igrunn i Italia for litt over to år siden, hvor jeg fikk problemer med magen. disse problemene har vedvart, men blitt atskillig mye bedre etter mange runder hos homeopat og akupunktør. disse mageproblemene gjorde at jeg ble engstelig hver gang jeg skulle dra et sted(redd jeg plutselig måtte på do). det var etter dette at jeg fikk problemer med rygg, nakke og svimmelhet. man utsetter kroppen for mye stress når man går og engster seg hele tiden og derfor har jeg veldig anspente muskler..

jeg er 26 år, har aldri røkt og vært frisk hele livet før dette. har vært aktiv i idrett,noe jeg ikke greier per i dag. blir veldig sliten i bena og føler det er vanskelig å fokusere (omgivelsene hopper) når jeg går.

Jeg vil råde deg til å prøve akupunktur! jeg har fått utrolig mye hjelp av det, kan også hjelpe mot angst og depresjoner. det koster penger, men vel verdt å prøve!

[petriks]

Du har det nok ikke bra, nei. Har lest innlegget ditt og der nevner du flere ganger angst/redsel. Har du tenkt på at du kanskje har det som kalles panikkangst, eller generalisert angst?? I tilfelle så fins det gode medisiner som du ikke blir avhengig av og som kanskje vil hjelpe deg så du får en bra hverdag. Ta det opp med fastlegen din. Jeg pleier å si at slikt kan skj for både leg og lærd. Vel, dette var vare en ide fra min side..... :-)

Lykke til!

Mvh

[ink1365380698]

Du har det nok ikke bra, nei. Har lest innlegget ditt og der nevner du flere ganger angst/redsel. Har du tenkt på at du kanskje har det som kalles panikkangst, eller generalisert angst?? I tilfelle så fins det gode medisiner som du ikke blir avhengig av og som kanskje vil hjelpe deg så du får en bra hverdag. Ta det opp med fastlegen din. Jeg pleier å si at slikt kan skj for både leg og lærd. Vel, dette var vare en ide fra min side..... :-)

Lykke til!

Mvh

Hei hei, og takk for råd...

Jeg har prøvd antideppressiva, men tåler ikke serotinin.... så derfor må jeg klare med med vival...desverre.....dette er i samråd med min lege.

Ellers så har jeg spørsmål til andre som er/har vært i samme situasjon..... Kan man få slike svimmelhetsanfall (som virker som det dirrer gjennom hodet) av angst eller rett og slett som en reaksjon/avreagering på langvaring muskelspenning og engstelse....

Takknemlig for svar....

[ink1365380698]

Hei,

Når jeg leste det du har skrevet kjenner jeg meg mye igjen i det du sier. jeg har også vært plaget av svimmelhet, og legene sier det kommer fra en stiv nakke. det kan til tider være vanskelig å tro at man kan ha så mye plager pga en stiv nakke og derfor har jeg fryktet det verste. jeg har ikke blitt så grundig sjekket som deg og har ikke hatt disse plagene så lenge, men man blir engstelig! Jeg føler at en lang periode med sykdom i nærmeste familie har gjort meg veldig engstelig, ikke bare for meg selv, men at noe skal skje med de jeg er glad i.

plagene mine startet igrunn i Italia for litt over to år siden, hvor jeg fikk problemer med magen. disse problemene har vedvart, men blitt atskillig mye bedre etter mange runder hos homeopat og akupunktør. disse mageproblemene gjorde at jeg ble engstelig hver gang jeg skulle dra et sted(redd jeg plutselig måtte på do). det var etter dette at jeg fikk problemer med rygg, nakke og svimmelhet. man utsetter kroppen for mye stress når man går og engster seg hele tiden og derfor har jeg veldig anspente muskler..

jeg er 26 år, har aldri røkt og vært frisk hele livet før dette. har vært aktiv i idrett,noe jeg ikke greier per i dag. blir veldig sliten i bena og føler det er vanskelig å fokusere (omgivelsene hopper) når jeg går.

Jeg vil råde deg til å prøve akupunktur! jeg har fått utrolig mye hjelp av det, kan også hjelpe mot angst og depresjoner. det koster penger, men vel verdt å prøve!

hei hei, og takk for svar på mitt innlegg.

Jeg har prøvd akupunktur uten hell-- desverre, for det er mange som har fått hjelp av dette.

Kan det virke som om du får svimmelheten kastet på deg? (nesten som et ekkelt anfall, eller er det der hele tiden??

Greier du å beskrive hvordan det føles for deg??-- takknemlig for svar.....

[petriks]

hei hei, og takk for svar på mitt innlegg.

Jeg har prøvd akupunktur uten hell-- desverre, for det er mange som har fått hjelp av dette.

Kan det virke som om du får svimmelheten kastet på deg? (nesten som et ekkelt anfall, eller er det der hele tiden??

Greier du å beskrive hvordan det føles for deg??-- takknemlig for svar.....

Angsten har mange "ansikter". Den kan være der vedvarende, du kan få plutselig hjertebank, svimmelhet, pustebesvær, skjelving m.m.m. Jeg skjønner ikke det med serotonin i medisin? Serotonin er vel noe en har (skal ha) og medisinen hjelper til å få økt bl.a. serotoninballansen....

Mvh

[ink1365380698]

Angsten har mange "ansikter". Den kan være der vedvarende, du kan få plutselig hjertebank, svimmelhet, pustebesvær, skjelving m.m.m. Jeg skjønner ikke det med serotonin i medisin? Serotonin er vel noe en har (skal ha) og medisinen hjelper til å få økt bl.a. serotoninballansen....

Mvh

Hei igjen Petriks....Takk for svar....

Jeg får det som er av bivirknnger av antidepressiva, ... Prøvde de nye såkalte "lykkepillene" som kom på 90 tallet (som er basert på serotinin---etter som jeg har forstått det), og ble jeg mer og mindre sengeliggende i 4 uker... og ingen bedring-bare verre.. Kunne kanskje ha prøvd lenger, men når jeg avsluttet fikk jeg i tillegg 3 uker med abstinenssymptomer....Selv etter langvarig og sakte avslutning..Fikk lyn gjennom hodet og merkelige symptomer fra magen etc....Dette har skjedd 2 ganger(prøvde et annet merke et år senere), og det kan ikke være tilfeldig. En psykiater jeg hadde litt kontakt med på den tiden fortalte meg at dette nok kom av serotininen?? Varte ca 3 uker hver gang. Nå er jeg også veldig var for medisiner, for nesten hangover av paraset.... Bruker derfor minst mulig av det meste. Men jeg har sett på nært hold mennesker som har fått et helt nytt liv ved å bruker medisiner. Så jeg skulle virkelig ønske at det også kunne ha en like positiv virkning på meg......

[petriks]

Hei igjen Petriks....Takk for svar....

Jeg får det som er av bivirknnger av antidepressiva, ... Prøvde de nye såkalte "lykkepillene" som kom på 90 tallet (som er basert på serotinin---etter som jeg har forstått det), og ble jeg mer og mindre sengeliggende i 4 uker... og ingen bedring-bare verre.. Kunne kanskje ha prøvd lenger, men når jeg avsluttet fikk jeg i tillegg 3 uker med abstinenssymptomer....Selv etter langvarig og sakte avslutning..Fikk lyn gjennom hodet og merkelige symptomer fra magen etc....Dette har skjedd 2 ganger(prøvde et annet merke et år senere), og det kan ikke være tilfeldig. En psykiater jeg hadde litt kontakt med på den tiden fortalte meg at dette nok kom av serotininen?? Varte ca 3 uker hver gang. Nå er jeg også veldig var for medisiner, for nesten hangover av paraset.... Bruker derfor minst mulig av det meste. Men jeg har sett på nært hold mennesker som har fått et helt nytt liv ved å bruker medisiner. Så jeg skulle virkelig ønske at det også kunne ha en like positiv virkning på meg......

Det er synd at noen får større bivirkninger enn andre. Selv har jeg sluttet med en liten dose Anafranil som jeg har brukt ett år nå, og de siste dagene har jeg hatt noe som ligner "støt", spesielt når jeg reiser meg. Men da jeg vet at det ikke er farlig, og angsten er foreløpig borte, så bryr jeg meg ikke noe særlig om det, antar det forsvinner sakte men sikkert. Nok om det. Men det fins jo mange typer SSRI, og kanskje ett av disse kunne vært noe for deg. Men det krever jo prøving og feiling, noe som ikke er så lett. I alle fall, håper du har god kontakt med din fastlege, så finner dere nok ut av hva som er best for DEG. Lykke til!

Mvh

[Bugge1365380662]

Du sier du fremstiller deg som en håpløs hypokonder,men det er du ikke. Du er et menneske som lider,og dette må ta enormt mye energi og gjøre deg veldig sliten. Du har nok mange hypokondriske trekk,men det betyr ikke at du er håpløs,hysterisk.m. mer. Selv er jeg ikke hypokonder,men har hatt opp igjennom tidene så mange diffuse plager at jeg har blitt trodd av primærleger at jeg var det. Da leste jeg bøkene til en som heter Ingvar wilhelmsen,og som har hjulpet veldig mange mennesker med denne lidelsen.Denne terapeuten bor i Bergen og har mye kunnskap om emnet.Anbefales.Det er jo slik at en sjelden blir redd hvis en ikke kjenner på et eller annet symptom.Problemet er at det gjør de fleste av oss i løpet av uken opptil flere ganger vil jeg tro. Tolkningen og tanken rundt symptomet blir forskjellen for en med helseangst.Jeg liker å bruke det ordet,for hypokonder er et slikt ord som er feilbrukt og latterliggjort slik at til og med primærleger av og til gir inntrykk av å ikke vite skikkelig hva det er. Wilhelmsen har en setning som han bruker som et utgangspunkt for behandlingen sin."Livet er et usikkert prosjekt."Jeg tror det var slik det lød. Det er en viktig læresetning for livet.

Jeg forstår du lider veldig,men i stedenfor å bruke masse energi på undersøkelser av symptomer,ville jeg søkt hjelp med noen som jobber med mennesker med helseangst.Kanskje en psykiater,for der kunne du fått mer kunnskap om hvilke kroppslige symptomer som skal taes på alvor.Og hvilke som folk flest stadig kjenner på.Selv et menneske med helseangst kan jo bli syk på lik linje som andre mennesker.Det er jo ikke slik at målet er å slutte å lytte til sin egen kropp.

Det positive for deg,er at mange mennesker som har lidd i mange år,sier at de har fått et mye bedre og angsfritt liv på mye kortere tid enn de i sine villeste fantasier ville drømt om på forhånd,når de bare kom til rett behandler.

Kanskje du kan ta deg en tur på biblioteket.Der fant jeg bøkene han har skrevet.Også en god bokhandler har dem.Med beste hilsen fra bugge.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Kanskje bør du ha en sykmelding igjen, for å minske totalstresset i livet ditt. Forøvrig er det godt mulig at en ny psykolog vil kunne hjelpe deg. Ekte hypokonder er man kun dersom man er misfornøyd med at undersøkelser ikke avslører sykdom. Fint om du kunne diskutere med fastlegen din om du ikke burde prøve andre medisiner enn Vival for angsten din; Vival kan øke angsten på sikt.

[ink1365380698]

Du sier du fremstiller deg som en håpløs hypokonder,men det er du ikke. Du er et menneske som lider,og dette må ta enormt mye energi og gjøre deg veldig sliten. Du har nok mange hypokondriske trekk,men det betyr ikke at du er håpløs,hysterisk.m. mer. Selv er jeg ikke hypokonder,men har hatt opp igjennom tidene så mange diffuse plager at jeg har blitt trodd av primærleger at jeg var det. Da leste jeg bøkene til en som heter Ingvar wilhelmsen,og som har hjulpet veldig mange mennesker med denne lidelsen.Denne terapeuten bor i Bergen og har mye kunnskap om emnet.Anbefales.Det er jo slik at en sjelden blir redd hvis en ikke kjenner på et eller annet symptom.Problemet er at det gjør de fleste av oss i løpet av uken opptil flere ganger vil jeg tro. Tolkningen og tanken rundt symptomet blir forskjellen for en med helseangst.Jeg liker å bruke det ordet,for hypokonder er et slikt ord som er feilbrukt og latterliggjort slik at til og med primærleger av og til gir inntrykk av å ikke vite skikkelig hva det er. Wilhelmsen har en setning som han bruker som et utgangspunkt for behandlingen sin."Livet er et usikkert prosjekt."Jeg tror det var slik det lød. Det er en viktig læresetning for livet.

Jeg forstår du lider veldig,men i stedenfor å bruke masse energi på undersøkelser av symptomer,ville jeg søkt hjelp med noen som jobber med mennesker med helseangst.Kanskje en psykiater,for der kunne du fått mer kunnskap om hvilke kroppslige symptomer som skal taes på alvor.Og hvilke som folk flest stadig kjenner på.Selv et menneske med helseangst kan jo bli syk på lik linje som andre mennesker.Det er jo ikke slik at målet er å slutte å lytte til sin egen kropp.

Det positive for deg,er at mange mennesker som har lidd i mange år,sier at de har fått et mye bedre og angsfritt liv på mye kortere tid enn de i sine villeste fantasier ville drømt om på forhånd,når de bare kom til rett behandler.

Kanskje du kan ta deg en tur på biblioteket.Der fant jeg bøkene han har skrevet.Også en god bokhandler har dem.Med beste hilsen fra bugge.

Hei og takk for svar Bugge....

Jeg bruker vanligvis også ordet helseangst... istedet for hypokonder som er et mer belastet ord,...liksom de som i gamle dager fikk seg en psykisk knekk...i dag "møter veggen"

Takk for rådet med boken til Wilhelmsen... Husker du hva boken heter?

Jeg skal oppom bokhandekl/biblioteket og høre hva de har der....av overnevnte forfatter.

Kan jeg spørre om hva slags difuse plager du har hatt??--- Er det også mye hodeplager/slapphet?, og har du kommet det ut av det uten bruk av medisiner??

Har også pratet med psykolog, men har kanskje ikke truffet den rette!! --- Virker som du har vært heldigere i så måte....

Nå tror jeg nok alle disse diffuse plagene som sikkert flere enn jeg og du sliter med

kan ha sin årsak i en eller annen ubalanse i kroppen/signalstoffer i hjernen etc??

Ikke bare psykisk...!!skjønt "bare" er ikke det rette ordet her...det er jeg blitt smertelig klar over... men det er allikevel det som ofte blir brukt....også av helsepersonell.

Selv hadde jeg ikke nevneverdige psykiske problemer før jeg ble slått ut av alle disse diffuse, men allikevel så "ulevelige" hodeplagene. Men etter å ha gått å følt på dem i årevis ,og fått livet forringet av alt man ikke orker/kalrer, men har lyst til å være med på, blir man jo ikke akkurat opplagt!!! Alt er tungt....og depresjonen kommer snikende, således angsten for hva det kan være...hva som er galt i kroppen....

Men det behøver jo selvsagt ikke å være noe farlig, det er jo jeg et levende bevis på etter 11 år.

Men som alle andre levende individer kan jo også jeg bli alvorlig syk..

Og mitt akutte svimmelhetsanfall som var foranledning til mitt Dr online besøk, er slike ting som gjør meg livredd... vet at det kan være "ingen ting", men også at det kan være veldig alvorlig.... Så da forsvinner min ellers så rasjonelle tankegang.... spinner meg inn i det negative.... og det er vel her jeg trenger hjelp til bearbeidelse.... istedet for å gå å vente på neste anfall... slik jeg gjør.

For jeg er forhåpendtligvis ikke den eneste som har opplevd slike "illebefinneder"som jeg kaller det...uten at det har vært noe farlig og grunn til engstelse.

Men tilbake til hva som kan ha årsak i psyke og evt. annen ubalanse!!...

Tror f. eks ikke reisesyken min er grunnet i noe psykisk... Jeg er ikke redd for å kjøre bil, ta båt, tog,fly kjøre heis/rulletrapp, eller ri for den saks skyld. Det er heller lystbetont fordi jeg er/var veldig glad i å reise og oppleve ting. Men som sagt blir jeg allikevel fryktelig elendig i hodet av det...

Men kanskje er jeg blitt overfølsom for det meste. Pleier å si at jeg er "liksom skrudd opp" ---føler alt....sterkt lys f.eks fra lysrør gjør meg helt ør, likeens å se på levende lys, bål, bølgende vann etc--- Alt dette gjør meg veldig svimmel og uvel.... men det er jo ikke noe jeg er redd for i..så jeg tror heller på at jeg har en veldig følsom balansenerve fremfor at dette er psykisk betinget...eller hva er andres erfaring?? --- kan det være et utslag av angst/underliggende depresjon??

Akkjasan, men jeg lever nå med mine plager, man blir jo vant til kroniske plager heldigvis, så bare jeg slipper å være livende redd for at det skal være noe farlig, kan jeg greie mye ubehag....selv om det er tungt.

Men som du sier er det veldig viktig å kunne skille på hvilke av de mange ulike symptomer som er noe å være redd for... og derfor skal jeg følge ditt råd å låne/kjøpe overnevnte anbefalte bok som jeg også innledet dette innlegget med..

Hører fortsatt gjerne fra Bugge/petriks/sivan igjen, og også fra andre som har/har hatt lignenede plager.... det er gjensidig terapi å utveksle erfaringer og følelsen at vi er flere i samme båt.

[Bugge1365380662]

Hei og takk for svar Bugge....

Jeg bruker vanligvis også ordet helseangst... istedet for hypokonder som er et mer belastet ord,...liksom de som i gamle dager fikk seg en psykisk knekk...i dag "møter veggen"

Takk for rådet med boken til Wilhelmsen... Husker du hva boken heter?

Jeg skal oppom bokhandekl/biblioteket og høre hva de har der....av overnevnte forfatter.

Kan jeg spørre om hva slags difuse plager du har hatt??--- Er det også mye hodeplager/slapphet?, og har du kommet det ut av det uten bruk av medisiner??

Har også pratet med psykolog, men har kanskje ikke truffet den rette!! --- Virker som du har vært heldigere i så måte....

Nå tror jeg nok alle disse diffuse plagene som sikkert flere enn jeg og du sliter med

kan ha sin årsak i en eller annen ubalanse i kroppen/signalstoffer i hjernen etc??

Ikke bare psykisk...!!skjønt "bare" er ikke det rette ordet her...det er jeg blitt smertelig klar over... men det er allikevel det som ofte blir brukt....også av helsepersonell.

Selv hadde jeg ikke nevneverdige psykiske problemer før jeg ble slått ut av alle disse diffuse, men allikevel så "ulevelige" hodeplagene. Men etter å ha gått å følt på dem i årevis ,og fått livet forringet av alt man ikke orker/kalrer, men har lyst til å være med på, blir man jo ikke akkurat opplagt!!! Alt er tungt....og depresjonen kommer snikende, således angsten for hva det kan være...hva som er galt i kroppen....

Men det behøver jo selvsagt ikke å være noe farlig, det er jo jeg et levende bevis på etter 11 år.

Men som alle andre levende individer kan jo også jeg bli alvorlig syk..

Og mitt akutte svimmelhetsanfall som var foranledning til mitt Dr online besøk, er slike ting som gjør meg livredd... vet at det kan være "ingen ting", men også at det kan være veldig alvorlig.... Så da forsvinner min ellers så rasjonelle tankegang.... spinner meg inn i det negative.... og det er vel her jeg trenger hjelp til bearbeidelse.... istedet for å gå å vente på neste anfall... slik jeg gjør.

For jeg er forhåpendtligvis ikke den eneste som har opplevd slike "illebefinneder"som jeg kaller det...uten at det har vært noe farlig og grunn til engstelse.

Men tilbake til hva som kan ha årsak i psyke og evt. annen ubalanse!!...

Tror f. eks ikke reisesyken min er grunnet i noe psykisk... Jeg er ikke redd for å kjøre bil, ta båt, tog,fly kjøre heis/rulletrapp, eller ri for den saks skyld. Det er heller lystbetont fordi jeg er/var veldig glad i å reise og oppleve ting. Men som sagt blir jeg allikevel fryktelig elendig i hodet av det...

Men kanskje er jeg blitt overfølsom for det meste. Pleier å si at jeg er "liksom skrudd opp" ---føler alt....sterkt lys f.eks fra lysrør gjør meg helt ør, likeens å se på levende lys, bål, bølgende vann etc--- Alt dette gjør meg veldig svimmel og uvel.... men det er jo ikke noe jeg er redd for i..så jeg tror heller på at jeg har en veldig følsom balansenerve fremfor at dette er psykisk betinget...eller hva er andres erfaring?? --- kan det være et utslag av angst/underliggende depresjon??

Akkjasan, men jeg lever nå med mine plager, man blir jo vant til kroniske plager heldigvis, så bare jeg slipper å være livende redd for at det skal være noe farlig, kan jeg greie mye ubehag....selv om det er tungt.

Men som du sier er det veldig viktig å kunne skille på hvilke av de mange ulike symptomer som er noe å være redd for... og derfor skal jeg følge ditt råd å låne/kjøpe overnevnte anbefalte bok som jeg også innledet dette innlegget med..

Hører fortsatt gjerne fra Bugge/petriks/sivan igjen, og også fra andre som har/har hatt lignenede plager.... det er gjensidig terapi å utveksle erfaringer og følelsen at vi er flere i samme båt.

hei igjen! når det gjelder angst,er det min erfaring at det kan føre til veldig mange forskjellige symptomer,som magesmerter,diare,forstoppelse,hodepine,svimmelhet,pustebesvær,kvalme,spiseforsturrelser og mye mer.Ofte trenger en ikke å ha kontakt med den bakenforliggende angsten,og enda mindre kontakt med de konfliktene som ligger bak angsten.

Ellers opplevde jeg vel egentlig ikke at plagene mine var diffuse,men så lenge en lege ikke ser noe på røntgen eller blodprøver er det liksom termen.Nå har jeg vel egentlig fått diagnose på mange av plagene mine,men jeg gikk ikke rundt og var redd for at de var farlige for meg. Jeg har migrene,trigeminusnevralgi,hyperakusis og kronisk bekkenleddsyndrom.Ellers en del kroppslige plager som er knyttet til et sensibelt nervesystem,eller er knyttet til psykosomatiske reaksjoner som angst og depresjon.

Kanskje du kunne byttet ut vivalen med sobril eller xanor.De er ikke så vanedannende.

Husker dessverre ikke hva boken heter,men de klarer nok å hjelpe deg på biblioteket.Men rådet mitt er at du søker hjelp med noen som tar hele deg på alvor.Det er katastrofetenkningen rundt kroppslige symptomer jeg først ville startet og jobbe med.Lykke til,og vennlig hilsen fra bugge.